Indikatorrapporten

FoU i instituttsektoren

Dette kapitlet presenterer FoU-utgifter i instituttsektoren i 2018 etter type institusjon, finansiering, utgiftstype, fag og forskningsart.

FoU-utgifter i instituttsektoren i 2018 og utviklingstrender

Den minste FoU-utførende sektoren

Instituttsektoren sto i 2018 for 20 prosent av all FoU som ble utført i Norge. Det gjør den til den minste av de tre forskningsutførende sektorene som det norske forskningssystemet deles inn i. Sektorens andel av Norges samlede FoU har sunket en del sammenlignet med situasjonen ved tusenårsskiftet, da rundt 28 prosent av FoU-ressursene ble anvendt i denne delen av forskningssystemet.

Figur 1.3a FoU-utgifter i instituttsektoren. 1997–2018. Løpende og faste 2015-priser.

imagep6rgx.png

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

En mangfoldig instituttsektor

Vekst i 2018, særlig i kapitalutgiftene

I 2018 ble det brukt 14,8 milliarder kroner på FoU i instituttsektoren. Det var en økning på nær 1 milliard kroner fra 2017, eller en realvekst på nærmere 3,5 prosent. Kapitalutgiftene økte 400 millioner kroner til 1,1 milliard kroner, mye som følge av utgifter til et nytt isgående forskningsfartøy. Driftsutgiftene lå nesten 600 millioner kroner høyere enn året før, tilsvarende en realvekst på rundt 1 prosent.

FoU-utgiftene i instituttsektoren er tredoblet nominelt de siste 20 årene. I faste priser har årlig realvekst i gjennomsnitt vært på 2 prosent. Veksten har imidlertid variert en del i perioden, noe som særlig skyldes årlige svingninger i kapitalutgifter og til en viss grad strukturelle forhold.

Variert finansieringsprofil, men offentlige kilder øker

Instituttsektoren betjener privat og offentlig sektor i inn- og utland, og det er stor variasjon i finansieringsstrukturen mellom instituttene. Offentlige kilder er likevel desidert viktigst når en ser hele sektoren under ett. 10,7 milliarder kroner, eller 72 prosent av FoU-utgiftene i 2018, ble finansiert av offentlige kilder. Mer enn en tredjedel av den offentlige finansieringen, tilsvarende 3,7 milliarder kroner, ble kanalisert gjennom Norges forskningsråd. Norsk næringsliv finansierte 16 prosent av FoU-ressursene i 2018, utenlandske kilder sto for 9 prosent, mens øvrige nasjonale kilder utgjorde 3 prosent. Av samlet finansiering fra utlandet på vel 1,3 milliarder kroner, kom 430 millioner kroner fra deltakelse i EUs rammeprogrammer, mens vel 440 millioner kroner gjaldt FoU utført for utenlandsk næringsliv.

Det var en betydelig realvekst i finansieringen fra offentlige kilder på nærmere 8 prosent fra 2017 til 2018. For øvrige finansieringskategorier var det realnedgang. FoU-midler fra næringsliv og utenlandske kilder gikk ned med henholdsvis 6 og 3 prosent.

Sammenlignet med situasjonen på slutten av 1990-tallet, har andelen FoU finansiert av næringslivet gått ned 10 prosentpoeng, mens den offentlige finansieringsandelen har økt i samme størrelsesorden, se figur 1.3b. Finansieringen fra utenlandske kilder har ligget stabilt på 9–11 prosent gjennom hele perioden.

Figur 1.3b FoU-utgifter i instituttsektoren etter finansieringskilde. 1997–2018. Faste 2015-priser.

image6x88q.png

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Hvor fant FoU-aktiviteten sted?

Ved forskningsinstitutter under retningslinjene for statlig basisfinansiering ble det i 2018 anvendt 8,4 milliarder kroner til FoU. Det utgjorde 57 prosent av den samlede FoU-aktiviteten i instituttsektoren. I ordningen for tildeling av basisbevilgning blir instituttene delt på fire fordelingsarenaer; teknisk-industrielle institutter, primærnæringsinstitutter, miljøinstitutter og samfunnsvitenskapelige institutter.

Figur 1.3c FoU-utgifter i instituttsektoren etter gruppe av institutter. 2009–2018. Faste 2015-priser.

imagear2v.png

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

FoU i de ulike instituttgruppene

Teknisk-industrielle institutter er størst

De teknisk-industrielle instituttene hadde FoU-utgifter på 4,2 milliarder kroner i 2018 og er den desidert største instituttgruppen. Fordelingsarenaen omfatter flere store institutter, blant annet SINTEF, Institutt for energiteknikk og den teknisk-industrielle virksomheten ved NORCE.

