Indikatorrapporten

FoU i næringslivet

Dette delkapitlet presenterer næringslivets ressurser til FoU målt i FoU-utgifter. Vi omtaler status for 2019 og utviklingen de siste ti årene. Kapitlet belyser også konsentrasjonen av FoU i næringslivet og næringenes FoU-intensitet.

Næringslivets FoU i 2019

Næringslivet er den største FoU-utførende sektoren i Norge. FoU-undersøkelsen for næringslivet viser at foretak med minst 10 sysselsatte utførte FoU for 35,4 milliarder kroner i 2019. Dette er en økning på nesten 5 prosent fra 2018 i faste priser. I tillegg utførte foretak med 5–9 sysselsatte FoU for nesten 3,2 milliarder kroner i 2019. Ettersom foretak med 5–9 sysselsatte kun er dekket annet hvert år, gjelder omtalen av næringslivets tall foretak med minst 10 sysselsatte, med mindre annet er oppgitt.

Om FoU-undersøkelsen i næringslivet

Tjenestenæringene sto for over halvparten av FoU-utgiftene

Foretak i tjenesteytende næringer utførte FoU for nesten 19,7 milliarder kroner i 2019, dette er 56 prosent av de samlede FoU-utgiftene i næringslivet. Til sammenligning utførte industriforetakene FoU for litt under 11,5 milliarder kroner.

Tjenesteytende foretak bidro mest til næringslivets FoU-vekst fra 2018 til 2019, og hadde en økning på 1,8 milliarder kroner, eller 10 prosent i løpende priser. Til sammenligning økte FoU i industrien med 6 prosent.

Figur 1.2a Utgifter til egenutført FoU og andel foretak med FoU etter hovednæring og sysselsettingsgruppe. 2019.

imagecpyq8.png

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Figur 1.2a viser at fordelingen av FoU-utgifter blant små og store foretak er ganske ulik innad i hovednæringene. Tjenestenæringene skiller seg ut ved at de små foretakene sto for en stor del av FoU-utgiftene. Dette kan ses i sammenheng med at det er mange små foretak i tjenestenæringene.

Det er minst FoU i andre næringer, hvor foretak med minst 10 sysselsatte utførte FoU for litt under 4,3 milliarder kroner. Mesteparten av dette skjer i næringene fiske, fangst og akvakultur og utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester.

Industri, tjenesteyting og andre næringer

De store foretakene økte mest fra 2018 til 2019

Det var de store foretakene som bidro mest til næringslivets FoU-vekst fra 2018 til 2019. De største foretakene med minst 500 sysselsatte hadde en økning på 1,1 milliard kroner eller 11 prosent, målt i løpende priser. Denne sysselsettingsgruppen har vekst i alle tre hovednæringene.

Foretak med 100–499 sysselsatte økte FoU-innsatsen med litt over 800 millioner kroner eller 10 prosent. Store deler av oppgangen foregikk i tjenesteytende foretak, men også industriforetak hadde vekst.

De små foretakene bidro langt mindre til næringslivets vekst fra 2018 til 2019. Foretak med 10–19 sysselsatte hadde uendret nivå, og foretak med 20–49 sysselsatte økte med 3 prosent. For andre år på rad har det samlet sett vært en svak utvikling for de små foretakene.

Mange FoU-foretak med 5–9 sysselsatte

Det ble utført FoU for nesten 3,2 milliarder kroner i foretak med 5–9 sysselsatte i 2019. I FoU-undersøkelsens populasjon hadde 17 prosent av foretakene i sysselsettingsgruppen FoU, altså litt over 1 000 foretak. Både FoU-utgiftene og andelen FoU-foretak er litt lavere enn for foretak med 10–19 sysselsatte.

Det er klart flest FoU-foretak med 5–9 sysselsatte i tjenestenæringene, og de utførte FoU for 2,5 milliarder kroner. Dette er drøyt en tiendedel av tjenestenæringenes FoU-utgifter.

Sammenlignet med 2017 har foretak med 5–9 sysselsatte økt FoU-innsatsen med 15 prosent i løpende priser. Veksten har skjedd i industri og tjenestenæringer, mens det var en kraftig nedgang i andre næringer.

