Indikatorrapporten

FoU i universitets- og høgskolesektoren

Universitets- og høgskolesektoren utførte FoU for 26,3 milliarder kroner i 2019. Det var litt over 1 milliard kroner mer enn året før, og over 3 milliarder kroner mer enn i 2017, som var siste gang det ble gjennomført FoU-undersøkelse i sektoren. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig realvekst på 3 prosent fra 2017 til 2019. Sektoren sto for litt over en tredjedel av FoU-aktiviteten i Norge i 2019. Les nærmere om Norges totale FoU-utgifter i kapittel 1.1.

FoU-utgifter etter utgiftsart

Lønn utgjør brorparten, men størst vekst i utgiftene til bygg

Av de samlede FoU-utgiftene står drift for mesteparten, 90 prosent. Av dette er lønnsutgifter den største posten. Lønn og sosiale kostnader utgjorde 57 prosent av de samlede FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren i 2019, tilsvarende 13,5 milliarder kroner. Andelen er omtrent på nivå med de siste årene, men høyere enn for ti år siden. Før 2009 lå lønnsandelen rundt eller litt under 50 prosent. Samtidig som lønnens andel av FoU-utgiftene har økt over tid, har andelen til annen drift (husleie, strøm osv.) gått ned, og utgjorde i 2019 under 33 prosent. Se utviklingen i utgiftstypene de siste ti årene i figur 1.3a.

Kapitalutgifter til FoU består på sin side av investeringer i bygg/anlegg og vitenskapelig utstyr. Disse varierer til dels mye fra år til år, og mellom læresteder. I 2019 utgjorde kapitalutgiftene 2,6 milliarder kroner, hvorav 2,1 milliarder kroner var utgifter til bygg og anlegg. Dette var nesten 300 millioner kroner mer enn i 2018, tilsvarende en økning på 13 prosent når vi justerer for prisveksten. I likhet med de siste årene var det Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som hadde de største utgiftene til bygg og anlegg; disse utgjorde halvparten av de 2,1 milliarder kronene. Samlokaliseringen av det gamle universitetet på Ås og Veterinærhøgskolen har medført store investeringer i nye og eksisterende bygninger, noe som også har kommet fram i FoU-statistikken de siste årene. I 2019 hadde også Universitetet i Oslo betydelige kapitalutgifter, først og fremst knyttet til byggingen av Livsvitenskapsbygget som startet opp i 2017.

Om å eie/leie bygg i FoU-statistikken

Figur 1.3a FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftsart. Mill. kr, løpende og faste priser. 2009–2019.

Kilde: NIFU, FoU-statistik

FoU-utgifter etter lærestedstype

FoU mer konsentrert ved universitetene

De siste årene har det skjedd en rekke strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren, se faktaboksen under. En av konsekvensene er at universitetene står for en større andel av FoU-innsatsen i sektoren. I 2019 sto disse for nesten 90 prosent av FoU-utgiftene i sektoren, mot 84 prosent i 2017, jf. figur 1.3b. Flere statlige høgskoler økte sin FoU-innsats i årene før 2019 blant annet som et ledd i å søke universitetsstatus, noe veksten i det grønne feltet i figuren illustrerer, særlig i 2015 og 2017. Siden 2017 har mange tidligere høgskoler fått status som universitet (se faktaboksen om strukturendringer under). Dermed regnes nå en større del av FoU-utgiftene som utført av universitetene, samtidig som FoU-utgiftene ved de statlige høgskolene ble halvert fra 2,5 milliarder kroner i 2017 til 1,2 milliarder kroner i 2019.

Figur 1.3b FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter lærestedstype. Mill. kr, løpende og faste 2015-priser. 1999–2019.