Ved de teknisk-industrielle instituttene ble godt over halvparten av FoU-virksomheten i 2018 finansiert av næringsliv eller av utenlandske kilder. 44 prosent av finansieringen kom fra offentlige kilder, og da særlig Norges forskningsråd, som sto for mer enn 70 prosent av den offentlige finansieringen.

Primærnæringsinstitutter består av fem institutter

Med FoU-ressurser på 1,65 milliarder kroner i 2018, er primærnæringsinstituttene den nest største instituttgruppen. Arenaen består i dag av fem institutter, der Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Nofima er de største.

Mer enn 70 prosent av FoU-utgiftene i 2018 ble finansiert av offentlige kilder, hvorav halvparten gjennom Norges forskningsråd.

Mange små samfunnsvitenskapelige institutter

Instituttene på den samfunnsvitenskapelige arenaen utførte FoU for 1,2 milliarder kroner i 2018. Disse miljøene er generelt mindre enn på de øvrige tildelingsarenaene. Blant de største instituttene finner vi den samfunnsvitenskapelige delen av NORCE, Fafo og Institutt for fredsforskning.

Over tre fjerdedeler av FoU-virksomheten på den samfunnsvitenskapelige arenaen i 2018 ble finansiert av offentlige kilder, der godt over halvparten av midlene kom fra Norges forskningsråd.

Tre fjerdedeler av miljøinstituttenes FoU-utgifter finansieres av offentlige kilder

Miljøinstituttene hadde samlede FoU-utgifter på vel 1,3 milliarder kroner i 2018. Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning og Norsk institutt for luftforskning er store miljøer i denne gruppen.

Tre fjerdedeler av FoU-utgiftene i 2018 ble finansiert av offentlige kilder, der halvparten av finansieringen kom gjennom Norges forskningsråd.

Andre institusjoner stod for 43 prosent av sektorens FoU-utgifter

Institusjoner som ikke er underlagt retningslinjene for statlig basisfinansiering, hadde FoU-utgifter på 6,4 milliarder kroner i 2018. Det utgjorde 43 prosent av de samlede FoU-utgiftene i sektoren. Selv om kategorien til dels dekker institusjoner med lite FoU målt etter hvor stor andel den utgjør av enhetens totale virksomhet, omfatter den også flere store forskningsmiljøer.

I denne instituttgruppen ble en stor del av FoU-virksomheten, nærmere 80 prosent, finansiert direkte av departementene. Dette har sammenheng med at kategorien omfatter store forskningsinstitutter som Havforskningsinstituttet og Forsvarets forskningsinstitutt, som mottar basisfinansiering fra sine sektordepartement.

Stor faglig variasjon, men MNT-fagene står sterkt

I instituttsektoren utføres FoU innenfor alle fagområder. Teknologi var det største området med en tredjedel av sektorens FoU-ressurser i 2018, mens en femtedel av utgiftene ble klassifisert som matematikk og naturvitenskap. Det innebærer at godt over halvparten av sektorens FoU-ressurser ble anvendt i MNT-fag. Samfunnsvitenskapelige og landbruks- og fiskerifaglig FoU utgjorde 15 prosent, mens 13 prosent ble brukt innenfor medisin og helsefag. Humaniora er det minste fagområdet med 3 prosent av ressursene.

De siste 20 årene har fagområdefordelingen i instituttsektoren vært ganske stabil. Den mest markante endringen er at andelen medisin og helsefag gradvis har økt, mens det har vært en nedgang i teknologi og samfunnsvitenskap.

Figur 1.3d Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren etter fagområde. 1997–2018. Faste 2015-priser.

imagejh0hb.png

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Anvendt forskning utgjør to tredjedeler

I instituttsektoren er innslaget av anvendt forskning større enn i de øvrige sektorene i forskningssystemet. To tredjedeler av instituttsektorens FoU ble klassifisert som anvendt forskning i 2018, mens grunnforskning og utviklingsarbeid sto for henholdsvis 14 og 19 prosent. Miljøinstitutter og samfunnsvitenskapelige institutter har større andel grunnforskning enn de øvrige instituttene, der særlig teknisk-industrielle institutter skiller seg ut med lite grunnforskning.