Flere næringer har FoU for minst 1 milliard kroner

Industri, tjenesteyting og andre næringer kan deles opp i mer detaljerte næringer. Det er store variasjoner i næringenes FoU-innsats, og 12 næringer har FoU for minst 1 milliard kroner i 2019. I industrien er det mest FoU innen data- og elektronisk industri og blant tjenestenæringene er IKT-tjenester desidert største bidragsyter med FoU-utgifter på 7,5 milliarder kroner. Dette er drøyt en femtedel av næringslivets FoU-utgifter (foretak med minst 10 sysselsatte). Næringen har om lag 1 000 virksomheter i populasjonen, og anslagsvis halvparten av disse har FoU.

Blant andre næringer er det særlig mye FoU innen utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester.

Figur 1.2b Utgifter til egenutført FoU og andel virksomheter med FoU. Næringer med minst 1 milliard kroner i FoU-utgifter. 2019.

image09g6n.png

1 Foretak med minst 10 sysselsatte. Virksomhetsfordelte tall.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Foretak og virksomheter i FoU-undersøkelsen

Mye FoU innen programmeringstjenester og programvare

IKT-tjenester kan splittes opp i tre mer detaljerte næringer (3-siffernivå). Virksomheter innen programmeringstjenester sto for 44 prosent av næringens FoU-utgifter, nesten 3,3 milliarder kroner. Konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonstjenester sto for 2,2 milliarder kroner og forvaltning og drift av IKT-tjenester utførte FoU for 2 milliarder kroner.

Forlagsvirksomhet er en annen næring med mye FoU, FoU-utgiftene utgjorde 2,9 milliarder kroner. Hoveddelen av FoU-aktiviteten her skjer innenfor utgivelse av programvare og er i størrelsesorden 2,4 milliarder kroner.

IKT-tjenester bidro mest til FoU-veksten

IKT-tjenester økte sine FoU-utgifter med 1,2 milliarder kroner fra 2018 til 2019, og sto dermed for 46 prosent av den samlede veksten i næringslivet (foretak med minst 10 sysselsatte). Finansiering og forsikring sto for det nest største vekstbidraget, med 309 millioner kroner. Ser vi derimot på den relative veksten, er det flere andre næringer med lavere FoU-utgifter som har hatt større prosentvis vekst.

FoU-utgifter etter utgiftsart

Lønnsutgifter er største utgiftsart

En stor del av foretakenes FoU-utgifter går til FoU-personale. Lønnsutgifter utgjorde 22,4 milliarder kroner i 2019, 63 prosent av FoU-utgiftene i næringslivet. Foretakene leide også inn FoU-personale for nesten 4,1 milliarder kroner. I tillegg har foretakene gjerne andre driftsutgifter til materiell, utstyr, råvarer og lignende. Dette utgjorde til sammen 6,7 milliarder kroner. Noen foretak gjør investeringer i varige driftsmidler til FoU, slik som maskiner, utstyr, anlegg og bygninger. Slike kapitalutgifter utgjorde 2,2 milliarder kroner i 2019.

Sammenlignet med 2018 har det vært størst vekst i lønnsutgifter og utgifter til innleid FoU-personell, henholdsvis 10 og 14 prosent målt i løpende priser. Andre driftsutgifter og kapitalutgifter har derimot kun hatt en svak økning.

Figur 1.2c Utgifter til egenutført FoU etter utgiftsart. Næringslivet samlet og næringer med FoU-utgifter på minst 1 milliard kroner. 2019.

image1pimo.png

1 Foretak med minst 10 sysselsatte. Virksomhetsfordelte tall.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Figur 1.2c viser hvordan fordelingen av utgiftsarter varierer i næringer med mye FoU. Tjenestenæringenes FoU er samlet sett mer arbeidsintensiv enn i industrien og andre næringer. Noen enkeltnæringer skiller seg ut med særlig høye andre driftsutgifter eller investeringer i varige driftsmidler. Fiske, fangst og akvakultur har klart lavest andel lønnsutgifter, 37 prosent i 2019.

Mange innleide FoU-personer i tjenestenæringene

I enkelte tjenesteytende næringer er det utstrakt bruk av konsulenter og annet innleid FoU-personale. Tjenestenæringene sto til sammen for 80 prosent av næringslivets utgifter til innleid FoU-personale. Finansiering og forsikring peker seg ut med utstrakt bruk av innleid arbeidskraft. Dette er eneste næring der FoU-utgiftene til innleid personell overstiger utgiftene til egne ansatte. Utgifter til innleid FoU-personale utgjorde 895 millioner kroner i 2019, drøyt 40 millioner kroner mer enn lønnsutgiftene til eget FoU-personell.

