Indikatorrapporten

Samlet FoU-innsats

Norges samlede FoU-innsats utgjorde nærmere 73 milliarder kroner i 2018. Det viser endelige tall over FoU-utgiftene, se tabell 1.1a. Det var næringslivet som med 45 prosent av FoU-utgiftene sto for den største andelen i 2018, mens universitets- og høgskolesektorens FoU-utgifter sto for 35 prosent og instituttsektoren for 20 prosent. Herav utgjorde helseforetakenes FoU-utgifter til sammen 6 prosent; fordelt på universitetssykehusene som regnes som del av universitets- og høgskolesektoren (5 prosent), og øvrige helseforetak som regnes som del av instituttsektoren (1 prosent).

OECDs definisjon av FoU

Nasjonal sektorinndeling i FoU-statistikken

Liten realvekst i FoU-utgiftene i 2018

Fra 2017 til 2018 var det en vekst i FoU-utgiftene på 3,6 milliarder kroner. Dersom vi holder lønns- og prisstigningen utenfor, tilsvarer dette en realvekst på 1,7 prosent. Veksten var enda høyere fra 2016 til 2017. Det er universitets- og høgskolesektoren som har hatt den sterkeste realveksten. Noe av veksten i sektoren har bakgrunn i at det vitenskapelige personalet oppga at de brukte en høyere andel av tiden sin på FoU enn tidligere, det gjaldt særlig de sammenslåtte høgskolene og de nye universitetene. I realiteten fant endringen sted over flere år. Se nærmere i faktaboksen Tid til forskning i kapittel 1.2 i Indikatorrapporten 2019. Næringslivet hadde en liten realnedgang i 2018, mens sektoren hadde en gjennomsnittlig årlig realvekst i årene 2016–2018 på nærmere tre prosent. I instituttsektoren har realveksten ligget på i overkant av tre prosent i de tre årene. Universitetssykehusene har hatt en realvekst på under 2 prosent, mens øvrige helseforetak har hatt litt høyere vekst fra 2016 til 2017 enn fra 2017 til 2018. Utviklingen i de enkelte sektorene er gitt egne omtaler senere i kapitlet.

Ulik kartleggingshyppighet

I Norge kartlegges instituttsektoren og næringslivet årlig, mens universitets- og høgskolesektoren kartlegges i oddetallsår. Fra 2017 kartlegges også helseforetakene i oddetallsår. FoU-statistikken for 2018 er dermed basert på fulle undersøkelser i instituttsektoren og næringslivet, mens det for universitets- og høgskolesektoren og helseforetakene beregnes hovedtall på bakgrunn av regnskapstall og tall fra forskerpersonalregisteret som oppdateres årlig. Noen steder er det estimert 2018-fordelinger på bakgrunn av FoU-statistikken 2017, da opplyses det om dette. Les nærmere i omtalen av sektorene under og i rapportens metodevedlegg.

Tabell 1.1a FoU-utgifter i Norge etter sektor. Andel av total FoU og realvekst. 2016–2018.

Sektor/institusjonstype 2016 2017 2018 Andel av total FoU
2018 (%)
Realvekst1
2017–2018 (%)
Gj.sn. årlig
realvekst1
2016–2018 (%) 
Næringslivet 29 489 31 990 32 748 45 -1,0 2,7
Universitets- og høgskolesektoren 20 636 23 322 25 201 35 4,5 7,7
    herav helseforetak
    m/univ.sykehusfunksjon
3 329 3 455 3 636 5 1,8 1,8
Instituttsektoren 13 220 13 864 14 828 20 3,4 3,2
    herav øvrige helseforetak og
    private, ideelle sykehus
858 922 967 1 1,4 3,4
Totalt 63 345 69 176 72 777 100 1,7 4,4

1 Faste 2015-priser.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Figur 1.1a Totale FoU-utgifter etter sektor for utførelse. 2005–2018. Faste 2015-priser.

image2ykrg.png

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Som vist i figur 1.1a er det næringslivet og universitets- og høgskolesektoren som har hatt den sterkeste veksten de senere årene, særlig etter 2013. I 2018 var det en liten realnedgang i næringslivet. I instituttsektoren har det de senere årene vært en liten realvekst i sektoren med en nedgang i 2016 som skyldtes innføring av nye pensjonsordninger, noe som fikk store regnskapsmessige konsekvenser. Også helseforetakene har hatt en jevn realvekst de senere årene.

