Indikatorrapporten

Bærekraftsmålene

Innsats gjennom Forskningsrådet rettet mot FNs bærekraftsmål

Bærekraftsmålene og Agenda 2030

Agenda 2030 er en arbeidsplan for bærekraftig utvikling som bygger på FNs 17 bærekraftsmål (Sustainable Development Goals, SDG) sammensatt av 169 delmål. Arbeidsplanen adresserer globale utfordringer som fattigdom, klimaendringer, fred og rettferdighet, ulikhet og miljøødeleggelse. Målene skal nås innen 2030. Hvert delmål har en eller flere tilhørende indikatorer som gjør det mulig å måle dagens nivå og utviklingen. De 244 indikatorene utgjør indikatorrammeverket UN Global Indicator List.

Indikatorrammeverket – et verktøy for å måle bærekraftsmålene

UN Global Indicator List er et rammeverk med 244 indikatorer for måling, oppfølging og prioritering av arbeidet mot Agenda 2030. Hver indikator er kategorisert (tier I, II eller III) etter hvorvidt en internasjonal metodikk er etablert, standarder er tilgjengelig og om data produseres regelmessig for en viss andel av landene.[1] Indikatorrammeverket blir blant annet brukt til å lage SDG Index og SDG Dashboards for FN sine medlemsland.[2]

En av fire delmål kan ikke måles

Indikatorrammeverket er under stadig utvikling. Per 2018 har en fjerdedel av delmålene ingen indikatorer med internasjonalt etablerte metoder og standarder. [3] Flere av indikatorene som ikke måles per i dag, er heller ikke statistiske indikatorer på nasjonalt nivå. Det at vi mangler informasjon om en så stor del av indikatorene, og at flere delmål derfor har få eller ingen tilhørende indikatorer som kan måles, skaper usikkerhet knyttet til resultatene.

SDG 3 (god helse), SDG 4 (god utdanning) og SDG 9 (innovasjon og infrastruktur) er bærekraftsmålene med størst andel delmål som er dekket av en eller flere indikatorer. Flere av de andre bærekraftsmålene måles med indikatorer som dekker mye færre tilhørende delmål. Eksempel på dette er SDG 10 (mindre ulikhet), SDG 11 (bærekraftige byer og samfunn), SDG 12 (ansvarlig forbruk og produksjon), SDG 13 (stoppe klimaendringene), SDG 14 (liv under vann) og SDG 15 (liv på land).

Få målbare indikatorer for de største utfordringene

SSB har utarbeidet en oversikt over hvilke indikatorer fra UN Global Indicator List det finnes tall for Norge i FNs SDG indikatordatabase (per juli 2017). Se figur 8.2a. Det viser seg at bærekraftsmålene der både Norge og OECD-landene generelt kommer dårlig ut, enten når det gjelder nivå, trend eller begge deler, også er de bærekraftsmålene der målbare indikatorer dekker færrest delmål. For å kunne måle utviklingen bedre, er det nødvendig å utvikle metoder for å måle en større andel av delmålene.

Figur 8.2a Indikatorer med tall for Norge i FNs SDG indikatordatabase

Kilde: FN-sambandet (2019) og SSB (2018). Fullstendig liste over alle indikatorene, hvilke det finnes Norske data for i FNs SDG indikatordatabase og hvilke delmål som er klassifisert som tier III finnes i notatet Indikatorer til FNs Bærekraftsmål (SSB, 2018).

Utviklingen målt i EU- og OECD-sammenheng

EU har også et indikatorrammeverk, EU SDG Indicator List, som brukes til å måle framgang knyttet til bærekraftsmålene i EU-sammenheng. Dette rammeverket består av vesentlig færre indikatorer, inntil seks stykker per bærekraftsmål (noen indikatorer brukes for flere mål), og hver indikator må være målbar for å kunne inkluderes i rammeverket. Data fra EU SDG Indicator List er tilgjengelig i Eurostats database.

