Indikatorrapporten

Samlet FoU-innsats

I 2019 ble det i Norge brukt nær 77 milliarder kroner på forskning og utviklingsarbeid (FoU). Dette innebærer en økning i FoU-utgiftene på 4 milliarder kroner fra 2018. Justert for lønns- og prisstigning tilsvarer dette en vekst på drøyt 2 prosent fra 2018, samme realvekst som fra 2017, se tabell 1.1a.

I kapitlet fremstilles FoU innenfor næringslivet for foretak med minimum ti sysselsatte. Annethvert år kartlegges FoU-aktiviteten også i bedrifter med fem–ni sysselsatte. Deres FoU-kostnader utgjorde i overkant av 3 milliarder kroner i 2019. I sektorkapitlet om næringslivet fremstilles hovedtall også for de minste foretakenes FoU-aktivitet.

Tabell 1.1a FoU-utgifter i Norge etter sektor. Andel av total FoU og realvekst i faste 2015-priser. 2017–2019.

  2017 2018 2019 Andel av total FoU
2019 (%)
Realvekst1
2018–2019 (%)
Gj.sn. årlig
realvekst1
2017–2019 (%) 
Næringslivet 31 990 32 748 35 408 46 4,6 1,9
Universitets- og høgskolesektoren 23 322 25 201 26 335 34 1,1 3,0
    herav helseforetak
    m/univ.sykehusfunksjon
3 455 3 636 3 756 5 -0,1 1,0
Instituttsektoren 13 864 14 828 15 088 20 -1,6 1,1
    herav øvrige helseforetak og
    private, ideelle sykehus
922 967 1 050 1 8,6 3,4
Totalt 69 176 72 777 76 830 100 2,1 2,1

1 Foretak med minst 10 sysselsatte.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

OECDs definisjon av FoU

Næringslivet hadde sterkest vekst i 2019

Veksten fra 2018 til 2019 varierer mellom de FoU-utførende sektorene. Næringslivet økte mest med en realvekst i FoU-utgiftene på nærmere 5 prosent, etterfulgt av universitets- og høgskolesektoren med en vekst på 1 prosent, mens instituttsektoren hadde en liten realnedgang på nærmere 2 prosent. Nedgangen i instituttsektoren var først og fremst knyttet til lavere kapitalutgifter.

Figur 1.1a Totale FoU-utgifter etter sektor for utførelse.1 2009–2019. Faste 2015-priser.

imagejnirg.png

1 Foretak med minst 10 sysselsatte.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Figur 1.1a viser realveksten i norsk FoU de siste 10 årene. FoU-aktiviteten i næringslivet og universitets- og høgskolesektoren har vokst mest. I 2018 var veksten i universitets- og høgskolesektoren høyest, mens næringslivet altså hadde høyest vekst i 2019.

Fram til 2013/2014 var utviklingen ikke så ulik i de FoU-utførende sektorene. Instituttsektoren har ikke hatt en tilsvarende vekst som de andre sektorene, men i år med store kapitalinvesteringer har veksten ligget høyere. Helseforetakenes FoU-aktivitet inngår i FoU-statistisk sammenheng i henholdsvis universitets- og høgskolesektoren (universitetssykehusene) og instituttsektoren (øvrige sykehus), se nærmere om sektorinndelingen i faktaboksen under. Utviklingen i helseforetakene har vært jevn, med noe høyere vekst i 2015, men lite realvekst etter dette. I 2019 var det gruppen av øvrige helseforetak som hadde den sterkeste veksten, mens det var nullvekst ved universitetssykehusene.

Nasjonal sektorinndeling i FoU-statistikken

Instituttsektorens FoU-aktivitet for første gang under 20 prosent

Fordelingen av FoU-aktiviteten mellom sektorene har endret seg over tid. Dersom vi går helt tilbake til 1979, som vist i figur 1.1b, ser vi at instituttsektoren var den største FoU-utførende sektoren. Fra slutten av 1990-tallet har universitets- og høgskolesektoren gått forbi instituttsektoren, og i 2019 sto lærestedene og universitetssykehusene samlet for over en tredjedel av norsk FoU, mens instituttsektoren for første gang sto for under 20 prosent. Noe av forklaringen er at flere forskningsinstitutter er slått sammen med enheter i universitets- og høgskolesektoren; Arbeidsforskningsinstituttet AFI, Velferdsforskningsinstituttet NOVA, By- og regionforskningsinstituttet NIBR og Forbruksforskningsinstituttet SIFO har de senere årene blitt del av OsloMet. Det samlede volumet av aktiviteten i instituttsektoren er imidlertid mer eller mindre konstant over tid, slik at den relative nedgangen først og fremst skyldes at de andre sektorene har vokst.

