Indikatorrapporten

Regional fordeling av FoU

Dette delkapitlet viser den regionale[1] fordelingen av FoU i Norge. Delkapitlet viser også fordeling på fylkesnivå. Det legges særlig vekt på de viktigste FoU-utførende sektorene i hver region og hvert fylke, ettersom dette påvirker nivået på FoU-ressursene både regionsvis og på fylkesnivå. Fylkesinndelingen i Norge ble endret fra 1.1.2020, med flere fylkessammenslåinger. Dette delkapitlet viser i første rekke hvordan FoU-ressursene var fordelt etter hvordan inndelingen var i 2019, men noen figurer viser også fordelingen etter ny fylkesinndeling.

FoU i regionene

I Norge ble det brukt totalt 77,4 milliarder kroner på FoU i 2019. Hovedstadregionen sto for om lag 42 prosent av dette. Deretter følger Midt-Norge og Vestlandet med om lag 19 prosent hver. Innlandet og Agderfylkene er de to minste regionene, og sto samlet for om lag 5 prosent av all FoU i Norge. Oslofjordregionen og Nord-Norge sto for henholdsvis 10 og 6 prosent av all FoU.

Hovedstadsregionen utfører mest FoU

Det utføres mest FoU i hovedstadsregionen, både i absolutte tall og i FoU-utgifter per innbygger, se figur 1.6a. Det ble brukt over 24 800 kroner per innbygger på FoU i hovedstadregionen i 2019. Universitetet i Oslo og landets klart største universitetssykehus, Oslo universitetssykehus HF, bidrar mye til den store andelen FoU i hovedstadsregionen. Andre store utdanningsinstitusjoner i regionen er OsloMet, NMBU, Handelshøyskolen BI og Norges idrettshøgskole. Store enheter i instituttsektoren som Folkehelseinstituttet, NIBIO, NIVA, FFI, IFE Kjeller, NGI og SINTEF Oslo bidrar også til at hovedstadsregionen troner på toppen. Næringslivet sto for om lag 45 prosent av FoU-utgiftene i hovedstadsregionen i 2019.

Figur 1.6a Totale FoU-utgifter (boblestørrelse), FoU-utgifter per innbygger (x-aksen) og andel FoU-utgifter i næringslivet (y-aksen) etter region. 2019.

image5jf4s.png

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Regionene Midt-Norge og Vestlandet bruker omtrent like mye på FoU i 2019, om lag 14,5 milliarder kroner hver. Forskjellen i innbyggertallet i de to regionene gjør at Midt-Norge bruker om lag 20 000 kroner per innbygger på FoU, mens Vestlandet bruker om lag 13 000 kroner per innbygger.

De dominerende FoU-utførende enhetene på Vestlandet er Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Høgskulen på Vestlandet, Helse Bergen HF, Helse Stavanger HF, NORCE og Havforskningsinstituttet. Næringslivet sto for 46 prosent av FoU-utgiftene på Vestlandet.

I Midt-Norge er det NTNU, SINTEF og St. Olavs hospital HF som dominerer. Næringslivet i Midt-Norge sto for 39 prosent av FoU-utgiftene.

Industribedriftene har høy andel FoU i Oslofjordregionen

I Oslofjordregionen er det næringslivet som dominerer FoU-aktiviteten, med hele 80 prosent av regionens samlede FoU-utgifter, som utgjorde om lag 7,5 milliarder kroner i 2019. Det er industribedriftene i regionen som står for den største delen av næringslivets FoU-innsats, med om lag to tredjedeler. Sentrale FoU-aktører i regionen er blant annet Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskolen i Østfold, IFE Halden og Sykehuset i Vestfold HF.

Nord-Norge er den femte største regionen, med om lag 4,8 milliarder kroner i totale FoU-utgifter i 2019. De to universitetene i regionen, UiT – Norges arktiske universitet og Nord universitet sto for nesten halvparten av den samlede FoU-aktiviteten i regionen. Nofima, Norsk Polarinstitutt og Universitetssykehuset i Nord-Norge er andre sentrale FoU-aktører. Nord-Norge er den regionen hvor næringslivet har den laveste andelen av samlet FoU-aktivitet. Under en fjerdedel av FoU-utgiftene i Nord-Norge ble brukt i næringslivet.

