Indikatorrapporten

FoU i helseforetakene

I dette delkapitlet beskriver vi hovedtrekk ved FoU-innsatsen i helseforetakene. Denne FoU-aktiviteten er en del av FoU-aktiviteten som er omtalt i kapitlene om universitets- og høgskolesektoren (universitetssykehusene) og instituttsektoren (øvrige helseforetak) over. Helseforetakene, eller spesialisthelsetjenesten, står for om lag halvparten av medisinsk og helsefaglig FoU som utføres i Norge, når vi holder næringslivet utenom. I 2019 ble det utført FoU for om lag 4,8 milliarder kroner. Det er en økning på vel 200 millioner kroner eller vel 4 prosent i løpende priser fra 2018. Spesialisthelsetjenesten omfatter offentlige sykehus organisert som helseforetak og dessuten private, ideelle sykehus som har avtale med et regionalt helseforetak. I det følgende brukes betegnelsene spesialisthelsetjenesten og helseforetakene synonymt.

Universitetssykehusenes FoU utgjør mesteparten av helseforetakenes FoU

Det er vanlig å dele spesialisthelsetjenesten inn i helseforetak med universitetssykehusfunksjon, eller universitetssykehus, på den ene siden og øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus på den andre. Målt i driftskostnader til alle oppgaver er de to institusjonstypene omtrent like store (se f.eks. Wiig og Olsen 2018:18), men de seks universitetssykehusene stod i 2019 for mer enn tre fjerdedeler av FoU-aktiviteten.

Figur 1.5a viser de to institusjonsgruppenes ressursinnsats innenfor medisinsk og helsefaglig FoU i Norge i 2019 i et mer helhetlig perspektiv. Næringslivets FoU er her holdt utenom. Av samlede driftsutgifter til medisinsk og helsefaglig FoU på 9,7 milliarder kroner i 2019, sto universitetssykehusene for nærmere 3,7 milliarder kroner eller 39 prosent. Det var litt mindre enn universiteter og vitenskapelige høgskoler, som bidro med FoU for 4 milliarder kroner eller 41 prosent. Øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus utførte FoU for om lag én milliard kroner, noe som var litt over en tiendedel av ressursinnsatsen til medisinsk og helsefaglig FoU i 2019. Samlet stod altså helseforetakene for nesten halvparten av FoU-innsatsen på feltet. Instituttsektoren omfatter flere betydelige FoU-miljøer på medisin- og helsefeltet, blant annet store statlige forskningsinstitutter, som Folkehelseinstituttet og Kreftregisteret. Til sammen bidro de med vel tre kvart milliard kroner i 2019 eller 8 prosent av de samlede FoU-utgiftene til medisin og helse, mens statlige høgskoler med snaut 200 millioner kroner stod for 2 prosent av total medisinsk og helsefaglig FoU i 2019.

Figur 1.5a Samlede FoU-utgifter til medisinsk og helsefaglig FoU etter utførende institusjonstype og sektor. 2019.

imageb5gdd.png

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

110 flere FoU-årsverk i 2019

Figur 1.5b viser utviklingen i FoU-innsatsen i helseforetakene fra 2007 til 2019, målt i antall FoU-årsverk. Samlet ble det utført 3 662 FoU-årsverk i helseforetakene i 2019, mot 3 551 i 2018, som er en økning på om lag 110 årsverk eller 3,1 prosent.

Figur 1.5b FoU-årsverk i helseforetakene etter type institusjon. 2007–2019.

imagev501b.png

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Figuren viser at antall FoU-årsverk i helseforetakene økte ganske jevnt fra 2007 til 2013. Etter dette har veksten vært noe mer ujevn, og noe svakere fra 2017 til 2019 enn fra 2016 til 2017.

Figuren viser også at de seks universitetssykehusene har hatt sterkere vekst i FoU-aktiviteten de senere årene enn øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus. I perioden sett under ett har antall registrerte FoU-årsverk i spesialisthelsetjenesten økt med 1 480 eller 68 prosent. Økningen ved universitetssykehusene var på 48 prosent til vel 2 800 FoU-årsverk. Ved øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus ble det utført vel 830 FoU-årsverk i 2019, som er om lag tre ganger så mange som i 2007.

Offentlig finansiering dominerer i helseforetakene

Figur 1.5c viser at spesialisthelsetjenestens FoU-aktivitet i stor grad finansieres over basisbevilgningen, inkludert øremerkede forskningsmidler, som tildeles over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett via de regionale helseforetakene og til dels regionale samarbeidsorganer. I spesialisthelsetjenesten samlet finansieres nærmere 80 prosent av FoU-aktiviteten på denne måten. Forskningsrådet bidro med 310 millioner kroner eller 7 prosent av midlene i 2019, noe som er omtrent samme andel som i 2017. Andre innenlandske kilder, dvs. departementer, næringsliv, gaver og fondsmidler utgjorde til sammen om lag 700 millioner kroner eller 15 prosent. Dette er om lag 100 millioner kroner mer enn i 2017. Utenlandske kilder finansierte om lag 50 millioner kroner eller én prosent av FoU-aktiviteten.

Figur 1.5c FoU-utgifter ved helseforetakene etter helseregion og finansieringskilde. 2019.

imager91m4.png

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Lite utenlandsk finansiering

Figuren viser også regionale forskjeller i finansieringsstrukturen. I Helse Sør-Øst finansierer basisbevilgningen en mindre del av FoU-aktiviteten enn i de øvrige helseregionene, men utgjør likevel vel 70 prosent av totalfinanseringen. Til gjengjeld står Forskningsrådet (9 prosent) og andre innenlandske kilder (16 prosent), det vil si departementer og andre offentlige organer og private gaver og fond, for en større del av finansieringen i denne regionen. Andre innenlandske kilder veier tyngre enn gjennomsnittet også i Helse Midt-Norge. I Helse Vest og Helse Nord er basisfinansieringen mer dominerende. Utenlandsfinansiering av medisinsk og helsefaglig forskning er relativt beskjeden i alle fire helseregioner, men relativt størst i Helse Sør-Øst med 1,3 prosent.

Om måling av FoU i helseforetakene