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren

Finansieringen av FoU

90 prosent av FoU-utgiftene i sektoren er offentlig finansiert

Av den offentlige finansieringen utgjør grunnbudsjettmidler over to tredjedeler, tilsvarende 18 milliarder kroner i 2019. Etter grunnbudsjett er andre midler over Forskningsrådets programmer den nest største finansieringskilden, med 3,9 milliarder kroner. Deretter følger FoU-midler fra departementer og statlige virksomheter, som i 2019 utgjorde i underkant av 1,5 milliarder kroner. Midler fra fond, organisasjoner mv. i kategorien «Annet» sto for i overkant av 1 milliard kroner i 2019. Det samme gjorde midler fra utlandet, hvorav to tredjedeler kom fra EUs rammeprogrammer for forskning. Næringslivet finansierte FoU i universitets- og høgskolesektoren for litt over 600 millioner kroner i 2019. Med unntak av gruppen «Andre», var det realvekst for alle finansieringskilder mellom 2017 og 2019. Figur 1.3c viser fordelingen mellom hovedgruppene for finansiering de to årene.

Stabil fordeling mellom finansieringskildene de siste ti årene

Offentlig finansiering utgjorde en like stor andel i 2019 som i 2009, men av dette har grunnbudsjett økt noe på bekostning av midler fra Norges forskningsråd. Finansieringen fra utlandet har økt fra 2 prosent av de totale FoU-utgiftene i 2009 til 4 prosent i 2019. Samt

idig har næringslivets finansering sunket tilsvarende – fra 4 prosent av totalen i 2009, til 2 prosent i 2019.

Figur 1.3c FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter finansieringskilde. Prosent og mill. kr. 2019 og 2009.

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Innretningen av FoU-aktiviteten innenfor fagområdene

Medisin og helsefag størst

Som figur 1.3d viser, er medisin og helsefag det største fagområdet i universitets- og høgskolesektoren, med over en tredjedel av sektorens driftsutgifter til FoU. Når vi her viser FoU-aktiviteten fordelt på fagområde, inkluderer vi ikke kapitalutgifter, ettersom disse varierer mye fra år til år. Av de 7,9 milliarder kronene til medisinsk FoU i 2019, sto universitetssykehusene for om lag halvparten. Av lærestedene er Universitetet i Oslo (UiO) størst innenfor dette fagområdet. Det nest største fagområdet er samfunnsvitenskap. Også her er UiO størst, etterfulgt av NTNU og OsloMet – storbyuniversitetet.

Driftsutgifter til FoU innenfor matematikk og naturvitenskap utgjorde i 2019 4,3 milliarder kroner. De tre eldste universitetene i landet, Oslo, Bergen og Tromsø, sto for til sammen 70 prosent av disse. FoU-aktiviteten innenfor fagområdet teknologi har et sterkt tyngdepunkt ved NTNU. Dette er blitt kraftig forsterket over tid; 73 prosent av teknologisk FoU i sektoren ble i 2019 utført ved NTNU, mot 56 prosent ti år tidligere. Innlemmelsen av tre høgskoler i NTNU i 2016 har bidratt noe til dette, men hovedbildet er at NTNU har økt sine FoU-utgifter innenfor teknologi over flere år, samtidig som flere andre universiteter har mindre slike utgifter. Innenfor det minste fagområdet når vi deler inn etter mestkriteriet, landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin (LFV), er det nå kun NMBU som har FoU. Til sammenligning er FoU innenfor humaniora ganske spredt. Her er de tre største lærestedene Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU, som til sammen sto for 57 prosent av aktiviteten i 2019.

Fag, fagområder og mestkriteriet i FoU-undersøkelsen

Sterkest vekst for mat.nat. og samfunnsvitenskap fra 2017 til 2019

Sammenlignet med 2017 var det vekst innenfor alle fagområdene unntatt landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin (LFV), også i realpriser. Sterkest prosentvis vekst var det innenfor matematikk og naturvitenskap og samfunnsvitenskap, med en gjennomsnittlig årlig realvekst på henholdsvis 6 og 3 prosent i de to foregående årene. Tilsvarende økning for humaniora var 2,5 prosent, det samme som driftsutgiftene totalt. Både teknologi og medisin og helsefag hadde en litt lavere realvekst enn de samlede utgiftene, mens FoU innenfor LFV hadde en realnedgang fra 2017.