Det er imidlertid IKT-tjenester som har de høyeste utgiftene til innleid FoU-personell, 1,2 milliarder kroner. Lønnsutgiftene var derimot langt høyere; 5,3 milliarder kroner.

Innleid FoU-personale er integrert i foretakenes egen FoU. Foretak kan også kjøpe FoU-tjenester av andre uten at det er en integrert del av foretakets egen FoU. I de tilfellene regnes det ikke som egenutført FoU, men som utgifter til innkjøpt FoU.

Utvikling av produkter og prosesser

Mesteparten av næringslivets FoU er rettet mot å utvikle nye eller forbedre eksisterende varer eller tjenester. Produktrettet FoU sto for mer enn tre fjerdedeler av driftsutgiftene til FoU. Resten er rettet mot å forbedre eller utvikle prosesser. Dette kan være produksjonsprosesser i form av produksjonsteknikker, innsatsfaktorer, styringssystemer og lignende.

Figur 1.2d Driftsutgifter til produkt- og prosessrettet FoU. Næringslivet samlet og næringer med FoU-utgifter på minst 1 milliard kroner. 2019.

imagebm014.png

1 Foretak med minst 10 sysselsatte. Virksomhetsfordelte tall.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Enkelte næringer har langt mer prosessrettet FoU enn gjennomsnittet i næringslivet. Blant næringer med mye FoU gjelder dette særlig de råvarebaserte næringene metallindustri, fiske, fangst og akvakultur og utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester. Figur 1.2d viser også hvordan næringene har ulik fordeling mellom utvikling og forbedring.

Mer utviklingsarbeid enn forskning

I FoU-undersøkelsen blir foretakene bedt om å fordele FoU-utgiftene på grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. Les mer om de ulike forskningsartene i faktaboksen i kapittel 1.1. Drøyt tre fjerdedeler av næringslivets driftsutgifter til FoU gikk til utviklingsarbeid i 2019, altså produkt- og prosessutvikling. Resten av driftsutgiftene er rettet mot forskning, henholdsvis 18 prosent til anvendt forskning og 4 prosent til grunnforskning.

Fordelingen på forskningsart har endret seg litt over tid. Fra 2009 til 2019 har andelen utviklingsarbeid økt fra 73 til 79 prosent. Andelen anvendt forskning har blitt tilsvarende redusert. Denne utviklingen skyldes både økt FoU-innsats i tjenestenæringer med høy andel utviklingsarbeid og at mange enkeltnæringer har hatt større vekst i utviklingsarbeid enn i grunnforskning og anvendt forskning.

Enkelte næringer har høyere andel forskning enn gjennomsnittet i næringslivet, og da i hovedsak anvendt forskning. Det gjelder særlig utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester, der over halvparten av driftsutgiftene til FoU er rettet mot anvendt forskning. Følgende næringer har drøyt en tredjedel anvendt forskning: fiske, fangst og akvakultur, petroleums-, kullvare- og kjemisk industri og metallindustri. I næringen forskning og utviklingsarbeid utgjorde grunnforskning 14 prosent av driftsutgiftene til FoU, dette er en av næringene med høyest andel grunnforskning. Andelen grunnforskning er nesten like høy i farmasøytisk industri.

FoU i næringslivet finansieres hovedsakelig med egne midler

Foretakets egne midler dekket 75 prosent av FoU-utgiftene i næringslivet samlet i 2019 (foretak med minst 10 sysselsatte). Mange foretak som tilhører konsern, får også konsernmidler, særlig fra utenlandske foretak i eget konsern. Dette er mer utbredt blant store enn små foretak, se figur 1.2e.

Noen foretak utførte også FoU finansiert av andre foretak. I foretak med minst 10 sysselsatte utgjorde midler fra andre norske foretak 770 millioner kroner, og utenlandske foretak finansierte FoU for 290 millioner kroner. Midlene fra andre norske foretak har økt fra 2018 til 2019.

Figur 1.2e Finansiering av utgifter til egenutført FoU i næringslivet etter finansieringskilde og sysselsettingsgruppe. 2019.

imagew9dwe.png

1 Ekstern privat norsk finansiering består av norske foretak i eget konsern og andre norske foretak.
2 Utlandet består av utenlandske foretak i eget konsern, andre utenlandske foretak, EU-finansiering
og øvrig utenlandsk finansiering.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Merk at det kan være vanskelig for foretakene å vite hvor FoU-midlene egentlig kommer fra. Det kan blant annet være vanskelig å skille mellom foretakets egne midler og midler fra konsernet.

Mye offentlig finansiering i små foretak

Offentlige midler dekker en større andel av FoU-utgiftene i små foretak enn i store foretak, se figur 1.2e. Foretak med minst 10 sysselsatte rapporterte til sammen 1,5 milliarder kroner i offentlig finansiering og 2 milliarder kroner i SkatteFUNN-midler. Offentlig finansiering har økt sammenlignet med 2018, mens SkatteFUNN har uendret nivå. Det er verdt å merke seg at disse tallene er basert på oppgaver fra FoU-foretakene, og vil av ulike årsaker avvike en del fra administrative tall fra Forskningsrådet og andre offentlige institusjoner.

SkatteFUNN-tall fra FoU-undersøkelsen

Næringslivet henter også midler fra EU-institusjoner, og det ble rapportert drøyt 300 millioner kroner i 2019, 30 prosent mer enn i 2018. Ifølge FoU-undersøkelsen gikk mye av EU-midlene til store industriforetak og små og store tjenesteytende foretak.

Kjøp av FoU-tjenester

I tillegg til å utføre egen FoU benytter mange foretak seg av ekstern kompetanse ved å kjøpe FoU-tjenester av andre. I næringslivet ble det kjøpt FoU for 7,7 milliarder kroner i 2019. I tillegg kjøpte foretak med 5–9 sysselsatte FoU-tjenester for 520 millioner kroner.

Figur 1.2f viser hvordan utgiftene fordeles på ulike leverandører av FoU-tjenester for foretak med minst 10 sysselsatte. Kjøp fra utenlandske aktører utgjorde 46 prosent av innkjøpt FoU i næringslivet.

Figur 1.2f Utgifter til kjøp av FoU-tjenester i næringslivet fra ulike aktører. 2019.

imagebzhvd.png

1 Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Andre norske foretak utgjorde den største leverandørgruppen blant de norske aktørene. Næringslivet kjøper også tjenester fra forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler, hovedsakelig fra norske forskningsmiljøer.

Andelen kjøp fra andre norske foretak har variert litt over tid, men har vært den største leverandørgruppen i mesteparten av perioden 2009–2019. I denne perioden har det derimot vært en utvikling der det kjøpes mindre FoU fra norske forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler. Denne leverandørgruppen utgjorde 26 prosent av innkjøpt FoU i 2009 og 17 prosent i 2019. FoU-kjøp fra utenlandske foretak i eget konsern har økt fra 17 prosent i 2009 til 25 prosent i 2019.

Det vanligste er at foretak som kjøper FoU-tjenester, også utfører FoU selv, men det er også noen foretak som kun kjøper FoU-tjenester.

Mest innkjøpt FoU innen olje- og gassutvinning

Utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester skiller seg ut ved å ha svært høye utgifter til innkjøpt FoU. Virksomhetene kjøpte til sammen FoU for i overkant av 2,2 milliarder kroner i 2019. Dette er høyere enn utgiftene til egenutført FoU, som utgjorde rett under 2 milliarder kroner. I farmasøytisk industri ser vi det samme mønsteret; virksomhetene kjøper mer FoU enn de utfører selv.

Både IKT-tjenester og forskning og utviklingsarbeid kjøpte FoU for rett over 570 millioner kroner, men her utførte virksomhetene mye FoU selv. I IKT-tjenester var det mer utbredt å leie inn eksternt FoU-personell som er integrert i virksomhetenes egen FoU enn å kjøpe FoU-tjenester. Utgiftene til innleid FoU-personale var dobbelt så høye som kjøp av FoU-tjenester.

Spredning i tjenestenæringenes innkjøpte FoU

I tjenestenæringene er utgiftene til innkjøpt FoU godt spredt på de ulike sysselsettingsgruppene, både små og store foretak kjøpte FoU-tjenester fra andre i 2019. Utgiftene er langt mer spredt enn i industri og andre næringer, se figur 1.2g.

Foretak med minst 500 sysselsatte sto for drøyt en tiendedel av samlet innkjøpt FoU i tjenestenæringene, mens i andre næringer sto de største foretakene for nesten tre fjerdedeler av innkjøpt FoU.

Figur 1.2g Utgifter til kjøp av FoU-tjenester i næringslivet etter hovednæring og sysselsettingsgruppe. 2019.

imagetqejl.png

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Uendret nivå på innkjøpt FoU

Foretakene kjøpte om omtrent like mye FoU-tjenester i 2019 som i 2018. Til sammenligning har utgiftene til innleid FoU-personell økt med drøyt 500 millioner kroner. Tallene fra FoU-statistikken tyder på en vridning over tid i hvordan foretakene bruker ekstern kompetanse. Det ser ut til å bli stadig mer utbredt å bruke innleide FoU-personer i foretakets FoU-arbeid framfor å bestille FoU-tjenester.

Næringslivet kjøpte mer FoU-tjenester fra utenlandske foretak (utenfor eget konsern) i 2019 enn i 2018. Utgiftene utgjorde nesten 1,5 milliarder kroner i 2019, 250 millioner kroner mer enn i 2018. Det har vært nedgang for enkelte leverandører, særlig norske og utenlandske foretak i eget konsern.

Forskjell på innleid FoU-personale og innkjøpt FoU

Utviklingen i næringslivets FoU 2009–2019

Næringslivet økte sin FoU-innsats i 2019, både målt i faste og løpende priser. Etter et år med utflating, er det altså på ny vekst i næringslivets FoU.

Kraftig vekst i flere år

Næringslivet har hatt en klar vekst i FoU-innsatsen i flere år. Finanskrisen førte riktignok til en realnedgang i 2009 og 2010, men deretter har det vært realvekst i alle år, unntatt 2018. Realveksten fra 2009 til 2019 var 44 prosent. Den største oppgangen var fra 2014 til 2015, med en realvekst på 9 prosent. I 2019 økte FoU-utgiftene med 5 prosent fra året før.

Det er ikke bare FoU-utgiftene som har økt, det har også vært vekst i FoU-personale og utførte FoU-årsverk. Det ble i 2019 utført 42 prosent flere FoU-årsverk enn i 2009, altså 6 500 flere årsverk. Les mer om FoU-personalet og årsverk til FoU i kapittel 3.1.

Større FoU-vekst i tjenestenæringene enn i industrien

Det er tjenestenæringene som har bidratt mest til næringslivets FoU-vekst i tiårsperioden 2009–2019.

Figur 1.2h viser at de siste årenes vekst er del av en lengre positiv trend for tjenestenæringene. Industrien har derimot hatt svakere utvikling fra 2003 til 2010. Finanskrisen slo kraftigere ut for industrien enn for tjenestenæringene. Figuren viser også hvordan vridningen mellom industri og tjenestenæringene førte til at tjenestenæringene tok igjen industriens nivå i 2008.

Figur 1.2h Utgifter til egenutført FoU i næringslivet etter hovednæring. 2003–2019. Faste 2015-priser.

imagecim9g.png

1 Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Det er verdt å nevne at vridningen mellom industri og tjenestenæringer både skyldes reell nedgang i industriaktiviteten og enheter som har blitt omklassifisert fra industri til tjenesteyting.

IKT-tjenester har blitt mer dominerende

IKT-tjenester peker seg ut som næringen med klart størst vekst fra 2009 til 2019, og næringen har fått en stadig sterkere posisjon som FoU-utfører. Næringen sto for 11 prosent av næringslivets FoU-utgifter i 2009, og denne andelen økte til 21 prosent i 2019.

Figur 1.2i viser utviklingen for de ti næringene med høyest FoU-utgifter i 2009. Det er tydelig at ingen næring har hatt like kraftig vekst som IKT-tjenester. Realveksten i IKT-tjenester var litt under 4,4 milliarder kroner. Forlagsvirksomhet (inkl. utgivelse av programvare) hadde nest størst realvekst på omtrent 930 millioner kroner.

Figur 1.2i Utgifter til egenutført FoU. De 10 næringene med høyest FoU-utgifter i 2009. 2009 og 2019. Faste 2015-priser.

imageewhe.png

1 Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

I 2009 var det tre næringer som hadde nesten like høye FoU-utgifter. Data- og elektronisk industri, IKT-tjenester og Arkitekter og tekniske konsulenter bidro hver med om lag 10 prosent av næringslivets FoU-utgifter. Bildet ser betraktelig annerledes ut i 2019. IKT-tjenester sto for hele 21 prosent, og de to andre næringene har fått redusert sin andel.

Fem industrinæringer med realnedgang

Enkelte næringer har hatt realnedgang fra 2009 til 2019, og fem av disse er industrinæringer.

Data- og elektronisk industri hadde en kraftig nedgang i 2010, og hadde deretter mindre svingninger, se figur 1.2j. Mye av næringens nedgang har skjedd innen produksjon av kommunikasjonsutstyr. Farmasøytisk industri har også hatt en nedgang fra 2009 til 2019, riktignok med en stor oppgang i 2011. Felles for de to næringene er at mye av nedgangen skyldes omstruktureringer og omorganiseringer i konsern.

Figur 1.2j Utgifter til egenutført FoU i industrinæringer med realnedgang fra 2009 til 2019. Faste 2015-priser.

imagez8a4f.png

1 Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Det er også flere industrinæringer som har høyere FoU-utgifter i 2019 enn i 2009, særlig næringsmiddel- og drikkevareindustrien, maskinindustrien og metallvareindustrien.

Store foretak betyr mindre for næringslivets FoU enn før

Store foretak med mange sysselsatte har tradisjonelt vært viktige for næringslivets FoU-innsats, og det er de også i 2019. Men deres relative betydning har blitt redusert over tid. Dette må ses i sammenheng med utviklingen blant små foretak med 10–49 sysselsatte. I store deler av tiårsperioden 2009–2019 har det vært vekst i antall foretak i populasjonen, antall foretak med FoU og FoU-utgiftene blant foretak med 10–49 sysselsatte. Gruppen av foretak med minst 500 sysselsatte har hatt svakere vekst i FoU-utgiftene og et mer stabilt antall foretak. I 2019 var det riktignok foretak med minst 500 sysselsatte som bidro mest til næringslivets økte FoU-utgifter.

Foretak med minst 500 sysselsatte hadde en realvekst på 21 prosent fra 2009 til 2019. Til sammenligning hadde foretak med 10–49 sysselsatte en realvekst på 66 prosent. Figur 1.2k viser hvordan foretak med 10–49 sysselsatte har fått en større betydning over tid, mens de største foretakene har fått svekket sin betydning. Utviklingen fra år til år viser at de små foretakene har hatt realvekst i årene 2012–2017. I 2018 og 2019 snudde trenden igjen, med realnedgang.

Figur 1.2k Utgifter til egenutført FoU i næringslivet etter sysselsettingsgruppe. 2009 og 2019.

imagemnfdk.png

Kilde: SSB, FoU-statistikk

I industrien var fordelingen mellom sysselsettingsgruppene lik i 2009 og 2019, mens i tjenestenæringene og andre næringer har foretak med minst 500 sysselsatte redusert sin andel av FoU-utgiftene betraktelig.

Flere små foretak med FoU

Fra 2013 til 2018 rapporterte stadig flere foretak FoU (egenutført eller innkjøpt FoU). Antallet ble noe redusert i 2019.

De fleste av de nye FoU-foretakene var små, med få sysselsatte og dermed relativt lave FoU-utgifter. Dette er naturlig, siden næringslivet består av svært mange små og få store foretak. Det var estimert til å være litt under 1 300 FoU-foretak med 10–49 sysselsatte i 2013, og dette antallet økte til 2 050 foretak i 2019. Til sammenligning rapporterte 99 foretak med minst 500 sysselsatte FoU i 2013, mot 129 i 2019.

Konsentrasjon av FoU i næringslivet

De fleste foretakene med FoU har relativt lave FoU-utgifter, mens noen foretak har svært mye FoU. Mye av næringslivets FoU-aktivitet er derfor konsentrert til noen få foretak. Samtidig har det blitt en større spredning over tid ved at stadig flere foretak har FoU.

De ti foretakene med høyest FoU-utgifter sto for 20 prosent av næringslivets samlede FoU-utgifter, og de 100 største sto for nesten halvparten av FoU-utgiftene. Dette er en noe lavere konsentrasjonsgrad enn i 2009.

Foretakene med mest FoU er spredt over en rekke ulike næringer. Nesten halvparten av næringene i populasjonen har foretak blant de 100 største FoU-foretakene. Det er en litt større grad av spredning blant tjenestenæringene enn i industrien.

Dypdykk: Konsentrasjon av FoU i næringslivet

FoU-intensitet i næringslivet

Det er store forskjeller mellom de ulike næringenes FoU-innsats. Noen næringer utfører mye FoU og bidrar mye til næringslivets samlede FoU, mens andre har langt mindre FoU. For å få et mer nyansert bilde er det nødvendig å se på FoU-intensitet, altså sette FoU opp mot samlet verdiskapning i de ulike næringene.

FoU-intensitet er et sammenlignbart mål som gjenspeiler hvor stor andel av en nærings totale verdiskapning som brukes på forskning og utvikling. Verdiskapning blir målt på forskjellige måter, blant annet som bearbeidingsverdi, bruttoprodukt og sysselsetting.

I denne artikkelen brukes termen «kostnadsintensitet» om FoU-intensitet målt som FoU-utgifter delt på bearbeidingsverdi, mens «humanintensitet» brukes om FoU-intensitet målt som FoU-personer delt på antall sysselsatte. Det er likevel verdt å merke seg at ettersom lønnsutgifter er den største utgiftsposten for de fleste foretak, vil også FoU-utgifter omfatte utgifter til FoU-personer. Termene overlapper derfor noe.

Hva er FoU-intensitet?

Liten sammenheng mellom FoU-utgifter og FoU-intensitet

Det er stor variasjon i ulike næringers FoU-intensitet målt som FoU-utgifter delt på bearbeidingsverdi. Data- og elektronisk industri har den høyeste FoU-intensiteten på 26 prosent, mens lavest FoU-intensitet finner vi i bygge- og anleggsvirksomhet, med 0,2 prosent.

Figur 1.2l viser de seks mest FoU-intensive og de seks minst FoU-intensive næringene. Næringen IKT-tjenester skiller seg ut med klart høyest FoU-utgifter og er også blant de mest FoU-intensive næringene. Andre næringer med høye FoU-utgifter, som Arkitekter og tekniske konsulenter, er imidlertid ikke blant de mest FoU-intensive næringene. Det er heller ikke noen entydig sammenheng mellom lave FoU-utgifter og lav FoU-intensitet. Bygge- og anleggsvirksomhet, den minst FoU-intensive næringen, er på 17. plass (av 34 plasser) når det gjelder FoU-utgifter. Dette gjelder også for andre store næringer, blant annet agentur- og engroshandel. Dette innebærer at de bidrar med en del FoU selv om de ikke er så FoU-intensive. Korrelasjonskoeffisienten mellom FoU-utgifter og FoU-intensitet er positiv, men lav.

FoU-intensiteten i næringen forskning og utviklingsarbeid er i realiteten høyere, ettersom FoU-undersøkelsen for næringslivet ikke dekker hele næringen. Forskningsinstitutter og statlige enheter inngår i instituttsektoren. Disse inngår i bearbeidingsverdi – altså i nevneren – men ikke i telleren, FoU-utgifter.

Det er en del næringer som ikke inngår i FoU-statistikken fordi de har relativt lite FoU. Noen av disse næringene er svært store med høy verdiskapning. Dette gjelder blant annet detaljhandel, overnattings- og serveringsvirksomhet og omsetning og drift av fast eiendom. Disse næringene har lav FoU-intensitet.

Figur 1.2l FoU-intensitet og FoU-utgifter for de seks mest og minst FoU-intensive næringene. 2019.

image097k.png

1 FoU-intensitet er målt som FoU-utgifter delt på bearbeidingsverdi.
2 Foretak med minst 10 sysselsatte. Virksomhetsfordelte tall.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Metallvareindustri og elektronisk industri er eksempler på næringer som har en høyere kostnadsintensitet enn humanintensitet, begge er en del av industrien. Tallene viser også at næringen forskning og utviklingsarbeid har en kostnadsintensitet som er høyere enn humanintensiteten – 12,8 prosent mot 10 prosent.

Figur 1.2m Kostnadsintensitet og humanintensitet for tolv næringer med størst positiv og negativ differanse. 2019.

image8ug07.png

1 Kostnadsintensitet er målt som FoU-utgifter delt på bearbeidingsverdi. Humanintensitet er målt som FoU-personer delt på sysselsatte samlet.
2 Foretak med minst 10 sysselsatte. Virksomhetsfordelte tall.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Datagrunnlag for å beregne FoU-intensitet

Næringslivets FoU-aktivitet etter tematiske og teknologiske FoU-områder

Petroleum er største tematiske FoU-område

FoU i næringslivet kan også inndeles i ulike tematiske områder, som vist i figur 1.2n. FoU-undersøkelsen spør spesifikt om det har blitt utført FoU innenfor utvalgte tematiske områder. Næringslivet hadde driftsutgifter til petroleumsrettet FoU på nesten 3,9 milliarder kroner i 2019. Dette er det største av de prioriterte innsatsområdene i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning, se faktaboksen om denne i slutten av kapittel 1.1. Det har riktignok vært en liten nedgang i petroleumsrettet FoU de siste årene, særlig som andel av samlede FoU-utgifter.

Utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester sto for 40 prosent av driftsutgiftene til petroleumsrettet FoU, mens nesten 60 prosent foregikk innen industri og tjenesteyting. To enkeltnæringer med mye petroleumsrettet FoU er arkitekter og tekniske konsulenter og maskinindustri.

Figur 1.2n Driftskostnader til FoU i næringslivet innenfor prioriterte tematiske områder etter hovednæring. 2019.

imagef4zqu.png

1 Foretak med minst 10 sysselsatte.
2 Tematiske områder kan overlappe hverandre.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Figur 1.2n viser at både industri og tjenesteyting utførte en del FoU innen helse og omsorg, maritim og petroleum. Andre store temaområder er miljøteknologi og energieffektivisering og -omlegging. Det er verdt å merke seg at de tematiske områdene kan overlappe og at minst halvparten av næringslivets driftsutgifter til FoU er rettet mot andre områder enn de tematiske innsatsområdene.

Flere tematiske FoU-områder har vekst i 2019

I næringslivet samlet var det økt satsing på FoU innenfor flere av de tematiske områdene fra 2018 til 2019. Den største veksten var innen helse og omsorg, havbruk, energieffektivisering og -omlegging og klimateknologi og annen type utslippsreduksjon. Alle disse områdene økte med 200–300 millioner kroner. De øvrige områdene har svakere vekst eller uendret nivå.

I tillegg har foretak med 5–9 sysselsatte utført FoU i flere av innsatsområdene. Sammenlignet med 2017 har disse foretakene særlig økt satsingen på helse og omsorg og fornybar energi.

IKT er det største teknologiområdet innen næringslivets FoU

FoU-statistikken kartlegger også FoU-innsatsen på teknologiområdene bioteknologi, nanoteknologi, nye materialer og IKT. IKT er det største teknologiområdet og utgjorde 54 prosent av næringslivets driftsutgifter til FoU i 2019, altså 17,8 milliarder kroner. Dette er en økning på 2,1 milliarder kroner fra 2018. Det foregår mye IKT-rettet FoU innenfor både IKT-næringene og andre deler av næringslivet. Andre teknologiområder utgjør en stor andel av FoU-utgiftene innenfor mange næringer; dette er andre teknologier enn de fire prioriterte teknologiområdene.

Figur 1.2o Driftsutgifter til FoU innen teknologiområder i næringslivet samlet og i næringer med minst 1 milliard kroner i FoU-utgifter. 2019.

imagekna17.png

1 Foretak med minst 10 sysselsatte. Virksomhetsfordelte tall.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Figur 1.o viser den teknologiske profilen i FoU-innsatsen til næringene med mest FoU. Noen av disse næringene har i all hovedsak IKT-relatert FoU. Det er særlig tre av næringene der nesten all FoU var IKT-relatert, og det er IKT-tjenester, forlagsvirksomhet (inkl. utgivelse av programvare) og finansiering og forsikring. Disse næringene hadde til sammen IKT-rettet FoU for 11,7 milliarder kroner.

2 milliarder til FoU innen bioteknologi

Bioteknologi, nanoteknologi og nye materialer er andre teknologiområder det spørres om i FoU-undersøkelsen. Foretak med minst 10 sysselsatte utførte FoU innen bioteknologi for 2 milliarder kroner i 2019, tilnærmet uendret fra 2018. Mye av næringslivets FoU-satsing innen bioteknologi foregikk i forskning og utviklingsarbeid og fiske, fangst og akvakultur. I disse to næringene var nesten halvparten av FoU-driftsutgiftene rettet mot bioteknologi, henholdsvis 584 millioner kroner og 435 millioner kroner. Det var akvakultur som sto for mesteparten av FoU-aktiviteten i fiske, fangst og akvakultur. Farmasøytisk industri har lavere FoU-utgifter, men her utgjorde bioteknologi 70 prosent av driftsutgiftene til FoU.

Nanoteknologi utgjorde 318 millioner kroner og nye materialer (utenom nanoteknologi) litt under 1,7 milliarder kroner i 2019. Det var særlig industrinæringer som bidro mye til næringslivets satsing innen nye materialer, med størst bidrag fra petroleums-, kullvare- og kjemisk industri. Tjenestenæringen arkitekter og tekniske konsulenter bidro også mye innen nye materialer. Mesteparten av FoU-innsatsen i arkitekter og tekniske konsulenter foregikk innen teknisk konsulentvirksomhet.