OEDC har i flere år målt avstanden til bærekraftsmålene med fokus på OECD-landene. Den nyeste rapporten, Measuring Distance to the SDG Targets 2019, ble publisert i mai 2019. Arbeidet baserer seg på indikatorrammeverket UN Global Indicator List, og det brukes data fra FN sin database og OECDs egen database. I tillegg til å måle hvor langt OECD-landene har kommet med å nå målene, ser rapporten også på hvordan hvert enkelt land skårer når det gjelder tiltak mot klimaendringer i politikk, strategier og planlegging.

Avstand til bærekraftsmålene

Dette avsnittet ser nærmere på avstanden til bærekraftsmålene for OECD-landene, med særlig vekt på Norge og barometerlandene, med bakgrunn i UN Global Indicator List.

Økende ulikhet og negativ utvikling relatert til klimaendringene i mange OECD-land

OECD-landene gjør det generelt bedre enn resten av verden på bærekraftsmålene direkte relatert til fattigdom (SDG 1), helse (SDG 3), rent vann (SDG 6) og ren energi (SDG 7). De samme landene har gjerne store utfordringer knyttet til ansvarlig forbruk og produksjon (SDG 12), stoppe klimaendringene (SDG 13), liv under vann (SDG 14), liv på land (SDG 15) og utrydde sult (SDG 2). Bakgrunnen for utfordringene knyttet til SDG 2 er hovedsakelig svake resultater på indikatorer som måler bærekraftig og energiintensivt jordbruk (målt ved Sustainable Nitrogen Management) og bærekraftig kosthold blant befolkningen (målt ved Human Trophic Level, HTL) i tillegg til overvekt (BMI ≥ 30). Videre er det en tendens til økende ulikheter i de fleste OEDC-land, eksempelvis relatert til inntektsgapet mellom de fattigste og de rikeste, og inntektsgapet mellom kjønn.

De siste årene, har svært mange OECD-landene vist en negativ utvikling eller ingen bedring relatert til å stoppe klimaendringene (SDG 13) og liv under vann (SDG 14). I tillegg opplever flere land en negativ utvikling eller stagnering når det gjelder ulikheter, eksempelvis i form av inntekt (SDG 10).

Barometerlandene gjør det bra – men fortsatt en lang vei å gå

Barometerlandene inkluderer Norge og de andre nordiske landene i tillegg til Østerrike og Nederland. De er alle blant landene som kommer best ut i SDG indeksen for 2019. Likevel har de alle en lang vei å gå for å nå alle bærekraftsmålene innen 2030, og de står ovenfor flere av de samme utfordringene som resten av OECD-landende. Se fullstendige profiler for Norge, Danmark, Sverige, Finland, Nederland og Østerrike.[4]

Nederland, Østerrike og landene i Norden har store utfordringer knyttet til ansvarlig forbruk og produksjon (SDG 12). Norge har også utfordringer knyttet til SDG 2 (utrydde sult), blant annet på grunn av svake verdier på indikatorer for bærekraftig jordbruk og kosthold. På tross av et lite bærekraftig kosthold (HTL) har nivået bedret seg i Norge og andre nordiske land parallelt med annen utvikling som høyere BNP og høyere forventet levealder, hovedsakelig grunnet politikk som fremmer et sunnere kosthold som i større grad er plantebasert (Bonhommeau, 2013).

Både Norge, Sverige, Finland og Østerrike har store utfordringer knyttet til å stoppe klimaendringene (SDG 13). Av disse landene er det bare Sverige og Finland som kan vise til en moderat forbedring de siste årene, mens de andre har stagnert (Norge) eller hatt negativ utvikling.

Norge vil ikke nå seks av sytten bærekraftsmål med dagens utvikling

I likhet med flere andre OECD-land, har Norge og resten av Norden, Nederland og Østerrike allerede oppnådd SDG 1 (utrydde fattigdom). Norge har også oppnådd bærekraftsmålene relatert til god helse (SDG 3), likestilling mellom kjønnene (SDG 5), ren energi for alle (SDG 7) og mindre ulikhet (SDG 10). Figur 8.2b illustrerer status og trend for Norge for hvert av de 17 bærekraftsmålene.

SDG-trendene for Norge viser at vi ligger an til å nå 10 av 17 bærekraftsmål innen 2030. Trenden for fem av målene viser kun en moderat forbedring, men ikke tilstrekkelig for å nå 2030-målene. Dette gjelder sult (SDG 2), rent vann (SG 6), innovasjon og infrastruktur (SDG 9), bærekraftige byer og samfunn (SDG 11) og liv under vann (SDG 14).