Figur 1.3d Driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren etter fagområde. 1970–2019. Mill. kr, løpende og faste 2015-priser.

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Miljøene er tverrfaglige, og det er større faglig spredning

Det er stor variasjon i hvor tverrfaglige forskningsmiljøene er, og små enheter er ofte mer spesialiserte enn store. Forskningen i universitets- og høgskolesektoren har tradisjonelt vært knyttet til spesifikke fagområder. Over tid har imidlertid tverrfaglighet blitt løftet fram som viktig for å løse store og nye samfunnsutfordringer. Sammenslåinger og andre strukturendringer i sektoren kan også påvirke fagsammensetningen ved forskningsmiljøene. Sammensetningen av fagfelt og fagområder ved de enkelte enhetene i FoU-statistikken (spes.fag, se faktaboks over) tyder på at forskningsmiljøene er blitt mer tverrfaglige, men utslagene er ikke veldig store. Vi ser at miljøene driver forskning både innenfor litt flere fagfelt, og mer på tvers av flere fagområder, enn tidligere. Antall fagfelt miljøene gjennomsnittlig oppgir, har økt marginalt de siste ti årene: fra 3,5 i 2009, til 3,7 i 2019. Vi ser likevel at spredningen er større. Over tid er det færre enheter som kun oppgir ett fagfelt (fra 26 prosent i 2009 til 21 prosent i 2019), og FoU-aktiviteten er jevnere fordelt over flere fag. Det er også flere enheter som har FoU innenfor flere enn ett fagområde.

Forskningsartene i universitets- og høgskolesektoren

Mer anvendt forskning i sektoren

FoU-aktiviteten er delt inn i tre hovedtyper: grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid (se faktaboks i kapittel 1.1). Samlet sett har universitets- og høgskolesektoren hatt en tydelig dreining fra grunnforskning mot anvendt forskning de siste ti årene. Mens andelen grunnforskning har gått ned fra 46 prosent i 2009 til 39 prosent i 2019, har andelen anvendt forskning økt tilsvarende fra 41 prosent til 48 prosent i samme periode. Andelen utviklingsarbeid har ligget stabilt på mellom 11 og 13 prosent i hele perioden.

De ulike lærestedstypene har tradisjonelt fylt ulike roller, ved at universitetene har hatt størst vekt på grunnforskning, mens forskningen ved de statlige høgskolene i større grad har vært anvendt eller utviklingsarbeid. De eldste breddeuniversitetene, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen, peker seg ut med en høy andel grunnforskning, henholdsvis 71 prosent og 61 prosent i 2019. Mens denne andelen har holdt seg stabil ved Universitetet i Oslo, har den gått ned over tid i Bergen. Lavere innslag av grunnforskning over tid ser vi også ved Universitetet i Tromsø samt ved NTNU. Sammenslåinger har bidratt til utviklingen, men den største dreiningen ser vi de siste årene.

De vitenskapelige høgskolene, både de statlige og de private, har også hatt et relativt høyt innslag av grunnforskning, men lavere enn ved universitetene. De vitenskapelige høgskolene står for en liten andel av de samlede FoU-utgiftene i sektoren. Denne arbeidsdelingen ser vi fortsatt, men i mindre grad enn tidligere, som figur 1.3e illustrerer. Dette kan være et uttrykk for den generelle vridningen mot anvendt forskning i sektoren, men strukturendringene i sektoren har også bidratt, både ved at noen enheter har byttet sektor (for eksempel ble de såkalte SVA-instituttene[1] flyttet fra instituttsektoren og integrert i Høgskolen i Oslo og Akershus i henholdsvis 2014 og 2016), og ved at flere statlige høgskoler har fått universitetsstatus.

