Indikatorrapporten

FoU i instituttsektoren

Dette kapitlet presenterer FoU-utgifter i instituttsektoren i 2018 etter type institusjon, finansiering, utgiftstype, fag og forskningsart.

FoU-utgifter i instituttsektoren i 2018 og utviklingstrender

Den minste FoU-utførende sektoren

Instituttsektoren sto i 2018 for 20 prosent av all FoU som ble utført i Norge. Det gjør den til den minste av de tre forskningsutførende sektorene som det norske forskningssystemet deles inn i. Sektorens andel av Norges samlede FoU har sunket en del sammenlignet med situasjonen ved tusenårsskiftet, da rundt 28 prosent av FoU-ressursene ble anvendt i denne delen av forskningssystemet.

Figur 1.3a FoU-utgifter i instituttsektoren. 1997–2018. Løpende og faste 2015-priser.

imagep6rgx.png

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

En mangfoldig instituttsektor

Vekst i 2018, særlig i kapitalutgiftene

I 2018 ble det brukt 14,8 milliarder kroner på FoU i instituttsektoren. Det var en økning på nær 1 milliard kroner fra 2017, eller en realvekst på nærmere 3,5 prosent. Kapitalutgiftene økte 400 millioner kroner til 1,1 milliard kroner, mye som følge av utgifter til et nytt isgående forskningsfartøy. Driftsutgiftene lå nesten 600 millioner kroner høyere enn året før, tilsvarende en realvekst på rundt 1 prosent.

FoU-utgiftene i instituttsektoren er tredoblet nominelt de siste 20 årene. I faste priser har årlig realvekst i gjennomsnitt vært på 2 prosent. Veksten har imidlertid variert en del i perioden, noe som særlig skyldes årlige svingninger i kapitalutgifter og til en viss grad strukturelle forhold.

Variert finansieringsprofil, men offentlige kilder øker

Instituttsektoren betjener privat og offentlig sektor i inn- og utland, og det er stor variasjon i finansieringsstrukturen mellom instituttene. Offentlige kilder er likevel desidert viktigst når en ser hele sektoren under ett. 10,7 milliarder kroner, eller 72 prosent av FoU-utgiftene i 2018, ble finansiert av offentlige kilder. Mer enn en tredjedel av den offentlige finansieringen, tilsvarende 3,7 milliarder kroner, ble kanalisert gjennom Norges forskningsråd. Norsk næringsliv finansierte 16 prosent av FoU-ressursene i 2018, utenlandske kilder sto for 9 prosent, mens øvrige nasjonale kilder utgjorde 3 prosent. Av samlet finansiering fra utlandet på vel 1,3 milliarder kroner, kom 430 millioner kroner fra deltakelse i EUs rammeprogrammer, mens vel 440 millioner kroner gjaldt FoU utført for utenlandsk næringsliv.

Det var en betydelig realvekst i finansieringen fra offentlige kilder på nærmere 8 prosent fra 2017 til 2018. For øvrige finansieringskategorier var det realnedgang. FoU-midler fra næringsliv og utenlandske kilder gikk ned med henholdsvis 6 og 3 prosent.

Sammenlignet med situasjonen på slutten av 1990-tallet, har andelen FoU finansiert av næringslivet gått ned 10 prosentpoeng, mens den offentlige finansieringsandelen har økt i samme størrelsesorden, se figur 1.3b. Finansieringen fra utenlandske kilder har ligget stabilt på 9–11 prosent gjennom hele perioden.

Figur 1.3b FoU-utgifter i instituttsektoren etter finansieringskilde. 1997–2018. Faste 2015-priser.

image6x88q.png

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Hvor fant FoU-aktiviteten sted?

Ved forskningsinstitutter under retningslinjene for statlig basisfinansiering ble det i 2018 anvendt 8,4 milliarder kroner til FoU. Det utgjorde 57 prosent av den samlede FoU-aktiviteten i instituttsektoren. I ordningen for tildeling av basisbevilgning blir instituttene delt på fire fordelingsarenaer; teknisk-industrielle institutter, primærnæringsinstitutter, miljøinstitutter og samfunnsvitenskapelige institutter.

Figur 1.3c FoU-utgifter i instituttsektoren etter gruppe av institutter. 2009–2018. Faste 2015-priser.

imagear2v.png

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

FoU i de ulike instituttgruppene

Teknisk-industrielle institutter er størst

De teknisk-industrielle instituttene hadde FoU-utgifter på 4,2 milliarder kroner i 2018 og er den desidert største instituttgruppen. Fordelingsarenaen omfatter flere store institutter, blant annet SINTEF, Institutt for energiteknikk og den teknisk-industrielle virksomheten ved NORCE.