Lønnsutgiftene utgjør 60 prosent av FoU-utgiftene

Lønn, inkludert sosiale kostnader, utgjorde 53 prosent i 2001 og har siden økt til om lag 60 prosent av totale FoU-utgifter de senere årene. Andre driftsutgifter er den nest største utgiftsarten; andelen har ligget på en tredjedel av FoU-utgiftene totalt. Les nærmere om hva som inngår i de ulike utgiftsartene i faktaboksen om FoU-utgiftenes utgiftsarter.

Kapitalutgifter utgjør resten av FoU-utgiftene. Disse har ligget på 6–8 prosent de senere år. Kapitalutgiftene fordeler seg på vitenskapelig utstyr og bygg. FoU-utgiftene til vitenskapelig utstyr ligger vanligvis en del høyere enn FoU-utgiftene til bygg, men i 2018 utgjorde begge 4 prosent av Norges totale FoU-utgifter. Utgiftene til bygg vil naturlig nok svinge en del i takt med store enkeltinvesteringer. I instituttsektoren var det i 2018 store investeringer knyttet til bygging av et nytt forskningsskip, og i universitets- og høgskolesektoren var det store utgifter til bygg blant annet i forbindelse med sammenslåingen av NMBU og Norges veterinærhøgskole på Ås. Også for næringslivet har det vært en økning i byggeutgiftene i 2018. Se nærmere om de ulike sektorenes utgiftsarter i sektorkapitlene.

Utgiftsarter i FoU

Figur 1.1b Totale FoU-utgifter i Norge etter utgiftstype. 2001–2018.

image4j1oh.png

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

FoU-andel av BNP – en mye brukt indikator

For 2018 er FoU-utgiftenes andel av BNP (brutto nasjonalprodukt) beregnet til 2,06 prosent. Dette innebærer en liten nedgang fra 2017, da andelen utgjorde 2,09 prosent. 2016 var første år den norske FoU-andelen av BNP var over 2 prosent. Figur 1.1c viser at FoU-utgiftenes andel av BNP har økt med over et halvt prosentpoeng fra 2001 til 2018, men andelen har også svingt en del og gikk ned fra 2003 til 2006, for så å øke, etterfulgt av en nedgang fra 2009 til 2012.

Indikatoren påvirkes både av utviklingen i FoU-utgiftene og i BNP som begge svinger over tid. Fra 2001 til 2018 var den nominelle veksten i BNP på nesten 5 prosent årlig, mens veksten i FoU-utgiftene har ligget høyere, i gjennomsnitt på 6,6 prosent. I 2009 var det en nedgang i BNP på nesten 7 prosent som følge av finanskrisen, noe som ga seg tydelig utslag i en høyere FoU-andel av BNP. Også i 2015 og 2016 var det en nedgang i BNP. FoU-utgiftene hadde særlig høy vekst i 2015, noe som igjen ga et hopp i FoU-andelen av BNP.

FoU-andelen av BNP er en mye brukt indikator som på en enkel måte viser forskningens plass i økonomien. I Norge har indikatoren vært knyttet til et tallfestet mål om å øke FoU-utgiftene til 3 prosent av BNP, med 1 prosent finansiert av offentlige kilder.[1] Samtidig er indikatoren avhengig av forhold som ikke har med forskningsinnsatsen å gjøre. Det er for eksempel stor usikkerhet knyttet til koronasituasjonens innvirkning på forskningen, dette vil vi tidligst se i FoU-statistikken for 2020.

