Indikatorrapporten

Status for oppnåelse av bærekraftsmålene

De 17 bærekraftsmålene, vedtatt av FNs medlemsland i 2015, er sammensatt av 169 delmål som adresserer globale utfordringer innen miljø, økonomi og sosial utvikling. Bærekraftsmålene ble vedtatt i en felles arbeidsplan for utviklingen mot 2030.

Hvordan måler vi avstanden til bærekraftsmålene?

For å kunne måle nivå og utvikling frem mot 2030 har det blitt utarbeidet et indikatorrammeverk knyttet til bærekraftmålene der hvert delmål har én eller flere tilhørende indikatorer. En del av indikatorene har ikke en etablert metodikk enda, eller måles ikke regelmessig i mange land. Les mer om dette i fjorårets indikatorrapport. Når det gjelder nivå og utvikling i Norge, har SSB nylig sammenstilt resultater for over 60 målbare indikatorer for bærekraftsmålene. Se oversikten på SSB sine nettsider her.

Det legges også ned mye arbeid internasjonalt for å utvikle løsninger for bærekraftig utvikling og implementering av bærekraftsmålene. The Sustainable Development Report er en av flere årlige rapporter som måler denne utviklingen, blant annet gjennom SDG-indeksen og SDG dashboards. Rapporten publiseres av Bertelsmann Stiftung, en tysk ikke-partisk, privat stiftelse, og The Sustainable Development Solutions Network (SDSN), drevet i regi av FNs generalsekretær. Figur 8.4a illustrerer status og utvikling for de 17 bærekraftsmålene for Norge med bakgrunn i Sustainable Development Report 2020.

Figur 8.4a Bærekraftsmålene. Status og trend for Norge 2020.

Kilde: Sachs, J. m. fl. 2020. The Sustainable Development Goals and COVID-19. Sustainable Development Report 2020. Cambridge: Cambridge University Press.

Basert på data fra tilhørende indikatorer blir hvert bærekraftsmål klassifisert med en grønn, gul, oransje eller rød status, avhengig av avstand til måloppnåelse. Samme metode blir brukt for å måle utviklingen. Vi ser her nærmere på de tre bærekraftsmålene der Norge har størst utfordringer, nummer 2, 12 og 13.

Norge har store utfordringer knyttet til tre bærekraftsmål

Bærekraftsmål 2 er blant annet relatert til matsikkerhet, ernæring og et bærekraftig jordbruk. Høy BMI i befolkningen og dårlige resultater knyttet til Trophic level og Sustainable Nitrogen Management Index (SNMI) gjør at Norge kommer dårlig ut på denne målingen. Trophic level måler energiintensiteten i kostholdet og reflekterer mengden planter relativt til dyr i kostholdet til befolkningen. SNMI kombinerer to effektivitetsmål i avlingsproduksjon, effektiv bruk av nitrogen og arealbruk. Samlet sett ser vi en moderat forbedring over tid knyttet til bærekraftsmål 2 i Norge, men en negativ eller stagnerende utvikling for de nevnte indikatorene der vi skårer dårlig i dag.

Bærekraftsmål 12 handler om å sikre bærekraftige konsum- og produksjonsmønstre. Her skårer Norge svakt på alle indikatorer, særlig på dem som omhandler elektronisk avfall, kommunalt avfall (inkludert husholdningsavfall) som ikke resirkuleres eller komposteres, og utslipp av svoveldioksid og nitrogen ved import. Tilstrekkelig lange tidsserier for å få frem trendene er dessverre ikke tilgjengelig for dette bærekraftmålet.

Til slutt viser The Sustainable Development Report 2020 at Norge har store utfordringer knyttet til bærekraftsmål 13, å bekjempe klimaendringer og dets ringvirkninger. Bakgrunnen for dette er høye utslipp av karbondioksid knyttet til energiproduksjon, ved import og ved eksport av fossilt drivstoff. Videre ser vi at endringen som må til for å oppnå tilstrekkelig lave utslipp, er for svak og at trenden er stagnerende.

Flere positive målinger for Norge det siste året

Sammenlignet med status i fjorårets rapport, viser The Sustainable Development Report 2020 positive endringer for Norge relatert til bærekraftsmål 9 (innovasjon og infrastruktur) og 16 (fred og rettferdighet), som begge har endret status fra oransje til gul. Positive endringer ser vi også for bærekraftsmål 17 (samarbeid for å nå målene) som har endret status fra gul i 2019 til grønn i 2020. Samtidig er de norske resultatene svakere for bærekraftsmål 6 (rent vann og gode sanitærforhold), som var klassifisert som gul i fjor, men oransje i år. Trenden, som i fjor viste en moderat forbedring, er i år stagnerende.

Les mer om profilen til Norge og de andre OECD-landene på nettsidene til Sustainable Development Report 2020.

FoU-statistikken som en del av indikatorrammeverket

Statistikken for forskning og utvikling (FoU) er en del av indikatorrammeverket som måler nivå og utvikling for bærekraftsmålene. FoU-statistikken blir brukt til to av indikatorene (9.5.1 og 9.5.2) for bærekraftsmål 9 som omhandler industri, innovasjon og infrastruktur. Vi tar en nærmere titt på disse indikatorene.

Figur 8.4b og 8.4c viser verdier for Indikator 9.5.1 FoU-utgifter som andel av BNP og Indikator 9.5.2 Forskerårsverk per million innbyggere for Norge i tillegg til tilhørende internasjonale mål vedtatt under UN Statistical Commission i 2016.

FoU-utgiftene som andel av BNP i Norge er betydelig lavere enn det internasjonale målet på 3,28 prosent. I perioden 2001–2018 har FoU-utgiftene i Norge økt, men de siste tre årene har utgiftene vært på et relativt stabilt nivå, like over 2 prosent av BNP.

Figur 8.4b Bærekraftsindikator 9.5.1 FoU-utgifter som andel av BNP. 2001–2018.

Kilde: NIFU og SSB, FoU-statistikk.

Videre ser vi av Figur 8.4c at forskerårsverk per million innbyggere i Norge også har steget jevnt de siste årene. Her nærmer vi oss nå det internasjonale målet på 6 845 forskerårsverk per million innbyggere (6 464 i Norge i 2018).

Figur 8.4c Bærekraftsindikator 9.5.2 Forskerårsverk per million innbyggere. 2001–2018.

Kilde: OECD Main Science and Technology Indicators (2020).

Forsker vi på områder som bringer oss nærmere måloppnåelse?

I tillegg til å måle to av indikatorene for bærekraftsmål 9, kan FoU-statistikken også gi oss innsikt i hvordan forskning på andre måter bidrar til at vi når bærekraftsmålene. Forskningen kan være med på å utvikle nye bærekraftige løsninger og å bringe frem ny kunnskap. Så – hva forsker vi på i Norge?

Kartleggingen av ressursinnsatsen til FoU innenfor tematiske forskningsområder avdekker ikke hvorvidt institusjonenes forskning bidrar til å løse bærekraftsmålene, men legger likevel vekt på flere av de samme temaene som problematiseres i FNs bærekraftsmål. Av den grunn er de interessante å se i sammenheng.

67 milliarder kroner ble brukt til FoU i Norge i 2017.[1] Nesten halvparten (omtrent 30 milliarder) ble brukt innenfor de 10 tematiske forskningsområdene. Vi ser nærmere på noen av disse og hvordan de relateres til bærekraftsmålene.

Energiforskning er særlig relevant for å nå bærekraftsmål 12 og 13. Forskningen på området utgjorde 15 prosent av norsk FoU-aktivitet i 2017, og næringslivet sto for den største delen av innsatsen (65,4 prosent). Forskning på fornybar energi, energieffektivisering og -omlegging har vokst de siste årene, samtidig som petroleumsforskningen har gått noe ned.

Miljøforskning berører flere av bærekraftsmålene, og i Norge utgjorde forskningsområdet om lag seks prosent av norsk FoU-aktivitet i 2017. Driftsutgiftene til miljøforskning har vokst de siste årene, hovedsakelig i universitets- og høgskolesektoren og næringslivet.

Klimaforskningen, særlig relevant for bærekraftsmål 13, utgjorde 4,6 prosent av nasjonal FoU-aktivitet i Norge i 2017. Universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren sto for den største delen av innsatsen. Forskningen er særlig rettet mot klima og klimatilpasninger, mens mindre midler har blitt brukt på klimateknologi og annen utslippsreduksjon og CO2-håndtering, to områder som er særlig relevante for å nå bærekraftsmål 12 og 13.

Landbruksforskning er blant annet relevant for bærekraftsmål 2, 12 og 15. Forskningsområdet utgjorde 2,6 prosent av nasjonal FoU-aktivitet i 2017, der størstedelen av innsatsen var rettet mot matrelatert landbruksforskning (primærproduksjon av mat og næringsmidler/foredling av mat).

Forskningsområdene fiskeri, havbruk og marin berører særlig bærekraftsmål 14 og utgjorde til sammen om lag 8,5 prosent av nasjonal FoU-aktivitet i 2017. Teknologi og utstyr er det største området innenfor fiskeriforskning målt i driftsutgifter. Innenfor havbruk er helse og sykdom, fôr, fôrressurser og ernæring, produksjonsbiologi, teknologi og utstyr de største underområdene. Innen marinforskning er det klart største underområdet marine økosystemer, fulgt av økosystempåvirkning.

Les mer om kartleggingen av de tematiske forskningsområdene i NIFU-rapporten Ressursinnsatsen til FoU innenfor tematiske områder i 2017 (Rørstad m.fl. 2019).

 

[1] Målt i driftsutgifter til FoU. For næringslivet inkluderer dette foretak med 5+ ansatte.