Figur 1.3e Driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren etter aktivitetstype og lærestedstype. 2009–2019.

imagebqlwl.png

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Mat.-nat. størst på grunnforskning

Figur 1.3f viser hvordan forskningsartene fordeler seg innenfor de ulike fagområdene. Som andel av de totale driftsutgiftene til FoU har humaniora og matematikk og naturvitenskap (mat.-nat.) mest grunnforskning (hhv. 64 og 63 prosent). Av disse er mat.-nat. klart størst i absolutte tall med 2,7 milliarder kroner i 2019. Innenfor teknologi og medisin og helsefag er det derimot anvendt forskning som dominerer (rundt 60 prosent). Her varierer det imidlertid mellom institusjonene, og særlig Universitetet i Oslo har en langt høyere andel grunnforskning innenfor disse fagområdene. Medisin og helsefag er det største fagområdet i sektoren, som beskrevet over. Innenfor både det nest største fagområdet, samfunnsvitenskap, og det klart minste, landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin (LFV), er fordelingen mellom anvendt forskning og grunnforskning jevnere, men med noe overvekt av anvendt forskning. Fagområdet med høyest innslag av utviklingsarbeid er humaniora, med 20 prosent av FoU-aktiviteten i 2019.

Figur 1.3f Driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren etter aktivitetstype og fagområde.1 2019.

imagebohtx.png

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Næringsrelevans og internasjonalisering i FoU-undersøkelsen

Mye næringsrelevant forskning ved lærestedene

I 2019 rapporterte lærestedene at over 27 prosent av FoU-virksomheten hadde næringsrelevans. Det tilsvarer 5,4 milliarder kroner i driftsutgifter til FoU. Tallene tyder på at forskningsmiljøene i universitets- og høgskolesektoren[2] anser mer av sin FoU som næringsrelevant nå enn for ti år siden. I 2009, som er det første året vi har data for, var andelen i underkant av 23 prosent. Andelen har holdt seg stabilt på litt over 27 prosent siden 2013.

Andelen næringsrelevans varierer mye mellom fagområdene, som figur 1.3g viser. Klart mest næringsrelevant FoU oppgir miljøene innenfor teknologi; 65 prosent i 2019. Nest høyest andel næringsrelevans FoU er det innenfor landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin (LFV), som i FoU-statistikken er det minste fagområdet. Når vi ser på fagområdene, er det også ofte nær sammenheng mellom andelen næringsrelevant FoU og andelen anvendt forskning. For både teknologi, LFV og mat.-nat. ligger andelen næringsrelevant FoU på samme nivå som andelen anvendt forskning (se figur 1.3f og omtale av forskningsartene over). Selv om tallene ikke forteller hvilken type forskning den næringsrelevante FoU-en er, er det naturlig at miljøer som utfører mye anvendt forskning, i større grad anser sin FoU som næringsrelevant.

Figur 1.3g Andel FoU med næringsrelevans ved universiteter og høgskoler¹ etter fagområde. Prosent. 2009–2019.

¹ Helseforetak med universitetssykehusfunksjon ikke medregnet.

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

FoU-undersøkelsen gir også data om næringsrelevans på institusjonsnivå. Dette er beskrevet nærmere hos NIFU.

Stadig mer internasjonalt forskningssamarbeid

FoU-aktiviteten i universitets- og høgskolesektoren innebærer i økende grad internasjonalt prosjektsamarbeid. I 2019 oppga forskningsmiljøene i sektoren at 40 prosent av forskningen hadde slikt internasjonalt samarbeid, mot 25 prosent ti år tidligere. Når vi ser på fagområdene, peker matematikk og naturvitenskap seg ut med særlig høy grad av internasjonalisering; 58 prosent. Også teknologi oppviser en høy og stigende andel. Flere fagområder rapporterte om stadig større innslag av internasjonalt samarbeid fram til 2015, men andelene har siden falt noe. Dette er særlig tydelig innenfor medisin og helsefag. Som det største fagområdet i sektoren, påvirker det også totaltallet (sort linje). Som figur 1.3h illustrerer, har andelen internasjonalisering innenfor landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin variert betydelig i tiårsperioden. Dette henger sammen med at fagområdet er lite og at variasjoner fra år til år og mellom enkeltenheter derfor kan gi store utslag i statistikken.