Ved de teknisk-industrielle instituttene ble godt over halvparten av FoU-virksomheten i 2018 finansiert av næringsliv eller av utenlandske kilder. 44 prosent av finansieringen kom fra offentlige kilder, og da særlig Norges forskningsråd, som sto for mer enn 70 prosent av den offentlige finansieringen.

Primærnæringsinstitutter består av fem institutter

Med FoU-ressurser på 1,65 milliarder kroner i 2018, er primærnæringsinstituttene den nest største instituttgruppen. Arenaen består i dag av fem institutter, der Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Nofima er de største.

Mer enn 70 prosent av FoU-utgiftene i 2018 ble finansiert av offentlige kilder, hvorav halvparten gjennom Norges forskningsråd.

Mange små samfunnsvitenskapelige institutter

Instituttene på den samfunnsvitenskapelige arenaen utførte FoU for 1,2 milliarder kroner i 2018. Disse miljøene er generelt mindre enn på de øvrige tildelingsarenaene. Blant de største instituttene finner vi den samfunnsvitenskapelige delen av NORCE, Fafo og Institutt for fredsforskning.

Over tre fjerdedeler av FoU-virksomheten på den samfunnsvitenskapelige arenaen i 2018 ble finansiert av offentlige kilder, der godt over halvparten av midlene kom fra Norges forskningsråd.

Tre fjerdedeler av miljøinstituttenes FoU-utgifter finansieres av offentlige kilder

Miljøinstituttene hadde samlede FoU-utgifter på vel 1,3 milliarder kroner i 2018. Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning og Norsk institutt for luftforskning er store miljøer i denne gruppen.

Tre fjerdedeler av FoU-utgiftene i 2018 ble finansiert av offentlige kilder, der halvparten av finansieringen kom gjennom Norges forskningsråd.

Andre institusjoner stod for 43 prosent av sektorens FoU-utgifter

Institusjoner som ikke er underlagt retningslinjene for statlig basisfinansiering, hadde FoU-utgifter på 6,4 milliarder kroner i 2018. Det utgjorde 43 prosent av de samlede FoU-utgiftene i sektoren. Selv om kategorien til dels dekker institusjoner med lite FoU målt etter hvor stor andel den utgjør av enhetens totale virksomhet, omfatter den også flere store forskningsmiljøer.

I denne instituttgruppen ble en stor del av FoU-virksomheten, nærmere 80 prosent, finansiert direkte av departementene. Dette har sammenheng med at kategorien omfatter store forskningsinstitutter som Havforskningsinstituttet og Forsvarets forskningsinstitutt, som mottar basisfinansiering fra sine sektordepartement.

Stor faglig variasjon, men MNT-fagene står sterkt

I instituttsektoren utføres FoU innenfor alle fagområder. Teknologi var det største området med en tredjedel av sektorens FoU-ressurser i 2018, mens en femtedel av utgiftene ble klassifisert som matematikk og naturvitenskap. Det innebærer at godt over halvparten av sektorens FoU-ressurser ble anvendt i MNT-fag. Samfunnsvitenskapelige og landbruks- og fiskerifaglig FoU utgjorde 15 prosent, mens 13 prosent ble brukt innenfor medisin og helsefag. Humaniora er det minste fagområdet med 3 prosent av ressursene.

De siste 20 årene har fagområdefordelingen i instituttsektoren vært ganske stabil. Den mest markante endringen er at andelen medisin og helsefag gradvis har økt, mens det har vært en nedgang i teknologi og samfunnsvitenskap.

Figur 1.3d Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren etter fagområde. 1997–2018. Faste 2015-priser.

imagejh0hb.png

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Anvendt forskning utgjør to tredjedeler

I instituttsektoren er innslaget av anvendt forskning større enn i de øvrige sektorene i forskningssystemet. To tredjedeler av instituttsektorens FoU ble klassifisert som anvendt forskning i 2018, mens grunnforskning og utviklingsarbeid sto for henholdsvis 14 og 19 prosent. Miljøinstitutter og samfunnsvitenskapelige institutter har større andel grunnforskning enn de øvrige instituttene, der særlig teknisk-industrielle institutter skiller seg ut med lite grunnforskning.

På slutten av 1990-tallet var utviklingsarbeid mer utbredt enn i dag. Andelen innenfor denne aktivitetstypen har i løpet av de siste to tiårene sunket med 8 prosentpoeng. Tilsvarende har grunnforskning og anvendt forskning økt med henholdsvis 2 og 6 prosentpoeng i samme periode.

Figur 1.3e Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren etter aktivitetstype. 1997–2018. Faste 2015-priser.

imagelpqnn.png

Kilde: NIFU, FoU-statistikk