De to minste regionene er Innlandet og Agderfylkene. Innlandet brukte 1,5 milliarder kroner på FoU, mens Agderfylkene brukte litt mer, tett oppunder 2 milliarder kroner. I FoU-utgifter per innbygger ble det brukt 3 900 kroner i Innlandet, i Agderfylkene ble det brukt 6 400 kroner per innbygger på FoU. I begge regionene står næringslivet for litt over halvparten av de samlede utgiftene til FoU. Foruten næringslivet er det hovedsakelig Universitetet i Agder og Sørlandet sykehus HF som utfører FoU i Agderfylkene. I Innlandet er det Høgskolen i Innlandet, NTNU Gjøvik, SINTEF Manufacturing AS på Raufoss og Sykehuset Innlandet HF som er de største FoU-aktørene. Industribedriftene bidro til om lag to tredjedeler av næringslivets FoU-innsats i både Innlandet og i Agderfylkene.

FoU-innsatsen i regionene over tid

Over tid er det en jevn vekst i FoU-utgiftene i alle regionene i Norge. Hovedstadsregionen er den dominerende regionen i norsk FoU, og har vært det i mange år. I perioden 2007–2019 har det vært en realvekst i FoU-innsatsen på 37 prosent i hovedstadsregionen. Selv om hovedstadsregionen er klart dominerende, er veksten her nest lavest sammenliknet med alle regionene i Norge i perioden 2007–2019. Lavest vekst har region Innlandet med 35 prosent. Den største realveksten i FoU-utgifter finner vi i Nord-Norge. I perioden 2007–2019 har FoU-utgiftene der vokst med 52 prosent.

Etter finanskrisen i 2008 opplevde flere regioner en nedgang i FoU-utgiftene midtveis i perioden. Både Agderfylkene, Innlandet, Vestlandet og Midt-Norge hadde en nedgang i FoU-utgiftene i perioden 2007–2011. For perioden 2007–2019 sett under ett var det likevel en vekst i FoU-utgiftene i disse regionene. Finanskrisen ser ikke ut til å ha hatt den samme innvirkningen på den samlede FoU-aktiviteten i hovedstadregionen, Oslofjordregionen og Nord-Norge. Her var det ingen nedgang i perioden 2007–2011.

Alle regionene hadde en høy vekst i FoU-utgiftene i perioden 2011–2019. Størst vekst hadde Agderfylkene med 58 prosent. Lavest vekst i perioden 2011–2019 var det i hovedstadsregionen, med 24 prosent økning i FoU-utgiftene.

Figur 1.6b FoU-utgifter etter region. 2007, 2013 og 2019. Faste 2015-priser.

imagefyypm.png

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

FoU i fylkene

Fra 1.1.2020 ble 18 fylker til 11[2]. Indikatorrapporten presenterer som hovedregel tall fra FoU-statistikken etter fylkesinndelingen som gjaldt det aktuelle statistikkåret. Her presenterer vi tall etter både gammel og ny inndeling. Aust-Agder og Vest-Agder presenteres som Agderfylkene også med den gamle fylkesinndelingen, for at enkeltenheter ikke skal kunne identifiseres.

Tilstedeværelsen av universiteter, høgskoler, institutter, FoU-intensivt næringsliv og universitetssykehus og andre helseforetak har betydning for forskjellen i flere indikatorer for FoU i fylkene. FoU-aktiviteten er høyest i Oslo, Trøndelag, Akershus og Hordaland. Disse fire fylkene står for over 70 prosent av den samlede FoU-aktiviteten i Norge. Her finner vi de største lærestedene og de største universitetssykehusene, samt flere store institutter.

Universitets- og høgskolesektoren står for 64 prosent av FoU-aktiviteten i Troms, her er UiT – Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset i Nord-Norge de største aktørene. Når vi ser på de fire fylkene med høyest FoU-aktivitet, står universitets- og høgskolesektoren for om lag 40 prosent av FoU-aktiviteten i både Oslo, Trøndelag og Hordaland. I Akershus står universitets- og høgskolesektoren for bare om lag 20 prosent av FoU-aktiviteten, mens næringslivet står for den største FoU-aktiviteten med 56 prosent. Fylker med lavest FoU-aktivitet i universitets- og høgskolesektoren er Sogn og Fjordane, med en andel på kun 2 prosent, og fylkene Vestfold og Buskerud, med henholdsvis 6 og 8 prosent.