Figur 1.1c viser at antall FoU-årsverk per sysselsatt gir et jevnere bilde av utviklingen i norsk ressursinnsats til FoU. Dette målet viser en økning i FoU-intensiteten fra 6 til 17 FoU-årsverk per 1 000 sysselsatte fra 1970 til 2018 i Norge. Du kan lese mer om FoU-årsverk i kapittel 3 Menneskelige ressurser.

Figur 1.1c Totale FoU-utgifter som andel av BNP etter sektor og FoU-årsverk som andel av sysselsatte. 1970–2018.

image5g9u.png

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Offentlige kilder finansierer mesteparten av norsk FoU

Offentlige kilder finansierte 48 prosent av FoU-utgiftene i 2018, mens næringslivet sto for 39 prosent.

Tabell 1.1b FoU-utgifter i Norge etter sektor for utførelse og finansieringskilde1. 2018. Mill. kr.

Sektor for utførelse Totalt Nærings-livet Offentlige kilder Andre kilder³ Utlandet
Totalt Dep., fylker, komm. Forsknings-rådet² Totalt Herav EU-kommisjonen
Næringslivet 32 749 25 572 1 312 626 686 1 993 3 872 236
Universitets- og høgskolesektoren 25 201 572 22 702 19 081 3 621 1 125 803 413
Instituttsektoren 14 828 2 339 10 749 7 089 3 660 423 1 317 431
Totalt 72 778 28 482 34 762 26 796 7 967 3 540 5 992 1 080

1 For universitets- og høgskolesektoren og helseforetakene er fordelingen på finansieringskilder estimert, basert på fordelingen i 2017.

² Tallene bygger på oppgaver fra utførende enheter. Dette vil avvike fra bevilgende myndigheter. Avviket er klart størst for næringslivet. Dette skyldes først og fremst to forhold; a) midlene fra Forskningsrådet er fordelt på kontraktspartnere og ikke på de enkelte samarbeidspartnerne i et prosjekt, som kan være i ulike sektorer, b) utførende enheter kan i rapporteringen ha problemer med å spesifisere hvor midlene stammer fra og kan underrapportere offentlige midler.

³ Omfatter private gaver, fond, egne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Tabell 1.1b viser at de FoU-utførende sektorene har ulike finansieringsprofiler. Mens offentlige kilder finansierte 4 prosent av FoU-utgiftene i næringslivet, sto de for over 90 prosent av FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren. Næringslivet finansierer i stor grad egen FoU-aktivitet (78 prosent). I instituttsektoren sto offentlige kilder for 72 prosent, mens andelen finansiering fra næringslivet utgjorde 16 prosent. Universitets- og høgskolesektoren mottok kun om lag 2 prosent av sin finansiering fra næringslivet i 2018. Finansiering fra utlandet sto i 2018 for om lag 8 prosent av norsk FoU-aktivitet, andelen var høyest i næringslivet og lavest i universitets- og høgskolesektoren. Andre kilder som omfatter nasjonal finansiering fra fond, private gaver, egne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet, sto for 5 prosent av samlet FoU-aktivitet. Finansiering fra Norges forskningsråd sto for om lag 11 prosent av norsk FoU-aktivitet i 2018.

FoU-virksomhetens finansieringskilder

Helse og omsorg er det største tematiske FoU-området

Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning har spesifisert en del tematiske FoU-områder det er ønskelig at norske forskningsmiljøer skal satse på. FoU-statistikken har gjennom mange år kartlagt vekslende FoU-områder. Resultater fra FoU-undersøkelsen for 2017 viser at helse og omsorg var det største området med en ressursinnsats til FoU på litt over 11 milliarder kroner, etterfulgt av energi med nærmere 10 milliarder kroner, miljø med 4 milliarder kroner og klima med 3 milliarder kroner. Blant teknologiområdene dominerte FoU innenfor IKT med en ressursinnsats på 18 milliarder kroner i 2017.