Næringslivets andel har økt i det lange tidsrommet figuren viser, men har de senere år ligget på om lag 46 prosent av Norges totale FoU-utgifter. Sammenlignet med andre land er FoU-aktiviteten i norsk næringsliv lav, noe som har sin bakgrunn i næringsstrukturen og en stor andel små og mellomstore bedrifter. Merk at sektorinndelingen er annerledes når vi gjør internasjonale sammenligninger, se kapittel 2.1; næringslivsrettede institutter regnes som del av foretakssektoren, og offentlig rettede institutter inngår i offentlig sektor.

Figur 1.1b Totale FoU-utgifter etter sektor for utførelse.1 2005–2018.

image911eb.png

1 Foretak med minst 10 sysselsatte.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

FoU-utgifter etter utgiftsart

Utgiftsarter i FoU

Lønn utgjør mesteparten av FoU-utgiftene

Det er utgiftene til å lønne forskere og teknisk/administrativt støttepersonale som utgjør mesteparten av FoU-utgiftene. Lønnsandelen inkluderer sosiale utgifter, og til sammen har disse utgiftene ligget stabilt på i overkant av 60 prosent siden 2009. På begynnelsen av 2000-tallet lå lønnsutgiftenes andel av total FoU et par prosentpoeng lavere. Den nest største utgiftsarten er andre driftsutgifter som utgjør om lag en tredjedel av FoU-utgiftene de senere årene. Hva som inngår her, varierer noe mellom sektorer, fagområder og næringer, les nærmere om utgiftsartene i faktaboksen over.

Kapitalutgiftene omfatter både utstyr og bygg. Slike investeringer varierer naturlig mellom år, og samlet sett har de ligget mellom 6 og 8 prosent i årene figur 1.1c viser. Mens instituttsektoren hadde store investeringer knyttet til bygging av et nytt forskningsskip i 2018, var kapitalutgiftene lavere i 2019. Siden 2017 er det universitets- og høgskolesektoren som har hatt de høyeste kapitalutgiftene til FoU. Sektoren har de senere årene blant annet hatt store utgifter til bygg i forbindelse med sammenslåingen av NMBU og Norges veterinærhøgskole på Ås. Næringslivet og særlig industrien har hatt noe høyere kapitalutgifter i 2018 og 2019 enn årene før, mesteparten knyttet til maskiner og vitenskapelig utstyr. Les mer om de ulike sektorenes utgiftsarter i sektorkapitlene.

Figur 1.1c Totale FoU-utgifter i Norge etter utgiftstype. 2019.

imageubfik.png

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

FoU-utgifter som andel av BNP

FoU-andel av BNP er en mye brukt indikator

FoU-andelen av BNP er en mye brukt indikator som gir et overordnet bilde av hvor mye et land satser på FoU. Indikatoren er enkel å forstå og formidle og har i forskningspolitikken vært brukt til å tallfeste FoU-innsatsen. I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2018–2019 (Meld. St. 4 (2018–2019)) har regjeringen bekreftet at det norske målet for FoU-innsatsen som andel av BNP er på 3 prosent av BNP. Indikatoren er imidlertid avhengig både av nivået på FoU-aktiviteten og utviklingen i et lands økonomi. I dårlige økonomiske tider skal det lavere FoU-utgifter til for at FoU-andelen av BNP ligger høyt. Det så vi blant annet under finanskrisen i 2009, se figur 1.1d.

Norges FoU-andel av BNP har ligget over 2 prosent siden 2016, og i 2019 utgjorde andelen 2,15 prosent. I 2017 og 2018 var det realvekst i BNP på mellom 4 og 5 prosent, mens det var en liten realnedgang i BNP i 2019. For FoU-utgiftene var det sterk realvekst i 2015 og 2017 (hhv. 9 og 7 prosent), mens nivået var langt lavere i 2016, 2018 og 2019, på 2 til 3 prosent. For 2019 resulterte altså realnedgangen i BNP og en liten realvekst i FoU-utgiftene til den høyeste FoU-andelen av BNP noensinne for Norge.

Figur 1.1d Norges totale FoU-utgifter som andel av BNP etter sektor og utviklingen i BNP. 1999–2019.¹

imagej50fk.png

1 Foreløpige tall for BNP 2018 og 2019. Foretak med minst 10 sysselsatte i næringslivet.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Finansiering av samlet FoU

Offentlige kilder finansierer nesten halvparten av norsk FoU

I 2019 finansierte offentlige kilder FoU-aktivitet for nærmere 36 milliarder kroner, tilsvarende 47 prosent av total FoU i Norge. Næringslivet er den nest største finansieringskilden og bidrar med 31 milliarder kroner, og det meste (27 milliarder kroner) går til FoU i egen sektor (foretak med minst 10 sysselsatte). Utenlandske kilder er også en viktig finansieringskilde for norsk FoU og bidrar med over 6 milliarder kroner. Her er også mesteparten rettet mot næringslivet. 4 milliarder av næringslivets FoU finansieres av utenlandske kilder, av disse stammer mesteparten (3,4 milliarder kroner) fra utenlandske foretak i eget konsern. Andre nasjonale kilder finansierer totalt 3,6 milliarder kroner. Her inngår SkatteFUNN i næringslivet og ulike fond. Se faktaboksen for en nærmere definisjon av hva som inngår i de ulike finansieringskildene og sektorkapitlene for en nærmere analyse av finansieringsstrømmene.

