Indikatorrapporten

FoU i instituttsektoren

Instituttsektoren er minst av de tre forskningsutførende sektorene som det norske forskningssystemet normalt deles inn etter. Instituttene sto i 2019 for en femtedel av FoU-aktiviteten som ble utført i Norge. Sektorens aktivitetsnivå har vært stabilt over tid, men sektorens andel av Norges FoU har sunket 7–8 prosentpoeng sammenlignet med situasjonen ved tusenårsskiftet.

En heterogen sektor

Instituttsektoren er en heterogen gruppe, der mange institutter har FoU som kjerneaktivitet. I sektoren finner vi imidlertid også institusjoner der FoU er en mer begrenset aktivitet. En fellesnevner for institusjoner som sorterer til instituttsektoren, er at det ikke utbetales utbytte, og at enhetene organisatorisk ikke sorterer direkte under et lærested.

FoU-undersøkelsen for instituttsektoren omfattet i 2019 om lag 85 institusjoner, der nær halvparten vanligvis omtales som forskningsinstitutter. Det gjelder institutter der FoU utgjør en kjerneaktivitet. Majoriteten av forskningsinstituttene sorterer under retningslinjer for statlig grunnfinansiering av forskningsinstitutter og forskningskonsern[1]. Enkelte statlige forskningsinstitutter sorterer ikke under retningslinjene, ettersom de mottar grunnfinansiering direkte fra eget sektordepartement.

Ut over forskningsinstituttene omfatter sektoren vel 40 institusjoner, både private og offentlige, som i større eller mindre grad utfører FoU. I tillegg kommer helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus, samt museer, der ressursbruken til FoU i stor grad blir estimert i statistikken.

Realvekst på 3 prosent for driftsutgifter til FoU i 2019

I 2019 ble det utført FoU for 15,1 milliarder kroner i instituttsektoren. Samlet ressursinnsats lå vel 250 millioner kroner høyere enn i 2018, noe som gir en realnedgang på om lag halvannen prosent. Hele nedgangen skyldes lavere kapitalutgifter. FoU-utgifter til lønn og annen drift utgjorde 14,6 milliarder kroner, nesten 900 millioner kroner mer enn året før. Det innebærer en realvekst på nær 3 prosent i driftsrelaterte utgifter. Investeringer falt fra 1,1 milliarder kroner i 2018 til vel en halv milliard i 2019. Hele nedgangen gjelder investeringer knyttet til bygg, en kostnadsart som over tid har variert mye fra år til år.

FoU-utgifter etter næringsområde

Dersom vi legger til grunn hvilke næringer de enkelte miljøene er klassifisert under i Enhetsregisteret i Brønnøysund, finner vi at så mye som FoU for 12 milliarder kroner, eller 80 prosent, gjaldt enheter i næringen forskning og utviklingsarbeid, se figur 1.4a. Forskningsinstitutter under retningslinjene for statlig grunnfinansiering sto for FoU for vel 9 milliarder kroner, mens FoU for 3 milliarder kroner foregikk ved institusjoner som ikke inngår i finansieringsordningen, i første rekke institutter som mottar grunnbevilgning direkte fra departement. De øvrige ressursene fordelte seg i første rekke på hovednæringsområdene helse og sosialtjenester og offentlig administrasjon og forsvar, hver med 1,2-1,3 milliarder. Vel 300 millioner kroner ble anvendt til FoU ved enheter innenfor næringen bibliotek, muséer og annen kulturvirksomhet.

Figur 1.4a FoU-utgifter i instituttsektoren etter næringsområde. Basert på næringsgrupperingen i Enhetsregisteret. 2019. Mill. kr og prosent.

image0wk25.png

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Utviklingen i instituttsektorens FoU

Avflatende vekst over tid

De to siste tiårene har FoU-utgiftene i instituttsektoren tredoblet seg nominelt, se figur 1.4b. I faste priser har den årlige gjennomsnittlige realveksten vært 2,7 prosent. Veksten har variert en del i perioden, noe som til en viss grad kan tilskrives strukturelle forhold. Noen av de viktigste endringene i institusjonslandskapet siden tusenårsskiftet er beskrevet i egen faktaboks senere i delkapitlet.

Figur 1.4b FoU-utgifter i instituttsektoren. 1999–2019. Løpende og faste 2015-priser. Gjennomsnittlig årlig realendring i prosent.

imagesuwts.png

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

FoU-utgifter etter finansieringskilde

Mer enn 70 prosent av FoU-aktiviteten er offentlig finansiert

Instituttsektoren betjener privat og offentlig sektor i inn- og utland, og det er stor variasjon i finansieringsstrukturen mellom enkeltinstitutter og grupper av institutter.