På slutten av 1990-tallet var utviklingsarbeid mer utbredt enn i dag. Andelen innenfor denne aktivitetstypen har i løpet av de siste to tiårene sunket med 8 prosentpoeng. Tilsvarende har grunnforskning og anvendt forskning økt med henholdsvis 2 og 6 prosentpoeng i samme periode.

Figur 1.3e Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren etter aktivitetstype. 1997–2018. Faste 2015-priser.

imagelpqnn.png

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

 

Nøkkeltall for forskningsinstituttene

Her omtaler vi nærmere en del av instituttsektoren, nemlig forskningsinstitutter underlagt retningslinjer for statlig finansiering. Tallmaterialet er samlet inn av NIFU og omfatter ikke FoU-utgifter men totale driftsinntekter, se faktaboksen.

Nøkkeltallene

Nøkkeltallsinstituttene hadde nær 11 milliarder i driftsinntekter i 2019

I 2019 hadde forskningsinstituttene, de såkalte nøkkeltallsinstituttene, samlede driftsinntekter på 10,9 milliarder kroner. Dette var en vekst på om lag 730 millioner kroner, tilsvarende 7 prosent fra 2018 nominelt. Samtlige av de fire arenaer hadde en vekst i inntektene fra 2018. Størst var den for de miljøinstituttene med hele 12 prosent, mens de øvrige tre arenaene hadde en vekst på mellom 5 og 7 prosent. Se figur 1.3f.

Ser vi femårsperioden 2015–2019 under ett, hadde instituttene samlet en vekst på 16 prosent, men her var det store forskjeller mellom arenaene. Også her hadde miljøinstituttene størst vekst med 33 prosent, mens de samfunnsvitenskapelige instituttene på sin side hadde en beskjeden vekst på kun 4 prosent. De øvrige to arenaene, teknisk-industrielle og primærnæringsinstituttene vokste med henholdsvis 13 og 10 prosent i femårsperioden.

Selv om instituttpopulasjonen har endret seg i løpet av denne femårsperioden, er tallene beregnet ut fra de samme instituttene for hele perioden. Unntaket er ett teknisk-industrielt instituttet som kom inn under nøkkeltallsordningen i 2018. Tallgrunnlaget for de øvrige arenaene er det samme for hele perioden.

Figur 1.3f Driftsinntekter til nøkkeltallsinstitutter etter arena. 2015–2019.

imagexeg97.png

Kilde: NIFU, Nøkkeltall

Instituttene hadde et samlet driftsresultat på 220 millioner kroner i 2019. Dette var 10 millioner kroner lavere enn året før. Målt som andel av driftsinntektene utgjorde det samlede driftsresultatet 2 prosent.

Til tross for at miljøinstituttene hadde en stor vekst i inntektene, endte de likevel med et negativt driftsresultat i 2019. De øvrige tre arenaene hadde alle positive resultater på mellom 1 og 3 prosent av arenaenes totale driftsinntekter. Instituttarenaene driftsresultater som andel av totale driftsinntekter for siste femårsperiode er vist i figur 1.3g.

Figur 1.3g Driftsresultat som andel av driftsinntekter etter instituttarena. 2015–2019.

imagesq0o9.png

Kilde: NIFU, Nøkkeltall

Høyest inntekter fra Norges forskningsråd

Inntektsveksten instituttene hadde fra 2018 skyldes i hovedsak økte inntekter fra offentlig forvaltning og fra næringslivet. Veksten fra disse kildene utgjorde henholdsvis 330 og 280 millioner kroner, eller rundt 11–12 prosent i løpende priser. Inntekter fra Norges forskningsråd, som har hovedansvaret for nøkkeltallsinstituttene, var likevel den største enkeltkilden til instituttene og utgjorde samlet nesten 3,4 milliarder kroner i 2019. Dette var en vekst på ca. 180 millioner kroner, eller 5 prosent fra 2018. Internasjonale inntekter utgjorde i underkant av 1,6 milliarder kroner, som var en vekst på ca. 6 prosent fra året før. De internasjonale inntektene har i motsetning til de andre inntektskildene ikke hatt en like jevn vekst, men variert noe. Faktisk var de internasjonale inntektene nesten 90 millioner kroner høyere i 2015 enn nå. Figur 1.3h viser fordelingen mellom finansieringskildene i perioden.