I fylker med vesentlig lavere FoU-aktivitet har næringslivet en mer sentral rolle. I Buskerud, Vestfold og Sogn og Fjordane er næringslivets andel av FoU-aktiviteten på over 80 prosent. I Telemark, Rogaland og Møre og Romsdal er denne andelen på over 70 prosent. I Oslo, Trøndelag og Hordaland, hvor de 3 største universitetene er lokalisert, ligger næringslivets andel av FoU-aktiviteten godt under landsgjennomsnittet.

Figur 1.6c FoU-utgifter etter fylke (samt Svalbard) og sektor, samt andel FoU-utgifter i næringslivet. 2019.

imageou2jt.png

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Hvilke fylker har mye FoU i næringslivet?

Det er store forskjeller i næringslivets FoU-innsats i de ulike fylkene, se figur 1.6.e. Det er klart høyest FoU-utgifter i Oslos næringsliv. Oslo sto for nesten en fjerdedel av næringslivets samlede FoU-utgifter. Akershus hadde det nest største FoU-bidraget. Tjenestenæringene sto for rundt 80 prosent av FoU-utgiftene i begge fylkene, høyere enn i andre fylker. De to fylkene har et FoU-intensivt næringsliv når FoU-utgiftene sammenlignes med sysselsatte i FoU-statistikkens populasjon[3]. Andre fylker med FoU-intensivt næringsliv er Buskerud, Vestfold, Telemark og Trøndelag. I alle disse fylkene ble det utført FoU for minst 50 000 kroner per sysselsatt i næringslivet. Telemarks næringsliv er FoU-intensivt, men det er vel å merke et lite fylke med relativt lave FoU-utgifter.

Rogaland og Hordaland er blant fylkene med de høyeste FoU-utgiftene i næringslivet, men deres næringsliv er ikke blant de mest FoU-intensive. I de to fylkene utgjorde næringslivets FoU-utgifter litt over 30 000 kroner per sysselsatt. De to fylkene med minst FoU i sitt næringsliv er Hedmark og Finnmark. Her er næringslivet også lite FoU-intensivt, med om lag 10 000 kroner per sysselsatte i FoU-statistikkens populasjon.

Ny fylkesinndeling

Etter den nye fylkesinndelingen[4] har fortsatt Oslo høyest FoU-aktivitet. Deretter følger de nye fylkene Viken, Trøndelag og Vestland. Svalbard[5], Nordland og Innlandet er fylkene med lavets FoU-aktivitet.

Også etter den nye fylkesinndelingen er næringslivet den største aktøren i fylker med lav FoU-aktivitet. I Vestfold og Telemark har næringslivet den høyeste andelen med 80 prosent. I Rogaland og Møre og Romsdal har næringslivet en andel på 72 prosent. I Viken, som har den nest høyeste FoU-aktiviteten, har næringslivet en andel på 62 prosent. Her har universitets- og høgskolesektoren en andel på kun 18 prosent. Den høyeste andelen FoU-aktivitet i universitets- og høgskolesektoren finner vi i Troms og Finnmark, med 61 prosent. Troms og Finnmark har også den klart laveste andelen av FoU-innsats fra næringslivet, med kun 15 prosent. Oslo, som kan vise til den høyeste FoU-aktiviteten, har en næringslivsandel på 40 prosent, litt under landsgjennomsnittet på 46 prosent.

Figur 1.6d FoU-utgifter etter ny fylkesinndeling (samt Svalbard) og sektor, samt andel FoU-utgifter i næringslivet og landsgjennomsnitt for andel i næringslivet. 2019.

imageni82.png

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Figur 1.6e viser at fylker hvor næringslivet har en høy andel av FoU-aktiviteten, også har næringslivet som viktigste finansieringskilde.