Sammenlignet med slutten av 1990-tallet finansierer næringslivet i dag en mindre del av instituttsektorens FoU, se figur 1.4c. Ved inngangen til 2000-tallet sto næringslivet for 25 prosent. De siste årene har finansieringsandelen fra næringslivet ligget på 16–17 prosent. Samtidig har den offentlige finansieringen direkte fra departementer og underliggende etater hatt tilsvarende vekst. Finansiering fra Forskningsrådet har gjennom hele perioden utgjort rundt en fjerdedel. Offentlig finansiering står nå til sammen for over 70 prosent. Utenlandske kilder har siden tusenårsskiftet gjennomgående bidratt med 10–11 prosent, men andelen har de siste årene falt til 9 prosent.

Figur 1.4c FoU-utgifter i instituttsektoren etter finansieringskilde. 1999–2019. Faste 2015-priser. Prosentandel.

imagesystp.png

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Faglig innretning av FoU-aktiviteten

Over halvparten av FoU-aktiviteten i instituttsektoren skjer innenfor MNT-fag

Forskere i instituttsektoren utfører FoU innenfor alle fagområder. Teknologi er det største området med en tredjedel av sektorens FoU-ressurser i 2019, mens en femtedel av aktiviteten ble klassifisert som matematikk og naturvitenskap, se figur 1.4d. Til sammen ble mer enn halvparten av sektorens FoU-ressurser anvendt i MNT-fag. Landbruks- og fiskerifaglig FoU utgjorde 16 prosent, FoU innenfor samfunnsvitenskap sto for 14 prosent, mens 13 prosent av ressursene ble brukt innenfor medisin og helsefag. Humaniora og kunstfag er det klart minste fagområdet med 3 prosent av ressursene.

Over tid har medisin og helsefag økt mest

Den mest markante endringen i løpet av de to seneste tiårene er at andelen FoU innenfor medisin og helsefag har økt en del, i første rekke på bekostning av teknologi og samfunnsvitenskap. De siste årene har imidlertid den relative fordelingen på fagområder endret seg lite.

Figur 1.4d Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren etter fagområde. 1999–2019. Faste 2015-priser.

imageib09.png

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

FoU-utgifter etter forskningsart

To tredjedeler er anvendt forskning, stabil fordeling

FoU-aktiviteten i instituttsektoren har større innslag av anvendt forskning enn de øvrige delene av forskningssystemet. Mer enn to tredjedeler av sektorens FoU blir klassifisert som anvendt forskning, mens grunnforskning og utviklingsarbeid står for henholdsvis 14 og 19 prosent, se figur 1.4e.

Figur 1.4e Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren etter aktivitetstype. 1999-2019. Faste 2015-priser. Prosent.

imagegdmyk.png

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

De siste årene har fordelingen på aktivitetstype vært svært stabil. På slutten av 1990-tallet var utviklingsarbeid imidlertid mer vanlig. Andelen utviklingsarbeid er i dag 8 prosentpoeng lavere enn for 20 år siden. Tilsvarende har grunnforskning og anvendt forskning økt med henholdsvis 3 og 5 prosentpoeng i samme periode.

FoU-utgifter etter fordelingsarena

30 prosent av all FoU i sektoren foregår ved teknisk-industrielle institutter

I ordningen for tildeling av grunnfinansiering er forskningsmiljøene delt på fire fordelingsarenaer; teknisk-industrielle institutter, primærnæringsinstitutter, miljøinstitutter og samfunnsvitenskapelige institutter.

Figur 1.4f FoU-utgifter i instituttsektoren etter gruppe av institutter. 2009–2019. Faste 2015-priser.

imagep1uzv.png

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Teknisk-industrielle institutter er størst på FoU i sektoren

De teknisk-industrielle instituttene hadde FoU-utgifter for 4,5 milliarder kroner i 2019, og stikker seg ut som den klart største instituttgruppen, se figur 1.4f. Fordelingsarenaen besto i 2019 av 10 enheter, deriblant flere store institutter. Det meste av SINTEF-konsernet, som er en av Nord-Europas største forskningsorganisasjoner, er del av denne instituttgruppen.

De teknisk-industrielle instituttene skiller seg ut fra de øvrige gruppene av institutter ved at mer enn halvparten av FoU-aktiviteten ble finansiert av næringsliv eller fra utlandet. 45 prosent kom fra offentlige kilder, og da i første rekke Norges forskningsråd, som sto for to tredjedeler av den offentlige finansieringen.