Ser vi hele femårsperioden under ett, har veksten fra næringslivet vært relativ beskjeden og utgjorde kun 12 prosent. Størst prosentvis vekst i perioden har offentlig forvaltning stått for, med en samlet vekst på nesten 30 prosent. Med nesten like stor vekst, tilsvarende 26 prosent, ivaretar Norges forskningsråd sitt strategiske ansvar for sektoren og befester seg som den viktigste finansieringskilden for instituttene.

Figur 1.3h Driftsinntekter etter hovedfinansieringskilde. 2015–2019.

imagejfd88.png

Kilde: NIFU, Nøkkeltall

Ulike rammebetingelser

De fire instituttarenaene er til dels svært ulike med tanke på finansieringsstruktur, rammebetingelser og markeder. De teknisk-industrielle er de mest næringsrettede av arenaene, og det gjenspeiles i finansieringsstrukturen ved at de har en større andel finansiering fra næringslivet og mindre fra offentlige kilder enn de andre arenaene. Dette fremkommer tydelig i figur 1.3i som viser driftsinntektene til de fire arenaene etter hovedfinansieringskilder i 2019. Blant de teknisk-industrielle instituttene som gruppe utgjør finansiering fra næringslivet rundt 35 prosent. Til sammenligning utgjør næringslivet kun 10 og 12 prosent for de samfunnsvitenskapelige og miljøinstituttene, og 20 prosent for primærnæringsinstituttene. De teknisk-industrielle instituttene er også mest internasjonalt rettet ved at de har størst andel av inntektene fra utlandet, som utgjør 16 prosent. Ved primærnæringsinstituttene utgjør utenlandske midler kun 4 prosent, mens de ved de to andre instituttarenaene utgjør rundt 10 prosent.

Figur 1.3i Driftsinntekter for de fire arenaene etter hovedfinansieringskilde. 2019.

imagemtrng.png

Kilde: NIFU, Nøkkeltall

SINTEF er Norges største forskningsinstitutt

Vi har hittil presentert instituttene etter arena. Hvis vi ser nærmere på noen størrelser for instituttene enkeltvis, fremkommer det enda større forskjeller. Dette gjelder for eksempel om man ser på instituttenes driftsinntekter per årsverk, som er et mål på inntjeningen til instituttene. I gjennomsnitt er driftsinntektene per institutt på i underkant av 1,6 millioner kroner. Det er imidlertid en del variasjon mellom arenaene og mellom instituttene innenfor hver arena. Figur 1.3j viser instituttenes driftsinntekter per årsverk sortert etter arenatilhørighet. Uavhengig av arena, troner SINTEF-institutter på topp med driftsinntekter på mellom 2,3 til 2,4 millioner kroner per årsverk, og ligger med det et stykke over de andre instituttene i samme arena. Instituttene med lave driftsinntekter per årsverk er gjerne mindre regionale institutter. Noe som kjennetegner disse instituttene er at de hovedsakelig betjener offentlig sektor og har en høy andel offentlig inntekter, og mindre fra næringslivet.

Figur 1.3j Driftsinntekter per årsverk etter institutt og arenatilhørighet. 2019.

image4rjcj.png

Kilde: NIFU, Nøkkeltall

Samfunnsvitenskapelige institutter har mest vitenskapelig publisering

Nøkkeltallsinstituttene publiserte i alt nesten 3 800 publikasjonspoeng i 2019. Dette tilsvarte 0,85 publiseringspoeng per forskerårsverk. De mest produktive forskerne med hensyn til vitenskapelig publisering var de samfunnsvitenskapelige, med 1,38 publiseringspoeng per forskerårsverk. Deretter fulgte forskerne ved miljøinstituttene med 1,06 publiseringspoeng, mens forskerne ved primær- og de teknisk-industrielle instituttene publiserte i snitt 0,65 publikasjonspoeng per forsker i 2019. Om vi ser nærmere på det enkelte institutt, er det også store variasjoner innad i instituttarenaene, noe som tydelig fremkommer i figur 1.3k. Det er spesielt de utenrikspolitiske samfunnsvitenskapelige instituttene som utmerker seg med en høy vitenskapelig produksjon per forsker. Det er flere årsaker til at de samfunnsvitenskapelige instituttene jevnt over har en høyere vitenskapelig produksjon enn instituttene fra de øvrige arenaene. Blant annet er tilgangen til bidragsfinansierte forskningsmidler og størrelsen på grunnbevilgningen viktig når det kommer til muligheten for å publisere vitenskapelig. Les mer om vitenskapelig publisering i kapittel 6.