Figur 1.3h Andel FoU med internasjonalisering i universitets- og høgskolesektoren etter fagområde. Prosent. 2009–2019.

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Helse og omsorg største tematiske område

I FoU-undersøkelsen svarer forskningsmiljøene på om de har utført FoU innenfor utvalgte tematiske områder. Se faktaboks om de prioriterte innsatsområdene i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning i kapittel 1.1. Helse og omsorg er det klart største tematiske FoU-området i universitets- og høgskolesektoren. Av de 7,3 milliarder kronene i driftsutgifter til FoU sto universitetssykehusene for over halvparten. De tre universitetene NTNU, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen utførte også mye FoU innenfor helse og omsorg, for til sammen 2,5 milliarder kroner eller 35 prosent av FoU-innsatsen innenfor temaet.

Utdanning var det nest største temaområdet med i underkant av 2 milliarder kroner. Her er NTNU, Universitetet i Oslo og OsloMet – storbyuniversitetet de største, men FoU-innsatsen innenfor utdanning er spredt over mange læresteder.

Av de kartlagte teknologiområdene utførte sektoren mest FoU innenfor bioteknologi. Også her sto universitetssykehusene for vel halvparten av de 2 milliarder kronene i driftsutgifter til FoU, mens NTNU, NMBU og Universitetet i Oslo var de største lærestedene. FoU innenfor IKT utgjorde 1,8 milliarder kroner i 2019, og NTNU og Universitetet i Oslo sto for til sammen i underkant av 60 prosent av dette. Figur 1.3f viser FoU-innsatsen i sektoren innenfor tema- og teknologiområdene som ble kartlagt i FoU-undersøkelsen 2019.

Figur 1.3i Driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren innenfor prioriterte tema- og teknologiområder.1 2019.

image2cijp.png

* Unntatt nanoteknologi.

1 Tematiske områder kan overlappe hverandre.

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Vekst innenfor utdanning og «blå» FoU

FoU innenfor prioriterte tema- og teknologiområder er en del av FoU-undersøkelsen i universitets- og høgskolesektoren som gjennomføres annethvert år. Sammenlignet med forrige undersøkelse i 2017, var det størst absolutt vekst i FoU innenfor utdanning med 328 millioner kroner, tilsvarende en årlig realvekst på 6 prosent. FoU innenfor helse og omsorg utgjorde nesten 300 millioner kroner mer i 2019 enn i 2017, men justert for prisstigningen var det en knapp nedgang. Målt i prosentvis realvekst var økningen størst innenfor de «blå» områdene havbruk, marin og fiskeri (alle mellom 12 og 16 prosent årlig realvekst).

Også for FoU innenfor landbruk var det en årlig realvekst på 10 prosent i perioden. Her er, ikke overraskende, NMBU dominerende. FoU-innsatsen innenfor dette temaområdet er blitt ytterligere konsentrert de siste årene: NMBU sto for 86 prosent av driftsutgiftene til FoU i 2019, mot 75 prosent i 2017. Dette følger i stor grad utviklingen innenfor fagområdet landbruk (se omtale lenger opp).

Les mer om FoU innenfor tema- og teknologiområder for hele Norge i kapittel 1.1. NIFU-rapporten (kommer) presenterer i tillegg resultater fra spesialkartleggingen av temaområdene energi, klima, miljø, landbruk, maritim, marin, havbruk, fiskeri, utdanning og velferd, samt teknologiområdene bioteknologi og IKT.

 

[1] Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet – storbyuniversitetet består av de tidligere oppdragsinstituttene AFI, NOVA, NIBR og SIFO.

[2] Ikke medregnet helseforetak med universitetssykehusfunksjon.