Primærnæringsinstitutter består av fem større enheter

Med FoU-ressurser på 1,7 milliarder kroner i 2019, er primærnæringsinstituttene den nest største av instituttgruppene. Arenaen består i dag av 5 enheter, med Nofima og NIBIO som de største instituttene.

Mer enn to tredjedeler av FoU-virksomheten ble finansiert av offentlige kilder, der drøyt halvparten ble kanalisert gjennom Norges forskningsråd.

Samfunnsvitenskapelige institutter består av mindre enheter

I alt 18 enheter på den samfunnsvitenskapelige arenaen utførte FoU for 1,25 milliarder kroner i 2019. De samfunnsvitenskapelige instituttene er gjennomgående mindre enn enhetene på de øvrige tildelingsarenaene. De største instituttene omfatter de samfunnsvitenskapelige delene av NORCE og SINTEF, fulgt av Fafo og Institutt for fredsforskning.

Nærmere 80 prosent av FoU-aktiviteten på den samfunnsvitenskapelige arenaen ble finansiert av offentlige kilder, der tre femtedeler av midlene kom gjennom Norges forskningsråd.

Miljøinstituttene hadde FoU-utgifter på 1,6 milliarder i 2019

Miljøinstituttene hadde en samlet ressursinnsats til FoU på i underkant av 1,6 milliarder kroner i 2019. Norsk institutt for naturforskning og Norsk institutt for vannforskning er de største miljøene i denne gruppen, som i dag omfatter 8 enheter.

Nesten tre fjerdedeler av FoU-utgiftene ble finansiert av offentlige kilder, der halvparten ble kanalisert via Norges forskningsråd.

Andre institusjoner hadde 6 milliarder i FoU-utgifter i 2019

FoU-ressursene ved institusjoner som ikke er underlagt retningslinjene for statlig grunnfinansiering, beløp seg til 6 milliarder kroner i 2019. 80 prosent av FoU-virksomheten ved disse miljøene ble finansiert direkte av departementer og etater. Det er naturlig, siden gruppen blant annet omfatter forskningsinstitutter som får grunnfinansieringen fra sektordepartement, en rekke statlige organer og helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner.

Selv om kategorien i første rekke dekker institusjoner med lite FoU målt etter hvor stor andel den utgjør av enhetens totale virksomhet, omfatter den også flere store forskningsmiljøer. Det gjelder særlig statlige forskningsinstitutter som Forsvarets forskningsinstitutt og Havforskningsinstituttet. Flere forvaltningsorganer har også FoU-aktivitet av betydelig omfang, som Folkehelseinstituttet og Norsk Polarinstitutt.

Konsentrasjon av instituttsektorens FoU

Stadig sterkere konsentrasjon som følge av strukturendringer

En stadig større andel av FoU-virksomheten i instituttsektoren foregår ved store institutter. Dette har sammenheng med mange strukturendringer, og har også medført at antall enheter i sektoren har gått noe ned. Dersom sykehus og museer holdes utenfor, omfattet sektoren 115 institusjoner i 1999. Ti år senere var antallet institusjoner redusert til 95 og i 2019 til 84 institusjoner.

I 2019 ble 44 prosent av FoU-ressursene brukt ved institutter som hadde mer enn 400 FoU-årsverk, mens tilsvarende andel var 30 prosent i 1999 og 32 prosent i 2009, se figur 1.4g. Samme utvikling ses for institusjoner med 200–400 FoU-årsverk, der andelen har økt fra 12 prosent av ressursene i 1999 til 19 prosent i 2019. For institutter i størrelseskategorier under 200 FoU-årsverk har det vært en tilsvarende nedgang.

De viktigste endringene som har skjedd siden 2000, er redegjort for i tabell 1.4a. Oversikten viser både fusjoner og endringer som er gjort med hensyn til flytting av enheter mellom sektorer.

Figur 1.4g FoU-utgifter i instituttsektoren etter institusjonenes størrelse målt i FoU-årsverk. 1999, 2009 og 2019.

imagele894.png

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Tabell 1.4a Skjematisk oversikt av de viktigste strukturendringene i instituttsektoren i perioden 2000–2019.

Tabellen er interaktiv. Filtrer på år og institutt øverst i tabellen.