FoU-virksomhetens finansieringskilder

Tabell 1.1b Totale FoU-utgifter etter sektor for utførelse og finansieringskilde. 2019.

Sektor for utførelse Totalt Nær-ings-livet Offentlige kilder Andre kilder³ Utlandet
Totalt Dep., fylker, komm.¹ Forsk-nings-rådet² Totalt Herav EU-komm.
Næringslivet4 35408 27900 1498 711 787 1992 4018 307
Universitets- og høgskolesektoren 26335 618 23618 19711 3907 1090 1009 678
   herav univ.sykehus 3756 115 3332 3045 287 261 48 26
Instituttsektoren 15088 2532 10760 7018 3742 504 1292 517
   herav øvrige sykehus 1050 41 958 939 19 50 2 1
Totalt 76831 31050 35876 27440 8436 3586 6319 1502

¹ Omfatter tilskudd fra Innovasjon Norge.

² Tallene bygger på oppgaver fra utførende enheter. Dette vil avvike fra bevilgende myndigheter. Avviket er klart størst for næringslivet. Dette skyldes først og fremst to forhold; a) midlene fra Forskningsrådet er fordelt på kontraktspartnere og ikke på de enkelte samarbeidspartnere i et prosjekt, som kan være i ulike sektorer, b) utførende enheter kan i rapporteringen ha problemer med å spesifisere hvor midlene stammer fra og kan underrapportere offentlige midler.

³ Omfatter private gaver, fond, egne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet.

4 Foretak med minst 10 sysselsatte.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Finansieringen fra EU hadde sterkest vekst i 2019

Fra 2017 til 2019 var det finansieringen fra EU som økte mest prosentvis med en realvekst på 11 prosent. Finansieringen fra næringslivet økte med drøyt 3 prosent og offentlig finansiering med 2,5 prosent. Andre kilder og total utenlandsfinansiering hadde begge en liten realnedgang i FoU-utgiftene.

Utviklingen i et lengre tidsperspektiv er vist i figur 1.1e. Offentlige og næringslivskilder er de to viktigste finansieringskildene for FoU-aktiviteten. Begge kilder har vokst over tid, men med størst vekst for de offentlige kildene. Andelen offentlig finansiering har vokst fra 42 til 47 prosent i tyveårsperioden 1999–2019, mens næringslivets andel har gått ned fra 49 til 40 prosent.

Figur 1.1e Totale FoU-utgifter etter finansieringskilde. 1999–2019.¹ Faste 2015-priser.

imagecwk6m.png

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

FoU-utgifter etter forskningsart

Grunnforskningen utgjør under 1/5 av total FoU

FoU-statistikken har lange tidsserier med data over FoU-utgiftenes ulike aktivitetstyper, se definisjon i starten av kapitlet. Dataene bygger på respondentenes egne vurderinger av sin FoU-aktivitet. Slik figur 1.1f viser, har alle aktivitetstyper hatt realvekst de siste tjue årene. Andelen grunnforskning økte først til 20 prosent i midten av perioden, men har deretter gått ned til 18 prosent de siste 5 årene. Andelen anvendt forskning har hatt en lignende utvikling, men på et høyere nivå, de siste årene har andelen ligget på omkring 38 prosent. Det er den mest praktisk rettede forskningen som står for den høyeste andelen i 2019 med 44 prosent av total FoU. I 1999 var andelen noe høyere med 47 prosent, mens den var lavere i midten av perioden med 41 prosent.