Offentlig finansiering av FoU-aktiviteten viktigst i Nord-Norge

Både Buskerud, Vestfold og Sogn og Fjordane har om lag tre fjerdedeler av finansieringen av FoU-aktiviteten fra næringslivet. Næringslivet finansierte over halvparten av FoU-aktiviteten i sju fylker. Finansiering fra det offentlige er viktig i Nord-Norge, og særlig viktig på Svalbard og i Troms. Her sto offentlig finansiering for henholdsvis 96 og 78 prosent av all FoU-aktivitet i 2019. Også i Nordland og Finnmark sto offentlig finansiering for over halvparten av FoU-aktiviteten i fylkene. Syv fylker i alle deler av landet hadde halvparten eller mer av all FoU-aktivitet finansiert av det offentlige. I Hedmark og Hordaland finansierte offentlige kilder henholdsvis 69 og 61 prosent av FoU-aktiviteten, og i Oslo og Trøndelag var andelen offentlig finansiering henholdsvis 52 og 51 prosent.

Offentlige kilder er blant annet basisbevilgninger til universiteter, høgskoler, helseforetak og forskningsinstitutter underlagt retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, samt Forskningsrådets programmer.

Andre kilder, som Kreftforeningen og andre medisinske fond, samt SkatteFUNN i næringslivet, finansierte minst FoU-aktivitet i alle fylkene, unntatt for Vestfold, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Finnmark. I disse fire fylkene var det utenlandske kilder som sto for lavest andel finansiering av FoU-aktiviteten. Utenlandske kilder omfatter midler til FoU fra EUs rammeprogrammer, i tillegg til andre aktører utenfor Norge.

Figur 1.6e FoU-utgifter etter fylke (samt Svalbard) og hovedfinansieringskilde. 2019.

image3fy9m.png

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Figur 1.6f viser fordelingen av finansieringen av FoU-aktiviteten, etter hovedfinansieringskilde etter den nye fylkesinndelingen. Næringslivet finansierte halvparten eller mer av FoU-aktiviteten i Viken, Rogaland, Møre og Romsdal og Vestfold og Telemark. I disse fylkene foregikk over halvparten av FoU-aktiviteten i næringslivet.

Figur 1.6f FoU-utgifter etter ny fylkesinndeling (samt Svalbard) og hovedfinansieringskilde. 2019.

imagemadw5.png

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Utforsk flere indikatorer for FoU og innovasjon i fylkene

I de interaktive figurene 1.6g og 1.6h kan du se nærmere på FoU-aktiviteten i hvert fylke samlet, per sektor og per innbygger, og på forskningssentra og klyngeprogram. I fylkesprofilene under her kan du sammenligne hvert fylke med nasjonalt nivå på utvalgte indikatorer for FoU. Tall for Svalbard blir ikke presentert her.

Figur 1.6g FoU-årsverk og FoU-utgifter etter fylke. 2009–2019.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Figur 1.6h Klyngeprogram og forskningssentre etter fylke. 2021.

Kilde: Norges forskningsråd/Innovasjon Norge

FoU-profiler etter fylke, 2019 eller siste tilgjengelig år

Oslo

Viken, Akershus, Buskerud, Østfold

Innlandet, Hedmark, Oppland

Vestfold og Telemark, Vestfold, Telemark

Agderfylkene

Rogaland

Vestland, Hordaland, Sogn og Fjordane

Møre og Romsdal

Trøndelag

Nordland

Troms og Finnmark, Troms, Finnmark

 

[1] Hovedstadsregionen: Oslo og Akershus. Oslofjordregionen: Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark. Innlandet: Hedmark og Oppland. Agderfylkene: Aust- og Vest-Agder. Vestlandet: Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Midt-Norge: Møre og Romsdal og Trøndelag. Nord-Norge: Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard.

[2] Det nye fylket Trøndelag ble dannet av en sammenslåing av Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag 1.1.2018.

[3] Sysselsatte i foretak med minst 10 sysselsatte i de næringer som inngår i FoU-statistikken.

[4] De nye fylkene fra 1.1.2020 er Viken (Akershus, Buskerud, Østfold), Vestfold og Telemark, Innlandet (Hedmark og Oppland), Agder (Aust-Agder og Vest-Agder), Vestland (Hordaland og Sogn og Fjordane), Trøndelag (fra 1.1.2018) og Troms og Finnmark.
Oslo, Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland består som tidligere.

[5] Svalbard er ikke et fylke, men er likevel med i oversikten.