Indikatorrapporten

FoU i universitets- og høgskolesektoren

Dette kapitlet viser utviklingen i FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren i 2018. Tallene bygger på FoU-statistikken. For årene mellom fullundersøkelsene i oddetallsår utarbeider NIFU kun hovedtall. Til sist i kapitlet omtaler vi noen utviklingstrekk i FoU-ressursene i sektoren de siste 20 årene, basert på NIFU-rapporten «FoU-ressurser i universitets- og høgskolesektoren 1997–2017» fra 2019.

FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren i 2018

Lavere FoU-vekst i 2018 enn året før

Universitets- og høgskolesektoren brukte til sammen 25,2 milliarder kroner på FoU i 2018. Av dette sto universitetssykehusene for om lag 3,6 milliarder kroner. FoU-utgiftene i sektoren var 8 prosent høyere enn året før, målt i løpende priser. Dette tilsvarer rundt 1 milliard kroner. Justert for prisstigningen var veksten 5 prosent. Veksten var betydelig lavere enn året før: Fra 2016 til 2017 økte FoU-utgiftene i inflasjonsjusterte priser med 11 prosent, tilsvarende 2,2 milliarder kroner. Figur 1.4a viser utviklingen i FoU-utgiftene i sektoren de siste ti årene, og du kan velge å vise faste eller løpende priser.

Figur 1.4a FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype. 2008–2018. Løpende og faste 2015-priser.

Velg faste eller løpende priser i figuren.

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

2018-tallene er beregnet, ettersom NIFU bare kartlegger FoU-aktiviteten hvert annet år, sist for 2017. Det betyr at vi for 2018 kun har totaltall og ikke viser detaljer om fordelingen av FoU-utgiftene på lærested, fagområde, finansieringskilde osv. Se mer om FoU-undersøkelsen i universitets- og høgskolesektoren i faktaboksen under. Du kan lese om 2017-tallene i Indikatorrapporten 2019.

90 prosent går til drift

Den største kostnaden ved FoU-aktiviteten er naturlig nok lønn til personalet som deltar i FoU. I 2018 gikk godt over halvparten (56 prosent) av FoU-utgiftene i sektoren til lønn, tilsvarende 14 milliarder kroner. Én tredel var andre driftsutgifter. Til sammen gikk altså 90 prosent av FoU-utgiftene i sektoren til drift, tilsvarende 22,7 milliarder kroner. Fordelingen mellom utgiftstypene var ganske lik i 2018 som i året før. Resten var utgifter til bygninger og vitenskapelig utstyr, såkalte kapitalutgifter, som til sammen utgjorde nærmere 2,5 milliarder kroner. Korrigert for prisstigningen økte driftsutgiftene mindre (4 prosent) fra 2017 enn kapitalutgiftene (9 prosent).          

Mer til vitenskapelig utstyr i 2018

Kapitalutgiftene svinger mye fra år til år, avhengig av om lærestedene har store investeringer i bygg og anlegg eller vitenskapelig utstyr. Universitetssykehusene har små kapitalutgifter, og mesteparten av dette er vitenskapelig utstyr. Det er hovedsakelig de store universitetene som eier sine egne bygg, mens andre læresteder, med noen unntak, og universitetssykehusene leier hos Statsbygg. Utgiftene til bygg og anlegg økte mindre fra året før enn de samlede FoU-utgiftene, men etter en solid vekst året før: I 2017 økte FoU-utgiftene til bygg og anlegg i universitets- og høgskolesektoren fra litt over 1 til 1,7 milliarder kroner. Mye av veksten var knyttet til samlokaliseringsprosjektet ved NMBU på Ås, men også andre byggeprosjekter bidro til veksten. FoU-utgiftene til vitenskapelig utstyr økte på sin side mer i 2018 enn på flere år, fra 516 millioner kroner i 2017 til litt over 700 millioner kroner i 2018. Det tilsvarer en vekst på over 30 prosent når vi justerer for prisstigningen, riktignok fra et spesielt lavt nivå i 2017. Dette førte altså til at kapitalutgiftene økte mer enn driftsutgiftene, målt i prosent. Utgiftene til vitenskapelig utstyr utgjorde omtrent like mye av de totale FoU-utgiftene i 2018 som gjennomsnittet av de 10 foregående årene.