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Nøkkeltall i instituttsektoren

I 2020 hadde forskningsinstituttene driftsinntekter på til sammen 10,8 milliarder kroner. Sammenlignet med året før var dette en nedgang på 85 millioner kroner. Til tross for en reduksjon i inntektene, hadde instituttene likevel et samlet overskudd på 285 millioner kroner, og samtlige instituttarenaer hadde positive driftsresultater.

Nøkkeltallene

Det totale driftsresultatet utgjorde 2,6 prosent av de totale inntektene og var med dette bedre enn de to forgående årene. Samtlige av instituttarenaene hadde også positive resultat, samlet sett, jf. figur 1.4h. Da samfunnet ble delvis nedstengt i mars 2020 pga. koronapandemien, fryktet mange institutter et bortfall av oppdrag og reduserte inntekter. Som følge av dette etablerte Forskningsrådet en ordning med ekstraordinær grunnfinansiering. I tillegg utlyste også myndighetene koronarelaterte prosjekter for å demme opp om et sviktende oppdragsmarked. Nå som instituttenes resultater er klare, viser de økonomiske nøkkeltallene at instituttenes resultater var langt bedre enn fryktet.

Figur 1.4h Driftsresultater til nøkkeltallsinstitutter etter arena 2016–2020. Mill. kr.

image89yd.png

Kilde: NIFU, Nøkkeltall

Bedre driftsresultat i 2020 enn året før for de fleste instituttarenaene

De fire arenaene hadde alle positive driftsresultatet i 2020, og størst var det for de teknisk-industrielle instituttene med et samlet overskudd på 180 millioner kroner. Som andel av instituttenes driftsinntekter utgjorde resultatet 3,3 prosent. I 2019 var tilsvarende tall for samme instituttgruppe om lag 150 millioner kroner, som utgjorde 2,6 prosent av inntektene. De teknisk-industrielle instituttene har dermed forbedret sin driftsmargin i forhold til fjoråret.

Både miljø- og de samfunnsvitenskapelige instituttene forbedret sine driftsresultat samlet fra 2019 til 2020. Miljøinstituttene gikk fra et negativt resultat på minus 5 millioner kroner til 16 millioner kroner, mens de samfunnsvitenskapelige instituttene forbedret sitt driftsresultat fra 22 til 38 millioner kroner. Primærnæringsinstituttene endte med et samlet driftsresultat på 50 millioner kroner, 4 millioner kroner dårligere enn i 2019.

Figur 1.4i Driftsinntekter etter hovedfinansieringskilde, 2016–2020 og etter arena og finansieringstype, 2020. Mill. kr og prosent.

Figuren er interaktiv. Bla i figuren og hold musepekeren over feltene for detaljer.

Kilde: NIFU, Nøkkeltall

Som nevnt innledningsvis hadde instituttene totalt sett en liten nedgang i de totale inntektene. Dette skyldes at flere av inntektskildene ble redusert i forhold til fjoråret. Inntektene fra offentlig forvaltning (utenom Forskningsrådet) ble redusert med 125 millioner kroner, tilsvarende en reduksjon på 4 prosent. Inntektene fra utlandet falt med også samme prosentvise reduksjon, som i beløp tilsvarte knappe 50 millioner kroner. Imidlertid økte inntektene fra andre innenlandske kilder med 30 millioner, tilsvarende om lag 7,5 prosent. Inntektene fra næringslivet, som var fryktet å bli mest kuttet, falt med 26 millioner kroner som tilsvarte en reduksjon på i underkant av 1 prosent. Den største og viktigste finansiøren for instituttene var Norges forskningsråd som bidro med nesten 3,5 milliarder kroner i 2020.  Dette var en økning på i overkant av 80 millioner kroner som tilsvarte en vekst på 2,5 prosent. Alle prosentvise endringene er nominelle uten hensyn til eventuell pris- og lønnsvekst i perioden.

Mest finansiering fra utlandet til teknisk-industrielle institutter

De fire instituttarenaene er til dels svært ulike med tanke på finansieringsstruktur, rammebetingelser og markeder. Side 2 i figur 1.4i viser driftsinntektene til de fire arenaene i 2020 etter inntektstypene: grunnbevilgning, bidrags- og oppdragsinntekter, internasjonale inntekter, forvaltningsinntekter og øvrige inntekter. Grunnbevilgningen som samtlige institutter mottar fra Norges forskningsråd, er av varierende størrelse. For de teknisk-industrielle instituttene utgjør den 12 prosent i gjennomsnitt, og 15 og 16 prosent for de tre andre arenaene. For det enkelte institutt varierer derimot andelen langt mer enn dette. Bidragsinntektene, som i all hovedsak er finansiering fra Norges forskningsråd eller andre offentlige kilder, utgjør 27 prosent ved de teknisk-industrielle instituttene og opp til 41 prosent for de samfunnsvitenskapelige instituttene. Oppdragsinntektene, som i stor grad kommer fra næringslivet og offentlig forvaltning (utenom Norges forskningsråd) er som på sin side størst for de teknisk-industrielle instituttene med 34 prosent, og minst for de samfunnsvitenskapelige instituttene. De teknisk-industrielle har også høyest andel internasjonale inntekter, hvor disse utgjør 15 prosent av instituttenes samlede driftsinntekter. Noen institutter har også forvaltningsoppgaver som kan utgjøre en ikke ubetydelig andel av instituttenes inntekter. Størst er disse for primærnæringsinstituttene hvor de utgjør rundt en femtedel. For de øvrige arenaene utgjør de mindre andeler; tre prosent for miljøinstituttene og seks til sju prosent for de andre to. I kategorien øvrige inntekter inngår diverse andre inntekter og faglig virksomhet som ikke kan kategoriseres i noen av de andre inntektstypene. For enkelte institutter utgjør disse en del, men samlet sett utgjør de en liten del av arenaenes inntekter.

Grunnbevilgningen har varierende betydning

Grunnbevilgningen fra Norges forskningsråd er av varierende størrelse for instituttene og har dermed ulik betydning. På grunn av frykten for et sviktende oppdragsmarked, fikk instituttene i 2020 tildelt ekstraordinære grunnfinansieringer. I alt 21 institutter fikk ekstraordinære grunnbevilgninger. Dette var tre av fire primærnæringsinstitutter, samtlige 8 miljøinstitutter og alle de 10 teknisk-industrielle instituttene. De samfunnsvitenskapelige instituttene var ikke en del av denne ordningen. De ekstraordinære grunnbevilgningene utgjorde til sammen 305 millioner kroner i tildelte midler. Nøkkeltallene som viser regnskapsførte inntekter, viser at instituttenes faktiske forbruk var 174 millioner kroner. Mange av instituttene som mottok en ekstraordinær grunnbevilgning, brukte dermed betydelige mindre enn det de fikk. Om lag halvparten av instituttene endte opp med driftsresultater som var større enn de de forbrukte i ekstraordinær grunnfinansiering.

Tabell 1.4b Oversikt over ekstraordinær grunnbevilgning i 2020 etter arena. Antall institutter som mottok, tildelt og forbrukt beløp (mill. kr).

  Miljøinstitutter Primærnærings-institutter Teknisk-industrielle
institutter
SUM
Antall institutter som mottok ekstraordinær grunnbevilgning                                  8                                   3                                          10                  21
Antall institutter med større overskudd enn grunnbevilgning                                  3                                   2                                            6                  11
Forbrukt ekstraordinær grunnbevilgning (Mill. kr)                               28                                 21                                       125               174
Tildelt ekstraordinær grunnbevilgning (Mill. kr)                               30                                 49                                       226               305

Kilde: NIFU, Nøkkeltall

Som nevnt innledningsvis ble instituttenes samlede driftsresultat bedre enn forventet både totalt og per arena. For det enkelte institutt ble også driftsresultatet jevnt over positivt, og av de 41 instituttenhetene var det kun åtte som endte opp med negative resultat. Figur 1.4j viser instituttenes driftsresultat for 2020. Store teknisk-industrielle institutter utmerket seg med de beste resultatene, og blant disse hadde kun to av ti negative resultat. Blant de fem primærnæringsinstituttene hadde ett av dem negativt resultat. Av de 18 samfunnsvitenskapelige instituttene, var det fem som hadde negative driftsresultatet. For de åtte miljøinstituttene, var det kun ett som hadde negativt resultat. Dette var til gjengjeld det største negative driftsresultatet blant instituttene. 

Figur 1.4j Driftsresultat etter institutt i 2020. Mill. kr.

imagefmzg.png

Kilde: NIFU, Nøkkeltall

[1] Kunnskapsdepartementet innførte i 2009 en resultatbasert ordning for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter. Ordningen er senere revidert, siste gang av Kunnskapsdepartementet 14. januar 2020. Den omfatter institutter som får grunnfinansiering kanalisert gjennom Norges forskningsråd. Til sammen er i dag 32 forskningsinstitutter og forskningskonsern omfattet av den statlige grunnfinansieringsordningen.