NIFU og SSB kartlegger de tematiske innsatsområdene annethvert år, 2017 er dermed siste år med totale tall for Norge. For en gjennomgang av siste totaltall for Norge viser vi til Indikatorrapporten 2019 kapittel 1.1 og Rørstad, 2019. I Indikatorrapportens tabell A.2.9 fremgår 2018-tall for næringslivet og instituttsektoren.

Stor spredning i temaområdenes fagprofiler

I dette avsnittet tar vi frem noen tall som ikke er vist tidligere; temaområdenes fagprofil[2] for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Definisjonene og avgrensingene til temaområdene er utformet slik at det i liten grad er overlapp, men i praksis er det en god del overlappende aktiviteter. Temaområdene er av natur tverrfaglige. Dette gjenspeiles ved at mange av fagområdene er representert i samtlige av temaområdene. Mange av dem har samfunnsvitenskapelige aspekter, selv om flertallet har sin hovedtyngde innenfor matematikk og naturvitenskap og teknologi (klima, energi, miljø, havbruksrelaterte).

Figur 1.1d Driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren etter tematisk område og fagområde. 2017.

imagezely9.png

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Figur 1.1d viser at samfunnsvitenskapelige miljøer står for størstedelen av FoU-innsatsen innenfor reiseliv, utdanning, velferd og offentlig sektor for øvrig, i tillegg til at de bidrar til FoU-virksomhet innenfor samtlige temaområder. Humaniora er i mindre grad enn samfunnsvitenskap tematisk innrettet, den høyeste andelen finner vi innenfor utdanning, der humanistiske miljøer står for 8 prosent.

Medisin og helsefag er naturlig nok dominerende innenfor temaområde helse og omsorg, i tillegg har miljøene en del FoU-aktivitet innenfor velferd samt innenfor utdanning og utviklingsforskning.

Teknologiske fagmiljøer er de største på FoU innenfor maritim og energi. De største temaområdene for miljøene innenfor matematikk og naturfag er miljø og klima. Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin er et lite fagområde, men store deler er tematisk rettet, spesielt mot landbruk, fiskeri og havbruk.

FoU-aktivitetens innretning

Figur 1.1e viser utviklingen i de ulike forskningsartene den siste tyveårsperioden 1997–2017. Se faktaboksen over for en definisjon av de ulike forskningsartene. I hele perioden er det i Norge utført mest utviklingsarbeid, noe som er naturlig, siden næringslivet står for den klart høyeste andelen av FoU-aktiviteten. Tradisjonelt har universitets- og høgskolesektoren hatt mest grunnforskning, mens instituttsektoren først og fremt utfører anvendt forskning. Se nærmere om de enkelte sektorenes FoU-utgifter i sektorkapitlene.

Alle forskningsartene har hatt realvekst i perioden. De siste årene har det særlig vært sterk vekst i FoU-utgifter til utviklingsarbeid, noe som har ført til at andelen utviklingsforskning økte til 45 prosent, etter en nedadgående trend frem til 2009, da andelen var på 41 prosent. Etter en del år med vekst i andelen anvendt forskning, falt denne etter 2013 og utgjorde i 2017 knapt 38 prosent. Andelen grunnforskning har vært på 16–19 prosent i perioden, i 2005 og 2009 var den nesten 20 prosent.

Figur 1.1e Driftsutgifter til FoU etter forskningsart. 1997–2017.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

 

[1] I Meld. St. (2018–2019) nr. 4: I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2019–2028 er målet for norsk forskningsinnsats å bruke 3 prosent av BNP på FoU.

[2] Fagområdetilknytningen i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren beregnes med ulike metoder. I førstnevnte sektor er enhetene kun tilknyttet ett fagområde, etter et mest-kriterium. I instituttsektoren rapporterer enhetene FoU-aktiviteten prosentvis etter fagområder, det vil si at enhetene kan være fordelt på flere fagområder.