Figur 1.1f Driftsutgifter til FoU etter aktivitetstype. 1999–2019.¹ Faste 2015-priser og prosent.

image1gxe8.png

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Arbeidsdeling i forskningssystemet

Tradisjonelt har sektorene i forskningssystemet hatt en klar arbeidsdeling, der universitets- og høgskolesektoren har stått for mesteparten av grunnforskningen, instituttsektoren har hatt mest anvendt forskning, mens næringslivet har stått for brorparten av utviklingsarbeidet. Dette overordnede bildet skjuler mange variasjoner mellom sektorer, næringer, fagområder og enkeltbedrifter, institutter og læresteder. I næringslivet er andelen utviklingsarbeid i 2019 nær 80 prosent, i instituttsektoren er andelen anvendt forskning høyest med 67 prosent. Den største endringen i sektorenes FoU-aktivitet finner vi i universitets- og høgskolesektoren, der andelen grunnforskning har sunket fra 48 til 38 prosent de siste 20 årene. Det er i dag anvendt forskning som er den største aktivitetstypen i sektoren med 48 prosent i 2019, dette er den høyeste andelen i sektoren noensinne. Det er store forskjeller mellom lærestedstypene. Se nærmere omtale av aktivitetstype i sektorkapitlene og i tabellene A.3.8 og A.3.9.

FoU-aktivitetens innsatsområder

Norsk FoU-statistikk har gjennom mange år kartlagt ulike tematiske og teknologiske innsatsområder for FoU-aktiviteten. Dette er områder som kan gå på tvers av næringer og fagområder. Skiftende regjeringer har hatt ulike prioriteringer, så det varierer mellom områdene hvor lange tidsserier det er mulig å vise. De senere årene er det innsatsområdene i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning som er kartlagt, se nærmere i faktaboksen.

Kartlegging av langtidsplanens innsatsområder

Mest FoU innenfor helse og omsorg

Figur 1.1g viser driftsutgifter til FoU etter tematisk innsatsområde i 2017 og 2019 i de ulike sektorene. Som i 2017 er det helse og omsorg som er det største tematiske området med over 12 milliarder kroner totalt. FoU-aktiviteten ved universitetssykehus med universitetssykehusfunksjon inngår i universitets- og høgskolesektoren. I figuren omfatter FoU-utgifter for næringslivet bedrifter med minimum ti ansatte.

De utførende sektorene har varierende betydning for FoU-innsatsen innenfor de ulike områdene. For næringslivet er FoU-aktiviteten størst innenfor energi, med over 6,6 milliarder kroner, etterfulgt av medisin og helse med 2,4 milliarder, miljø med 1,9 milliarder og havbruk og maritim, begge med FoU-utgifter på 1,7 milliarder kroner. Instituttsektoren har størstedelen av sin FoU-aktivitet innenfor følgende tematiske områder: helse og omsorg (2,3 milliarder), energi (2 milliarder) og marin (1,5 milliarder). I universitets- og høgskolesektoren er også helse og omsorg det største tematiske området med 7,3 milliarder kroner. Foruten FoU-aktiviteten ved de medisinske fakultetene, inngår her all FoU ved universitetssykehusene. Andre store FoU-områder i denne sektoren er utdanning (2 milliarder), energi (1,4 milliarder) og klima (1,3 milliarder).

Fra 2017 til 2019 var det en realvekst i totale driftsutgifter til FoU i Norge på 4 prosent. Kun tre av temaområdene hadde en vekst i FoU-aktiviteten som lå over dette nivået, nemlig marin, klima og utdanning. Hele syv områder hadde realnedgang eller tilnærmet nullvekst i FoU-utgiftene innenfor de prioriterte innsatsområdene; reiseliv, fiskeri, velferd, offentlig sektor, miljø, havbruk og energi.

Figur 1.1g Driftsutgifter til FoU etter tematisk innsatsområde og sektor. 2017 og 2019.¹ Mill. kr. Løpende og faste 2015-priser.

1 Tematiske områder kan overlappe hverandre.

2 I næringslivet inngår foretak med minst 10 sysselsatte. For næringslivet inngår ikke spørsmål om velferd, reiseliv, utdanning, utviklingsforskning eller offentlig sektor for øvrig.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Temaområdene dekkes av alle fagområder

Det er stor spredning i temaområdenes fagprofil. Selv om definisjonene og avgrensingene til temaområdene er utformet for å være gjensidig utelukkende, ser vi av respondentenes svar at det i praksis er noe overlappende aktiviteter. Figuren viser at temaområdene har en klar tverrfaglig profil, der mange fagområder er representert i samtlige av temaområdene. Mange av dem har samfunnsvitenskapelige aspekter, selv om flertallet har sin hovedtyngde innenfor matematikk og naturvitenskap og teknologi (klima, energi, miljø, havbruksrelaterte). Denne fordelingen utarbeidet vi for første gang i Indikatorrapporten 2019. I toårsperioden 2017–2019 er temaområdenes FoU-aktivitet fordelt på fagområder nærmest uendret på overordnet nivå. Men for det enkelte temaområdet er det mindre endringer. For eksempel har andelen samfunnsvitenskapelig FoU innenfor energi, klima og miljø økt noe.

Figur 1.1h Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren etter tematisk område og fagområde. 2019.

imagekxhcd.png

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk