Indikatorrapporten

FoU i næringslivet

Dette delkapitlet presenterer næringslivets ressurser til FoU målt i FoU-utgifter. Vi omtaler status for 2018 og utviklingen de siste ti årene. Kapitlet belyser også konsentrasjonen og spredningen av FoU i næringslivet. Til sist omtaler vi kjøp og salg av FoU-tjenester.

Næringslivets FoU i 2018

FoU-undersøkelsen for næringslivet viser at foretak med minst 10 sysselsatte utførte FoU for 32,7 milliarder kroner i 2018. Sammenlignet med 2017 er det en liten økning på 2 prosent, men målt i faste priser er det en nedgang på 1 prosent. I tillegg kjøpte foretakene FoU av andre for 7,6 milliarder kroner.

Om FoU-undersøkelsen i næringslivet

Ett av fire foretak har FoU

Ett av fire foretak i FoU-undersøkelsens populasjon utførte FoU og/eller kjøpte FoU-tjenester i 2018. Dette utgjorde 3 200 foretak, hvorav omtrent 3 000 utførte FoU selv. Mange av foretakene både utførte FoU og kjøpte FoU-tjenester av andre. Under 200 foretak rapporterte kun innkjøpt FoU.

Populasjonen består av foretak med minst 10 sysselsatte i de fleste næringer. Enkelte næringer med mange foretak og lite FoU er imidlertid ikke inkludert. Dersom disse hadde vært med i populasjonen, ville andelen FoU-foretak vært lavere.

Figur 1.2a Foretak med FoU etter hovednæring og sysselsettingsgruppe. 2018.

image6f289.png

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Det er betydelig variasjon mellom sysselsettingsgrupper og næringer, se figur 1.1a.

Andelen foretak med FoU er høyere for store enn små foretak, men det er flest små foretak med FoU. Dette skyldes at det er mange små og få store foretak i populasjonen. Andelen FoU-foretak er også høyere i industri enn i tjenesteyting og andre næringer.

Foretak og virksomheter i FoU-undersøkelsen

Over halvparten av all FoU skjer i tjenestenæringene

I tjenestenæringene ble det utført FoU for nesten 18 milliarder kroner i 2018, altså over halvparten av næringslivets utgifter til egenutført FoU. Nivået er uendret fra 2017, men målt i faste priser var det en nedgang på 3 prosent.

Det er mest FoU i næringen IKT-tjenester, med FoU-utgifter på 6,3 milliarder kroner i 2018, en realvekst på 7 prosent fra 2017. Dette er en av de få næringene som hadde klar vekst i 2018. Nesten halvparten av virksomhetene i næringene rapporterte FoU. IKT-tjenester har hatt mest FoU av tjenestenæringene de siste 20 årene. I utgivelse av programvare rapporterte to av tre virksomheter FoU, og det ble utført FoU for 2,3 milliarder kroner i 2018.

Mye FoU i data- og elektronisk industri

Industrien utførte FoU for 10,8 milliarder kroner i 2018. Sammenlignet med 2017 er det en liten økning, men målt i faste priser er nivået uendret.

Det er data- og elektronisk industri som har mest FoU i industrien, med 2,1 milliarder kroner i FoU-utgifter. Denne næringen har hatt mest FoU i industrien i rundt 20 år. Nesten to av tre virksomheter rapporterte FoU her. Det er også mye FoU innen maskinindustri og metallvareindustri: hver av næringene hadde FoU-utgifter på 1,4 milliarder kroner. Nesten to av tre virksomheter i maskinindustri har FoU, mens én av fem virksomheter innen metallvareindustri har FoU.

FoU innen olje- og gassutvinning og fiskeoppdrett

I tillegg til industri og tjenestenæringer hadde andre næringer utgifter til egenutført FoU på 3,9 milliarder kroner i 2018. FoU-utgiftene har økt fra 2017, både målt i løpende og faste priser.

I andre næringer er det mest FoU innen utvinning av råolje og naturgass, med 1,8 milliarder kroner i FoU-utgifter. Fiske, fangst og akvakultur har også mye FoU, med FoU-utgifter på 1,2 milliarder kroner.

Industri, tjenesteyting og andre næringer

FoU innenfor temaområder

FoU-undersøkelsen inneholder spørsmål om FoU-utgiftene innenfor utvalgte temaområder. Dette er prioriterte satsingsområder i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Nesten halvparten av næringslivets driftsutgifter til FoU i 2018 var innenfor energi, miljø, klima, landbruk, fiskeri, marin, maritim og helse og omsorg. Dette utgjorde 15,3 milliarder kroner. Definisjonene er utformet slik at det i utgangspunktet ikke skal være overlapp, men i praksis kan det være noe overlapp mellom enkelte områder.

Petroleum er det største av de tematiske områdene i næringslivet, med driftsutgifter til FoU på 3,8 milliarder kroner i 2018, tilsvarende 13 prosent av næringslivets samlede driftsutgifter til FoU. Det er mange næringer som utfører FoU innenfor petroleum. Næringen utvinning av råolje og naturgass sto for 40 prosent, mens resten ble utført i industri og tjenestenæringer. Omfanget av petroleumsrelatert FoU har imidlertid blitt betydelig redusert de siste årene.

Helse og omsorg er det nest største tematiske området i næringslivet, med nesten 2,2 milliarder kroner. Dette utgjorde 7 prosent av næringslivets driftsutgifter til FoU. Det foregår helserelatert FoU innen både industri og tjenesteyting.

Figur 1.2b viser at næringslivet også har mye FoU innen energieffektivisering og -omlegging, miljøteknologi, maritim og havbruk.

Figur 1.2b Driftskostnader til FoU i næringslivet innenfor prioriterte tematiske områder etter hovednæring. 2018.

image06vts.png

1 Tematiske områder kan overlappe.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

I tillegg til tematiske områder kartlegger FoU-undersøkelsen også fire teknologiområder. IKT er det klart største teknologiområdet, med 15,7 milliarder kroner i driftsutgifter til FoU. Dette er over halvparten av driftsutgiftene til FoU. FoU innenfor bioteknologi utgjorde 2 milliarder kroner, og FoU innenfor nye materialer utgjorde 1,5 milliarder kroner. I tillegg hadde næringslivet driftsutgifter på 250 millioner kroner til FoU innenfor nanoteknologi.

Lønn utgjør en stor del av FoU-utgiftene

I næringslivet samlet utgjorde lønnsutgifter 62 prosent av FoU-utgiftene. Mye av FoU-aktiviteten er arbeidsintensiv, der arbeidskraft er den største innsatsfaktoren. Men det er også variasjoner mellom ulike næringer. I andre næringer utgjorde lønnsutgiftene kun 45 prosent, langt lavere enn i industri og tjenesteyting. Figur 1.2c viser at andre næringer i stedet har høyere andel andre driftsutgifter og kapitalutgifter (investeringer) til maskiner, utstyr, bygninger og anlegg.

Figur 1.2c Utgifter til egenutført FoU etter utgiftsart og hovednæring. 2018.

imagemqmxc.png

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Realnedgang i driftsutgifter til FoU

For næringslivet samlet har det vært en realnedgang i driftsutgifter til FoU. Driftsutgiftene består av lønnsutgifter, utgifter til innleid FoU-personale og andre driftsutgifter. Alle disse tre utgiftspostene hadde realnedgang i 2018, for første gang på flere år. I løpende priser er det riktignok bare andre driftsutgifter som hadde nedgang. Det har vært en økning i investeringer til maskiner, utstyr, bygninger og anlegg i 2018.

Mange foretak har innleid FoU-personale

Foretakenes egne ansatte utfører det meste av FoU-aktiviteten, men det er også en del foretak som bruker konsulenter og annet innleid personale til FoU. Nesten én av tre foretak med egen FoU-aktivitet har brukt innleid arbeidskraft i tillegg til egne ansatte i 2018. Det ble brukt 3,6 milliarder kroner på innleid FoU-personale, noe som utgjør 11 prosent av næringslivets FoU-utgifter.

Tjenestenæringene brukte mest innleid arbeidskraft, og dette utgjorde 80 prosent av næringslivets totale utgifter til innleid FoU-personale i 2018. Det var særlig IKT-tjenester som sto for en stor del av det. Finansiering og forsikring er et spesielt tilfelle, der virksomhetene samlet hadde like høye FoU-utgifter til innleid personale som til egne ansatte.

Forskjell på innleid FoU-personale og innkjøpt FoU

Finansiering av næringslivets FoU med egne midler

Foretakene finansierer i all hovedsak FoU-aktiviteten sin med foretakenes egne midler, nærmere bestemt 75 prosent av FoU-utgiftene. Konsernmidler fra utlandet utgjorde 10 prosent i 2018. Til sammenligning er det svært lite FoU som finansieres fra eget konsern i Norge, kun 1 prosent. Tallene bør tolkes med litt varsomhet, ettersom det i konsern kan være et uklart skille mellom foretakenes egne midler og midler fra andre deler av konsernet.

I industrien samlet er det større grad av egenfinansiering enn i tjenestenæringene, se figur 1.2d. Videre er det i tjenestenæringene noe mer FoU som utføres på oppdrag fra andre. To tredjedeler av all finansiering fra andre norske foretak går til tjenestenæringene.

Figur 1.2d FoU-utgifter i næringslivet etter finansieringskilde. 2018.

imagefaaci.png

1 Ekstern privat norsk finansiering består av norske foretak i eget konsern og andre norske foretak.
2 Utlandet består av utenlandske foretak i eget konsern, andre utenlandske foretak, EU-finansiering og øvrig utenlandsk finansiering.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Økt finansiering via SkatteFUNN

Finansieringsmønsteret er relativt stabilt over tid, men det har likevel skjedd noen endringer. Finansiering fra utlandet, særlig fra eget konsern, har blitt stadig viktigere. I 2018 var det derimot en nedgang, både i løpende og faste priser. En annen trend er at finansiering via SkatteFUNN har økt kraftig over flere år, men dette flatet ut i 2018. Foretakene har rapportert mer SkatteFUNN-midler enn annen offentlig finansiering av FoU de siste årene. SkatteFUNN utgjorde 6 prosent, og annen offentlig finansiering utgjorde 4 prosent i 2018. I flere år har det vært vekst i antall foretak med SkatteFUNN-prosjekter og samlet støtte (skattefradrag). Ordningen har flere ganger blitt utvidet med økt fradragsgrunnlag (2009, 2014, 2015 og 2016). SkatteFUNN-ordningen omtales nærmere i kapittel 4.

SkatteFUNN-tall fra FoU-undersøkelsen

Utviklingen i næringslivets FoU 2008–2018

Næringslivet har i flere år satset stadig mer på FoU, men i 2018 flatet næringslivets FoU-utgifter ut. Ifølge FoU-undersøkelsen ble det utført FoU for 32,7 milliarder kroner i 2018, 1 prosent lavere enn i 2017 målt i faste priser. Det er første gang siden finanskrisen at FoU-utgiftene ikke øker. Over hele tiårsperioden 2008–2018 har det vært en vekst på 79 prosent i løpende priser, eller 31 prosent i faste priser. Mye av veksten er drevet av tjenesteytende næringer. De siste fem årene har det særlig vært høy vekst i små foretak.

Kraftig vekst etter finanskrisen

Finanskrisen førte til en realnedgang i næringslivets FoU-utgifter i 2009 og 2010, men deretter har næringslivet samlet hatt en klar vekst helt fram til 2017. I hele perioden 2010–2017 var det en realvekst på 41 prosent. Fra 2008 til 2018 var realveksten på 30 prosent.

Det er ikke bare næringslivets FoU-utgifter som har økt kraftig, det har også vært stadig flere personer involvert i FoU-aktivitet, og det har blitt utført flere FoU-årsverk. I 2018 ble det utført 31 prosent flere FoU-årsverk enn i 2008. FoU-årsverkene ble redusert i 2009 og 2010 etter finanskrisen, samt i 2018. Les mer om FoU-personalet og årsverk til FoU i kapittel 3.1.

Tjenestenæringenes FoU er mer enn doblet på 10 år

Fra 2008 til 2018 har tjenestenæringenes FoU-utgifter økt fra 8,5 til 17,8 milliarder kroner i løpende priser. Dette en realvekst på 53 prosent. Det har også vært en sterk økning i antall utførte FoU-årsverk.

Figur 1.2e Utgifter til egenutført FoU i næringslivet etter hovednæring. 2003–2018. Faste 2015-priser.

image6zehd.png

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Tjenestenæringene har hatt en jevn realvekst helt fra 1995, og i 2008 tok de igjen nivået til industrien. Figur 1.2e viser hvordan dette forspranget har blitt stadig større. Siden 2003 har det kun vært to år med realnedgang i tjenestenæringene, 2009 og 2018.

Tjenestenæringene har bidratt mye til veksten i næringslivets samlede FoU-utgifter. Industri og andre næringer (inkl. olje- og gassutvinning) har hatt en svakere vekst. Dette har resultert i at tjenestenæringene økte sin andel av næringslivets samlede FoU-utgifter fra 46 prosent i 2008 til 55 prosent i 2018.

IKT-tjenester har økt mest

Mye av tjenestenæringenes FoU-vekst har skjedd innen IKT. Næringen IKT-tjenester har klart mest FoU og har også økt kraftigst over tid. I 2018 ble det utført FoU for 6,3 milliarder kroner i denne næringen, en realøkning på nesten 120 prosent fra 2008. Utviklingen har vært preget av en jevn og sterk vekst, også i 2018. Det var riktignok en nedgang i 2009 etter finanskrisen.

Utgivelse av programvare har mindre FoU enn IKT-tjenester, men også her har det vært en vekst. Veksten har imidlertid ikke vært like kraftig, og mesteparten av veksten har skjedd etter 2013. I motsetning til IKT-tjenester ble næringens FoU-utgifter redusert i 2018.

Svak utvikling i industrien

Industrien ble kraftigere påvirket av finanskrisen enn tjenestenæringene, med tydelig realnedgang i 2009 og 2010. Selv om det siden har vært noen år med realvekst, er industriens FoU-utgifter i 2018 på samme nivå som i 2008 målt i faste priser. En lengre tidsserie viser en enda svakere utvikling. FoU-kostnadene i 2018 er 10 prosent lavere enn i 2003 målt i faste priser.

Figur 1.2f Utgifter til egenutført FoU i utvalgte industrinæringer. 2008–2018. Faste 2015-priser.

Velg industrinæring og år i figuren.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Flere industrinæringer hadde lavere FoU-utgifter i 2018 enn i 2008 målt i faste priser, også blant næringene med mest FoU. Figur 1.2f viser utviklingen til de ti industrinæringene med høyest FoU-utgifter i 2008. Data- og elektronisk industri er en av næringene med realnedgang, særlig i 2009 og 2010. Næringen har allikevel beholdt posisjonen som industrinæringen med de høyeste FoU-utgiftene. En ytterligere oppsplitting av næringen viser at det har vært kraftigst nedgang innen produksjon av kommunikasjonsutstyr.

Metallvareindustrien og næringsmiddel- og drikkevareindustrien er to store industrinæringer som har hatt realvekst i FoU-utgiftene fra 2008 til 2018. Realveksten var størst i metallvareindustrien med 60 prosent, riktignok med en nedgang i 2017 og 2018.

Veksten i andre næringer drives av fiskeoppdrett

Andre næringer har hatt en realvekst i femårsperioden 2013–2018, og fiske, fangst og akvakultur står for en stor del av denne veksten. Målt i faste priser har næringen blitt tredoblet fra 2013 til 2018. Fiskeoppdrett/akvakultur står for mesteparten av næringens FoU-aktivitet. Kraftforsyning og bygge- og anleggsvirksomhet har doblet sine FoU-utgifter fra 2013 til 2018, men næringene har langt lavere FoU-utgifter. Utvinning av råolje og naturgass har høye FoU-utgifter, men har hatt en svakere utvikling.

De største foretakene betyr mindre for næringslivets FoU enn før

Tradisjonelt har de største foretakene utgjort en stor del av næringslivets FoU, og det gjør de også i 2018. Men deres betydning for næringslivets FoU-utgifter har blitt noe redusert, særlig de siste årene. Foretak med minst 500 sysselsatte økte sine FoU-utgifter med 3,4 milliarder kroner mellom 2008 og 2018. I 2008 sto de store foretakene for 40 prosent av de totale FoU-utgiftene, mot 32 prosent i 2018. Foretak med 10–49 sysselsatte har samtidig økt sin andel fra 24 prosent i 2008 til 30 prosent i 2018. Dette tilsvarer en økning på 5,3 milliarder kroner, en realvekst på 61 prosent. Foretak med minst 500 sysselsatte hadde til sammenligning en realvekst på kun 7 prosent.

Utviklingen fra år til år viser at foretak med minst 500 sysselsatte hadde mesteparten av veksten i FoU-utgiftene i årene 2008–2013, mens foretak med 10–49 sysselsatte hadde mesteparten av veksten etter 2013. Det er særlig i de siste årene at små foretak har økt sin betydning for næringslivets FoU-innsats på bekostning av de største foretakene.

Figur 1.2g Næringslivets utgifter til egenutført FoU etter sysselsettingsgruppe og hovednæring. 2008 og 2018.

imageevk4tw.png

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Figur 1.2g viser næringsfordelingen mellom de store foretakene. Der ser vi at de store foretakene har fått redusert sin andel av FoU-utgiftene innen tjenestenæringene og andre næringer, mens industrien har den samme fordelingen mellom sysselsettingsgruppene i 2008 og 2018. Det kommer imidlertid ikke fram av figuren at foretak med minst 500 sysselsatte økte sin andel fram til 2013, for deretter å bli redusert. Dette gjelder i alle de tre hovednæringene og i næringslivet samlet.

Stadig flere foretak med FoU

I femårsperioden 2013–2018 har stadig flere foretak rapportert FoU (egenutført FoU eller innkjøpt FoU). I 2018 var det 3 200 FoU-foretak i FoU-undersøkelsens populasjon, dette er 1 100 flere foretak enn i 2013. I figur 1.2h ser vi at særlig tjenesteytende næringer har hatt en sterk og jevn vekst i både FoU-utgifter og antall foretak, noe som kan indikere at mye av FoU-veksten drives av at flere foretak har FoU.

Figur 1.2h Utgifter til egenutført FoU og antall foretak med FoU i næringslivet. 2008–2018. Faste 2015-priser.

imagexubcd.png

Kilde: SSB, FoU-statistikk

De fleste nye FoU-foretakene er små, med få sysselsatte og dermed relativt lave FoU-utgifter. Dette er naturlig, siden næringslivet består av svært mange små foretak og få store foretak. Når det er mange små foretak med FoU, vil det ha betydning for næringslivets samlede FoU-innsats. Foretak med 10–49 sysselsatte har økt sine samlede FoU-utgifter og samtidig økt sin andel av næringslivets FoU-utgifter.

Skyldes veksten i næringslivets FoU flere foretak med FoU eller at foretakene har blitt mer FoU-aktive?

For å undersøke veksten i næringslivets FoU-aktivitet bør man helst ha paneldata. FoU-undersøkelsen er ikke tilrettelagt for paneldataanalyse (det brukes sannsynlighetsutvalg for foretak med 10–49 ansatte), men vi ser at i løpet av de siste fem årene har FoU-foretakenes gjennomsnittlige FoU-utgifter og FoU-årsverk blitt noe redusert.

I perioden 2013–2018 har næringslivets samlede FoU-utgifter økt betydelig. Nedgangen i de gjennomsnittlige FoU-utgiftene indikerer at mye av næringslivets vekst drives av at flere foretak utfører FoU. Mange av de nye FoU-foretakene har dessuten relativt lave FoU-utgifter, noe som reduserer gjennomsnittlige FoU-utgifter. Det samme gjelder for utførte FoU-årsverk.

Det er verdt å nevne at det er store variasjoner i foretakenes FoU-utgifter. De aller fleste foretakene har relativt lave FoU-utgifter, mens noen foretak har langt høyere FoU-utgifter enn gjennomsnittet. Blant foretak som har hatt FoU over en lengre periode, er det store variasjoner; noen har hatt vekst, noen økning og noen stabilt nivå.

Figur 1.2i FoU-foretakenes gjennomsnittlige utgifter til egenutført FoU. 2008–2018. Faste 2015-priser.

imagegetyo.png

Kilde: SSB, FoU-statistikk

De gjennomsnittlige FoU-utgiftene har blitt noe lavere i alle de tre hovednæringene, se figur 1.2i. Det er særlig etter 2013 at nedgangen er størst, i samme periode som antall foretak med FoU økte kraftig.

De aller fleste nye foretakene var små, med 10–49 sysselsatte, en gruppe foretak som samtidig har økt sine samlede FoU-utgifter markant. Dermed har de gjennomsnittlige FoU-utgiftene vært relativt uendrede over tid, kun gått noe ned fra 2013 til 2018. Blant foretak med 500 sysselsatte eller mer har det derimot blitt lavere gjennomsnittlige FoU-kostnader, en realnedgang på 22 prosent fra 2013 til 2018. Dette skyldes en liten økning i antall store foretak med FoU samtidig med en realnedgang i de samlede FoU-utgiftene.

Konsentrasjon av FoU i næringslivet

De aller fleste FoU-foretakene har relativt lave FoU-utgifter, mens noen foretak har svært mye FoU. Mye av næringslivets FoU-aktivitet er konsentrert til foretakene med de høyeste FoU-utgiftene. De siste fem årene har konsentrasjonen imidlertid blitt noe redusert, det har blitt større spredning i næringslivets FoU-utgifter.

Hundre foretak sto for halvparten av næringslivets FoU

En stor del av den samlede FoU-aktiviteten i næringslivet er konsentrert til enkelte store foretak. Topp ti av FoU-foretakene sto for 20 prosent av næringslivets utgifter til egenutført FoU i 2018, altså de ti foretakene med de høyeste FoU-utgiftene. Videre sto de hundre største FoU-foretakene for halvparten av næringslivets utgifter til egenutført FoU.

Figur 1.2j Konsentrasjon av utgifter til egenutført og innkjøpt FoU i næringslivet samlet, andel for de 500 største foretakene. 2018.

image8tvi.png

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Mange foretak kjøper også FoU-tjenester av andre. Figur 1.2j viser at konsentrasjonen av FoU er høyere for innkjøpt FoU enn for egenutført FoU. Konsentrasjon kan måles ved å se på den kumulative relative frekvensen til foretakene, sortert etter FoU-utgiftene. I figuren er de 500 foretakene med de høyeste FoU-utgiftene sortert synkende bortover den vannrette aksen etter utgiftene til egenutført FoU og innkjøpt FoU. De ti foretakene med høyest utgifter til innkjøpt FoU sto for 40 prosent av samlet innkjøpt FoU i 2018. Siden det er færre foretak med innkjøpt FoU enn med egenutført FoU, er det også nyttig å sammenligne prosent av foretak. 1 prosent av foretakene med egenutført FoU sto for 32 prosent av de totale utgiftene, mens 1 prosent av foretakene med innkjøpt FoU sto for 43 prosent av utgiftene. Når alle foretakene er summert, vil de stå for 100 prosent av utgiftene.

Mer konsentrert FoU i industrien enn i tjenestenæringene

Foretakene med de høyeste FoU-utgiftene sto for en større del av de samlede FoU-utgiftene i industrien enn i tjenestenæringene. FoU-aktiviteten i industrien er altså mer konsentrert enn i tjenestenæringene. Det er ikke så stor forskjell på topp ti av industriforetakene og de tjenesteytende foretakene, men forskjellen blir tydeligere for topp hundre. I industrien sto de hundre største FoU-foretakene for 70 prosent av industriens FoU-utgifter, mot 55 prosent i tjenestenæringene. Det er også forskjell på industri og tjenesteyting når vi sammenligner de 10 prosentene av FoU-foretakene med de høyeste FoU-utgiftene. I industrien sto 10 prosent av FoU-foretakene for 70 prosent av FoU-utgiftene, i tjenestenæringene var andelen 63 prosent.

Det er langt flere små foretak med FoU i tjenestenæringene enn i industrien. Foretak med 10–49 sysselsatte sto for 40 prosent av FoU-utgiftene i tjenestenæringene, mot 18 prosent i industrien. På den måten er FoU-innsatsen mer spredt i tjenestenæringene.

Mindre konsentrasjon over tid

De siste ti årene har det vært stor vekst i næringslivets FoU-utgifter. I hele perioden har mye av FoU-aktiviteten vært konsentrert til noen store FoU-aktører, men over tid har konsentrasjonen blitt noe redusert. Dette henger antakelig sammen med at det er blitt flere foretak med FoU.

Figur 1.2k Konsentrasjon av utgifter til egenutført FoU i næringslivet samlet, andel for de 500 største foretakene. 2008, 2013 og 2018.

imagedmc8p.png

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Figur 1.2k viser den relative kumulative frekvensen av de 500 foretakene med de høyeste FoU-utgiftene i henholdsvis 2008, 2013 og 2015. Figuren viser tydelig at konsentrasjonen har blitt redusert fra 2013 til 2018.

Topp ti av FoU-foretakene sto for omtrent 20 prosent av næringslivets FoU-utgifter i både 2008 og 2018. De aller største FoU-foretakene er altså like viktige for næringslivets samlede FoU-innsats i 2018 som for ti år siden. Utviklingen for topp femti, hundre, osv., viser imidlertid at FoU-aktiviteten er mer spredt i 2018 enn fem år tidligere. De hundre største FoU-foretakene sto for halvparten av FoU-innsatsen i 2018, mot omtrent 60 prosent i 2008 og 2013.

Mange foretak med lave FoU-utgifter

De aller fleste FoU-foretakene utfører relativt lite FoU. Figur 1.2l viser dette ved å dele foretakene og FoU-utgiftene inn etter hvor høye FoU-utgifter foretakene har. FoU-undersøkelsen indikerer at rundt 80 prosent av FoU-foretakene har mindre enn 10 millioner kroner i FoU-utgifter, og dette tilsvarer til sammen 20 prosent av næringslivets FoU-utgifter.

Figur 1.2l Antall FoU-foretak og FoU-utgifter etter foretakenes FoU-utgifter. 2018.

imagerxx0f.png

Kilde: SSB, FoU-statistikk

De fleste små FoU-foretakene har lave FoU-utgifter. Det er begrenset hvor høye utgifter de små foretakene kan ha, særlig siden lønnsutgifter utgjør en stor del av FoU-utgiften. 87 prosent av FoU-foretakene med 10–49 sysselsatte hadde FoU-utgifter under 10 millioner kroner. Det finnes også store foretak som rapporterer lave FoU-utgifter, men andelen er lavere enn blant de minste foretakene.

Noen FoU-aktører bidrar ekstra mye

I 2018-undersøkelsen rapporterte 46 foretak utgifter til egenutført FoU på mer enn 100 millioner kroner, det utgjorde 2 prosent av alle FoU-foretakene. De sto for 38 prosent av næringslivets samlede FoU-utgifter, altså 12,5 milliarder kroner. Foretak i tjenestenæringer sto for halvparten av dette.

Næringer har ulik FoU-intensitet

Det er store forskjeller i ulike næringers FoU-innsats. Ved å sammenligne FoU-utgiftene med den totale verdiskapningen får vi et bilde av næringenes FoU-intensitet. Noen næringer er svært FoU-intensive, det vil si at FoU-utgiftene utgjør en stor del av samlet bearbeidingsverdi. I Indikatorrapporten 2019 kommer det fram at data- og elektronisk industri og utgivelse av programvare hadde høyest FoU-intensitet. I disse to næringene er det også svært mange av virksomhetene som har FoU.

I noen næringer satses det lite på FoU. Det er blant annet lav FoU-intensitet i de store næringene bygge- og anleggsvirksomhet, agentur- og engroshandel og transport og lagring.

Les mer om FoU-intensitet i faktaboksen, og se kapittel 1.5 (FoU i næringslivet) i Indikatorrapporten 2019 for nærmere omtale av ulike næringers FoU-intensitet.

Hva er FoU-intensitet?

Kjøp og salg av FoU-tjenester i 2018

Kjøper mer FoU i Norge

Mange foretak i næringslivet bruker midler for å kjøpe inn FoU-ekspertise fra andre aktører. Det norske næringslivet brukte til sammen 7,6 milliarder kroner på innkjøp av slike FoU-tjenester i 2018. Dette er 2 prosent høyere enn fjoråret. Veksten skyldes hovedsakelig mer innkjøp fra norske aktører.

Det finnes flere aktører på det nasjonale og internasjonale markedet som leverer FoU-tjenester. I 2018 var veksten i FoU-innkjøp et resultat av at næringslivet kjøpte mer FoU fra andre norske foretak uten konserntilknytning. Innkjøpet fra denne gruppen var 20 prosent høyere enn i 2017 målt i løpende priser og beløp seg til 2,2 milliarder, 28 prosent av all innkjøpt FoU.

FoU-undersøkelsen har flere år på rad vist at mer enn halvparten av FoU-tjenestene kjøpes fra utlandet, og disse innkjøpene pleier å være fra leverandører som er tilknyttet foretaket – nemlig foretak i eget konsern. I 2018 var fordelingen noe annerledes. 46 prosent av innkjøpt FoU kom fra utlandet, mens 54 prosent av kjøpt FoU ble levert fra Norge. Figur 1.2m viser utgiftene til innkjøpt FoU fordelt etter kilde i årene 2008–2018.

Figur 1.2m Utgifter til kjøp av FoU-tjenester i næringslivet. 2008–2018.

image9dao5.png

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Større foretak driver FoU-markedet opp

Mange av de større aktørene i næringslivet bruker store summer på sine FoU-aktiviteter, men de kjøper også FoU fra andre for en betydelig sum. Dermed utgjør disse store aktørene også et viktig marked for tilbydere som vil selge sine FoU-tjenester. I 2018 kjøpte foretakene med minst 200 ansatte FoU for 62 prosent av næringslivets samlede utgifter til innkjøpt FoU. Andelen har variert mellom 60 og 71 prosent siden 2008. Samme gruppe foretak sto for 45 prosent av næringslivets utgifter til egenutført FoU i 2018. Det motsatte skjer blant mindre foretak. Foretakene med mellom 10 og 49 sysselsatte kjøpte inn kun 18 prosent av verdien på FoU-tjenestene i markedet, mens andelen for egenutført FoU var høyere, 30 prosent.