Figur 8.2b Status og trend for Norge for de 17 bærekraftsmålene.

Kilde: Sachs m. fl. (2019)

Bærekraftsmålene og forskning

Regjeringen har bestemt at FNs bærekraftsmål skal legges til grunn for arbeidet med regionale, nasjonale og globale utfordringer i Norge, også innenfor forskning. Forskningen berører bærekraftsmålene på flere måter, både direkte og indirekte. Direkte gjennom konkrete mål som omhandler FoU-innsats og forskerrekruttering, og indirekte gjennom å bidra til at nye bærekraftige løsninger utvikles og gjennom å bringe frem ny kunnskap som grunnlag for riktige avgjørelser og prioriteringer.

Missionorienterte satsinger: Et svar på dagens utfordringer?

FoU-innsats og forskerrekruttering påvirker bærekraftsmålene direkte

Bærekraftsmål 9 Innovasjon og infrastruktur handler eksplisitt om FoU-innsats og forskerrekruttering gjennom delmål 9.5:

Styrke vitenskapelig forskning, oppgradere næringslivssektorenes teknologiske evne og kapasitet i alle land, særlig utviklingsland, herunder og innen 2030 ved å stimulere til innovasjon og ved en betydelig økning i antall ansatte innenfor forsknings- og utviklingsvirksomhet per million innbyggere, samt ved å øke bevilgningene til offentlig og privat forskning og utvikling

Indikator 9.5.1 FoU-utgifter som andel av BNP og 9.5.2 Antall forskere per million innbyggere, er to konkrete mål relatert til forskning. Begge disse indikatorene måles i Norge, se tabell 8.2a.

Tabell 8.2a Verdier for indikator 9.5.1 og 9.5.2. 2017. Internasjonale mål vedtatt under UN Statistical Commission, mars 2016.

Indikator

Norge

OECD gjennomsnitt

Internasjonalt mål

9.5.1 FoU-utgifter som andel av BNP

2,11 %

2,16 %

3,28 %

9.5.2 Antall forskere per million innbyggere

6 512,6

3 809,6

6 845,3

Kilde: OECD (2019)

Som vi har sett i kapittel 2 er FoU-utgifter som andel av BNP i Norge relativt likt gjennomsnittet for OECD-landene, men betydelig under det internasjonale målet. Antall forskere per million innbyggere ligger på et noe lavere nivå i Norge sammenlignet med målet.

Forsker vi på områder som bringer oss nærmere måloppnåelse?

Forskningen bidrar også indirekte til at vi når bærekraftsmålene gjennom å utvikle nye bærekraftige løsninger og bringe frem ny kunnskap. I den sammenheng er det aktuelt å se nærmere på hvilke tema det forskes på i Norge.

67 milliarder kroner ble brukt til FoU i Norge i 2017.[5] Nesten halvparten (omtrent 30 milliarder) ble brukt innenfor 10 tematiske forskningsområder som alle er forankret i regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Forskningsområdene omfatter energi, klima, miljø, landbruk, fiskeri, havbruk, marin, maritim, velferd og utdanning. 

Figur 8.2c gir en oversikt over utvalgte bærekraftsmål der Norge står ovenfor flere utfordringer knyttet til 2030-målene og tilhørende (målbare) indikatorer vi skårer dårlig på.[6] Videre illustrerer figuren de tematiske forskningsområdene fra langtidsplanen som berører disse utfordringene. Merk at listen over forskningsområder ikke er utfyllende. De 10 tematiske forskningsområdene er på et relativt overordnet nivå, og oversikten gir ikke svar på om forskningsinnsatsen i Norge er direkte relatert til en gitt indikator. Driftsutgifter til hvert tematisk forskningsområde fordelt på sektor i 2017 er omtalt i Indikatorrapporten 2019, kapittel 1.1.

Figur 8.2c Forskningsområder relatert til bærekraftsutfordringer i Norge.

Kilde: Sachs m. fl. (2019) og NIFU

Svak grønn utvikling

Energiforskning er særlig relevant for å nå bærekraftsmål 12 og 13. Forskningen på området utgjør 15 prosent av norsk FoU-aktivitet, og næringslivet står for den største delen av innsatsen (65,4 prosent). Forskning på fornybar energi, energieffektivisering og -omlegging har vokst de siste årene, samtidig som petroleumsforskningen har gått ned noe. Les mer om energiforskning i Norge og barometerlandene i kapittel 2.4.

Miljøforskning er et bredt temaområde som berører flere av bærekraftsmålene der Norge har store utfordringer. Det innebærer blant annet forskning på arealbruk og arealendringer, naturmangfold og økosystemer. Temaområde utgjør om lag seks prosent av norsk FoU-aktivitet. Driftsutgiftene til FoU har vokst de siste årene, hovedsakelig grunnet universitets- og høgskolesektoren og næringslivet.

Klimaforskning utgjør 4,6 prosent av nasjonal FoU-aktivitet. Universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren står for den største delen av innsatsen. Størst del av driftsutgiftene til FoU innenfor klimaforskning er rettet mot klima og klimatilpasninger. Mindre midler blir brukt på klimateknologi og annen utslippsreduksjon og CO2-håndtering, to områder som er særlig relevante for å nå bærekraftsmål 12 og 13.

Liv på land og i vann

Landbruksforskningen utgjør 2,6 prosent av nasjonal FoU-aktivitet. Ressursene har blitt betydelig redusert fra forrige rapportering (fra 2,4 milliarder kroner i 2015 til 1,7 milliarder kroner i 2017). Om lag 70 prosent av ressursene innen landbruk, brukes på matrelatert landbruksforskning (primærproduksjon av mat og næringsmiddel/foredling av mat). Landbruksforskning er blant annet relevant for å nå bærekraftsmål 2, 12 og 15.

Fiskeri, havbruk og marin berører særlig bærekraftsmål 14, liv under vann. Forskningsområdet utgjør om lag 8,5 prosent av nasjonal FoU-aktivitet. Innen fiskeri står næringslivet og instituttsektoren for det aller meste av innsatsen, og det største underområdet er teknologi og utstyr. Næringslivet står for over halvparten av innsatsen innen havbruksforskning. Helse og sykdom, fôr, fôrressurser og ernæring, produksjonsbiologi i tillegg til teknologi og utstyr er de største underområdene innen havbruk målt i driftsutgifter til FoU. FoU-ressursene til havbruk har økt kraftig de siste årene. Marin FoU utgjør 2,9 prosent av nasjonal FoU-aktivitet, der instituttsektoren står for over 60 prosent av innsatsen. Marine økosystemer er det klart største underområdet målt i driftsutgifter til marin FoU (en tredjedel), fulgt av økosystempåvirkning (16 prosent).

Nedgang i velferdsforskningen

Velferdsforskning berører mellom annet bærekraftsmål 9. innovasjon og infrastruktur gjennom kjønnsbalanse innenfor bestemte yrkesgrupper. Etter en økning i driftsutgifter til FoU i perioden 2007 til 2013, ligger driftsutgiftene til FoU innenfor velferd nå på et lavere nivå i 2017 (målt i faste priser) sammenlignet med 2013-nivået. UoH-sektoren står for den største delen av innsatsen. Det største underområdet målt i driftsutgifter er velferdstjenester (offentlige og private). Underområdene som er nærmere relatert til bærekraftsmål 9 og utfordringene knyttet til kjønnsbalanse, utgjør hver for seg en mindre del av driftsutgiftene. 

Komplekse utfordringer krever samarbeid og partnerskap

Arbeidet for en bærekraftig utvikling byr på sammensatte og komplekse utfordringer. De tre dimensjonene av bærekraftig utvikling (miljø og klima, sosiale forhold og økonomi), og hvordan de alle påvirker hverandre, illustrerer dette. Bærekraftig utvikling innenfor alle de tre dimensjonene krever en bedre fordeling av ressursene våre samtidig som belastningen på miljøet balanseres med forbruket og økonomien.

Figur 8.2d Illustrasjon av de tre dimensjonene av bærekraftsmålene.

imagev84ve.png

For å lykkes med å oppnå bærekraftig utvikling kreves det samarbeid mellom næringslivet, myndigheter og sivilsamfunnet. Behovet for helhetlig, koordinert planlegging og samarbeid på tvers av fag og sektorer kommer tydelig frem gjennom bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene. I den sammenheng fremhever OECD også et generelt behov for å videreutvikle forsknings- og innovasjonspolitikken, den må være mer proaktiv, responsiv og direkte rettet mot utfordringene fra bærekraftsmålene (OECD 2018). Videre vil næringsliv, politikk og forsknings- og utviklingsarbeid, og ikke minst samarbeid mellom disse, spiller sentrale roller i arbeidet.

Kan missions bringe det videre?

Helhetlige, tydelige og kraftfulle satsinger, gjerne kalt missions, blir omtalt som viktige for å lykkes med en bærekraftig utvikling. Norge skal bidra til å utvikle kunnskap og løsninger som fremmer bærekraftige løsninger nasjonalt og globalt. I den sammenheng vil det være hensiktsmessig med satsinger (eller missions) innen områder der Norge allerede har komparative fortrinn for så å koble dette til verdiskapingsmuligheter. Et eksempel kan være innen innenfor fornybar energi og mer spesifikt utslippsfrie båter. Slike missions vil bety store satsinger på tvers av fag og sektorer, næringsliv, forskning og forvaltning. 

Gjennom FoU-finansiering, utvikling av virkemiddelapparatet i offentlig sektor, næringslivets innsats og internasjonalt samarbeid, kan Norge bidra til en nærings- og samfunnsutvikling som støtter opp om bærekraft og grønn konkurransekraft. Les mer om hvordan Forskningsrådet ser for seg å kunne forbedre norsk innovasjonspolitikk for å bidra til dette arbeidet her.

Eksempel på større satsinger og samarbeid

Forskningsrådet tildelte nylig 50 millioner kroner til fem prosjekt som arbeider med bærekraftig innovasjon innen teknologi og grønne løsninger, og som alle svarer på FNs bærekraftsmål 12 Ansvarlig forbruk og produksjon. Les mer om prosjektene her. Et annet eksempel er Vinnova i Sverige, som også fokuserer på å implementere bærekraftsmålene i forskningen.

Universitetene i Norge arbeider også med å implementere bærekraftsmålene i deres arbeid, både innen forskning, undervisning, egen drift og formidling av relevant kunnskap til myndighetene. I den sammenheng ble en nasjonal komite for Agenda 2030 i universitetssektoren dannet i 2018. Les mer om dette i Finansdepartementet og Utenriksdepartementets årlige rapport om implementeringen av Agenda 2030 for bærekraftig utvikling, One year closer 2019.

 

[1] Indikatorrammeverket er et kontinuerlig utviklingsarbeid der utvalg og formuleringer forandres etter hvert som ny kunnskap kommer til (i tillegg til planlagte revideringer av rammeverket i 2020 og 2025).

[2] SDG Index er en rangering av landene basert på de 17 bærekraftsmålene der hvert mål er vektet likt. SDG Dashboards illustrerer avstand til hvert enkelt mål. SDG Trend Dashboards gir en indikasjon på hvorvidt utviklingen knyttet til ulike indikatorer for hvert enkelt mål er i tråd med nødvendig utvikling for å oppnå målet innen 2030.

[3] Kategorisert som tier III – «Ingen internasjonalt etablerte metoder eller standarder er ennå tilgjengelige for indikatoren, men metodikk/standarder blir (eller vil bli) utviklet eller testet» (SSB, 2018).

[4] I tillegg til å presentere overordnet nivå og trend for de 17 bærekraftsmålene gjennom SDG Dashboard og SDG Trend Dashboard, presenteres også nivå og trend for alle indikatorene som legges til grunn for denne målingen.

[5] Målt i driftsutgifter til FoU. For næringslivet inkluderer dette foretak med 5+ ansatte.

[6] Dette gjelder målbare indikatorer. Vi mangler mulighet til kvantifisering på en del indikatorer, noe som gjør det utfordrende å vite hvordan vi ligger an i forhold til 2030-målene. Det pågår et kontinuerlig arbeid med å gjøre flere indikatorer målbare.