I 2018 utførte ansatte i universitets- og høgskolesektoren i overkant av 16 200 FoU-årsverk. Les mer om FoU-personalet og årsverk til FoU i kapittel 3.1.

Trender i universitets- og høgskolesektoren

FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren i 2018 fulgte altså i stor grad utviklingen fra de foregående årene. Både veksten og endringene i FoU-ressursene i sektoren blir imidlertid tydeligere dersom vi ser det over lengre tid. Dette avsnittet er basert på NIFU-rapporten «FoU-ressurser i universitets- og høgskolesektoren 1997–2017» fra 2019. Du finner flere detaljer og utviklingstrekk i rapporten.

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren

Forskningen blir mer anvendt

I 2017 var litt over 40 prosent av FoU-en i universitets- og høgskolesektoren oppgitt å være grunnforskning. Det var den laveste andelen registrert de siste 20 årene: i 1997 lå den på 47 prosent, og på 49 prosent i perioden 2001–2005. Derimot har sektoren totalt rapportert om stadig mer anvendt forskning, fra 37 prosent i 1997 til 47 prosent i 2017. Andelen utviklingsarbeid har også gått ned over tid, fra 16 prosent i 1997 til knappe 12 prosent i 2017. Figur 1.4b viser utviklingen i FoU-utgiftene i sektoren etter forskningsart de siste 20 årene. Velg løpende eller faste priser i figuren.

Figur 1.4b FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter forskningsart. 1997–2017. Løpende eller faste 2015-priser.

Velg faste eller løpende priser i figuren.

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Se faktaboksen med OECDs definisjon av FoU i kapittel 1.1.

Det er universitetene som utfører mesteparten (80 prosent) av grunnforskningen, og denne andelen er vedvarende høy, særlig ved de gamle breddeuniversitetene, der andelen faktisk har økt de senere årene. Ved universitetssykehusene står den anvendte forskningen sterkest, selv om andelen grunnforskning har økt litt i tyveårsperioden. Ved de statlige høgskolene har innslaget av grunnforskning svingt flere ganger i perioden. Det kan henge sammen med at gruppen av statlige høgskoler de siste 20 årene har endret sammensetning en rekke ganger, både på grunn av enheter som har gått over til instituttsektoren, læresteder som har fått eller søkt om universitetsstatus, og til sist enheter som har blitt innlemmet i universitets- og høgskolesektoren fra instituttsektoren. Les mer om dette i rapporten.

Grunnbudsjettene finansierer mer

Et annet utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren de siste 20 årene er at grunnbudsjettene finansierer litt mer av FoU-aktiviteten: Denne andelen økte fra 68 prosent i 1997 til 70 prosent i 2017. Finansieringen fra næringslivet falt på sin side fra 5,2 prosent av totale FoU-utgifter i 1997, til 2,3 prosent 20 år senere. Sektoren henter derimot litt mer FoU-finansiering fra EU, og dette utgjorde 2,3 prosent av FoU-utgiftene i 2017, mot 1,2 prosent i 1997.

Mer vitenskapelig publisering

Antallet vitenskapelige artikler registrert i databasen Web of Science skrevet av ansatte i universitets- og høgskolesektoren har vokst betraktelig over tid. Fra 1991 til 2017 seksdoblet antallet seg; fra litt over 2 400 til nesten 15 000, og veksten har vært sterkere i Norge enn i mange andre land. Samtidig ser vi at lærestedenes andel av den registrerte vitenskapelige publiseringen i Norge ikke har økt like mye som andelen av FoU-ressursene. Sett i forhold til utgifter til FoU har den vitenskapelige publiseringen økt mer i instituttsektoren og helseforetakene. De siste ti årene har også artikler fra disse to institusjonstypene blitt hyppigere internasjonalt sitert enn artikler fra universitetene og høgskolene. Kapittel 8 i NIFU-rapporten nevnt over inneholder flere detaljer om vitenskapelig publisering i universitets- og høgskolesektoren. Les også mer om vitenskapelig publisering i Indikatorrapportens kapittel 6.