Finansiering og forsikring viktige innkjøpere

En av næringene som synlig har endret seg overfor sine brukere, er finansiering og forsikring. Næringslivet har raskt tatt i bruk ny teknologi og dermed endret på produkter og tjenester og på hvordan kommunikasjon foregår mellom næringen og kundene. Virksomhetene i næringen brukte til sammen 8,7 milliarder kroner på egenutført FoU og innkjøp av FoU-tjenester i perioden 2015–2018. I 2018 sto næringen for 11 prosent av de totale utgiftene til innkjøpt FoU. Virksomhetene representerer derfor viktige kunder for leverandører av FoU-tjenester, spesielt innen IKT-tjenester.

Fortsatt rom for mer FoU fra forsknings- og akademiske miljøer i Norge

Mengden av innkjøp av FoU-tjenester fra forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler i Norge har alltid vært større enn det som kjøpes fra samme miljøer i utlandet. Andel innkjøpt FoU fra dette norske miljøet var 18 prosent, mens innkjøpet fra liknende sektorer i utlandet var kun 3 prosent i 2018. Likevel har leveransene fra sektoren i Norge vist en synkende trend siden 2008, fra en andel på 22 prosent av markedet til 18 prosent i siste periode. I 2018 leverte denne sektoren tjenester for 1,3 milliarder kroner, like mye som i 2017. Det er verdt å nevne at i tallene for innkjøpt FoU inkluderes ikke tall som viser hvor stor andel egenutført FoU som gjennomføres i samarbeid mellom næringslivet og forsknings- og akademiske miljøer. Dette betyr at kompetansen i forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler brukes til mer FoU-aktivitet enn tallene for innkjøpt FoU tilsier. Ifølge de sist tilgjengelige tallene om FoU-samarbeid fra 2017 hadde 33 prosent av foretakene med FoU-samarbeid hatt FoU-samarbeid med forskningsinstitutter, mens 35 prosent hadde hatt det med universiteter og høgskoler.

Olje og gass med stort oppsving

Næringen utvinning av råolje og naturgass sto for et klart oppsving både i egenutført FoU og innkjøpt FoU i 2018. Næringen satser stort på begge typer FoU, men er den desidert største innkjøperen i hele FoU-markedet med hele 30 prosent av alt innkjøp. Beløpet var på 2,3 milliarder kroner i 2018, 14 prosent mer enn i 2017. Den viktigste leverandøren var andre foretak i Norge, herfra kom 48 prosent av alle FoU-tjenester kjøpt inn av olje- og gassektoren.

Næringen IKT-tjenester har mest salg av FoU

De aller fleste foretak utfører FoU til eget bruk, men næringslivet selger eller leverer også FoU til andre. Næringslivet solgte FoU-tjenester for 7,7 milliarder kroner i 2018, en vekst på 1,8 prosent fra 2017. Næringen som leverer mest FoU-tjenester i Norge, er IKT-tjenester. Dette henger blant annet sammen med digitaliseringsprosessen som både den private og offentlige sektoren gjennomgår.

Selger mest til eget konsern i utlandet

I overkant av halvparten av foretakenes solgte eller leverte FoU-tjenester går til det utenlandske markedet. Til sammen fikk næringslivet salgsinntekter på 4 milliarder kroner fra å selge FoU-tjenester til utlandet i 2018. Dette er 52 prosent av det samlede salget. Foretakene leverte for det meste til utenlandske foretak i eget konsern – 44 prosent av næringslivets samlede salgsinntekter var fra denne gruppen. Til sammenligning sto salg til andre foretak i utlandet for kun 8 prosent.

Den store andelen salg til eget konsern i utlandet kan ha sammenheng med at en del foretak har flyttet produksjon til utlandet, samtidig som de beholder FoU-aktivitet i Norge.

IKT-tjenester selger mest i det norske markedet

Nær 46 prosent av næringslivets salgsinntekter fra FoU-tjenester går til næringen IKT-tjenester. Næringen solgte FoU-tjenester for 3,5 milliarder i 2018; 58 prosent av tjenestene til det norske markedet. Figur 1.2n viser at tjenesteytende næringer har klart høyere inntekter fra salg av FoU-tjenester enn industri og andre næringer. IKT-tjenester og arkitekter og tekniske konsulenter sto for til sammen 70 prosent av alt salg mellom 2008 og 2018.

Figur 1.2n Næringslivets salg av FoU etter hovednæring. 2018.

imageqzns.png

Kilde: SSB, FoU-statistikk