Indikatorrapporten

Regional fordeling av virkemidler

Kapitlet presenterer virkemidlenes regionale fordeling. Merk at vi her viser fylkesstrukturen som gjelder fra 2020 også tilbake i tid. En geografisk fordeling av mottakerne av bevilgninger fra virkemiddelapparatet finner du i kapittel 4.3.

Norges forskningsråd

Figur 4.2a viser hvordan den fylkesvise fordelingen av bevilgninger fra Forskningsrådet har endret seg i løpet av de siste tre årene. Overordnet har den regionale fordelingen stort sett vært stabil med små endringer fra år til år.

De to fylkene som mottar de største andelene av bevilgningene, er Oslo (28 prosent) og Trøndelag (27 prosent). Vestlandet og Viken mottar hver omtrent halvparten så mye av bevilgningene som Oslo, mens Troms og Finnmark mottar omtrent en fjerdedel av hva Oslo gjør. De øvrige fylkene mottar alle mindre enn 3 prosent av bevilgningene fra Forskningsrådet.

Figur 4.2a Forskningsrådets bevilgninger etter fylke. 2018, 2019 og 2020.

Figuren er interaktiv. Hold musepekeren over fylkene for detaljer, og bla videre til oversiktstabell.

Kilde: Norges forskningsråd

Innovasjon Norge

Figur 4.2b viser den fylkesvise fordelingen av antall tilsagn om lån og tilskudd fra Innovasjon Norge de siste tre årene, samt låne- og tilskuddsbeløp per fylke. Lånebeløpene har gått ned for noen fylker mellom 2018 og 2019. Møre og Romsdal har hatt størst nedgang mellom 2018 og 2019, noe som i hovedsak skyldes en nedgang i lån til fiskeflåten. Nedgangen har imidlertid blitt overkompensert i 2020. Året 2020 viser en sterk økning i lån til Møre og Romsdal og i tilskudd til Oslo. Agder, Nordland og Troms og Finnmark har opplevd en drastisk nedgang i lån, men en økning i tilskudd.

Figur 4.2b Antall tilsagn om lån og tilskudd fra Innovasjon Norge1 etter fylke. 2018, 2019 og 2020.

Figuren er interaktiv. Velg år øverst i figuren og hold musepekeren over feltene for detaljer.

1 Lavrisikolån fiskeflåte samt ekstraordinære innovasjonstilskudd til reiselivsbedrifter er inkludert.

Kilde: Innovasjon Norge

Fylkesvis spredning i tilskuddene

Figur 4.2c viser tilskudd fra Innovasjon Norge fordelt på fylker i årene 2018–2020, i faste 2015-priser. Samlet ser vi at det er relativt stor geografisk spredning i tilskuddene. Bedrifter i Nordland og Troms og Finnmark mottok i sum minst i 2020, mens Oslo, Vestland, Viken og Trøndelag i sum mottok mest.

Større tilskudd til Oslo

2020 var et svært spesielt år med ekstra tilskudd som følge av koronapandemien, se også faktaboksen om Innovasjon Norge. Oslo er det fylket hvor tilskuddene til bedriftene samlet har økt mest. De siste tre årene har tilskuddene til Oslo økt fra 183 til 883 millioner, målt i faste priser. På den andre siden er Nordland det fylket hvor tilskuddene har økt minst. Endringene bør ses i lys av at det kan være store variasjoner fra ett år til et annet, og at bevilgningene fra fylkeskommunene til Innovasjon Norge har gått ned de siste årene, mens bevilgningene til de landsdekkende ordningene har økt. Som det fremgår av figur 4.2c, skjer økningen nesten utelukkende fra 2019 til 2020 og er resultat av det ekstraordinære innovasjonstilskuddet. Den store økningen i Oslo og Viken skyldes i stor grad dette tilskuddet.

Bevilgningene til Innovasjon Norge bestemmes ut fra både innovasjonspolitiske og distriktspolitiske mål. Det vil si at for eksempel de delene av landet som ligger innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, vil ha til dels egne virkemidler. For andre er det ingen føringer med hensyn til bruken. Her vil bedriftene som har de beste prosjektene, kunne få støtte uavhengig av geografi og næring.

Figur 4.2c Tilskudd fra Innovasjon Norge etter fylke. 2018–2020. Faste 2015-priser.

image845ep.png

Kilde: Innovasjon Norge

Siva

Inkubatorene og næringshagene mottar programtilskudd i form av støtte til innovasjonsklynger og innovasjonsstøtte gjennom inkubasjons- og næringshageprogrammene. Innovasjonsstøtten er i sin helhet øremerket rabatterte tjenester til små og mellomstore bedrifter (SMB), og inkubatoren eller næringshagen gir støtte til innovasjonsrådgivning og andre innovasjonsrettede ytelser som bedriftene har behov for.

Mest tilskudd til Vestland, Troms og Finnmark og Trøndelag

Figur 4.2d viser en fylkesvis fordeling av tilskudd til inkubasjons- og næringshageprogrammene. De to programmene er innrettet relativt forskjellig med hensyn til regional fordeling. Næringshageprogrammet er et distriktspolitisk virkemiddel, og vi ser at distriktsfokuset er sterkere enn for inkubasjonsprogrammet. Det er blant annet ikke etablert noen næringshager i Oslo. Inkubasjonsprogrammet har inkubatorer i alle landets fylker. Inkubatorene inngår ofte som en del av større innovasjonsselskaper som er nært knyttet opp mot landets universiteter og høgskoler samt sterke industrielle miljøer og klynger i Norge. Det utbetales mest tilskudd totalt sett (både inkubasjons- og næringshageprogrammene) til programoperatørene i Vestland, Troms og Finnmark, og Trøndelag.

Figur 4.2d Tilskudd i næringshageprogrammet og inkubasjonsprogrammet etter fylke. 2020.

Figuren er interaktiv. Velg tilskudd eller antall bedrifter over figuren, og hold musepekeren over feltene for detaljer.

Kilde: Siva

SkatteFUNN

Økt aktivitetsnivå i Oslo og Viken

Figur 4.2e viser den fylkesvise fordelingen av budsjetterte kostnader gjennom SkatteFUNN-ordningen for årene 2018–2020, målt i faste priser. Figuren viser at de fleste fylkene har opplevd en mindre nedgang i aktivitetsnivået knyttet til SkatteFUNN-ordningen de siste tre årene, med unntak av Oslo og Viken, som har opplevd en mindre oppgang i aktivitetsnivået.

Det er flest virksomheter i Oslo som bruker SkatteFUNN-ordningen. De siste tre årene har Oslo stått for nesten dobbelt så mye av de budsjetterte kostnadene som nummer to på listen, som er Viken (betraktet her ved å summere tallene for Akershus, Buskerud og Østfold i 2018 og 2019). De neste tre fylkene på «topp fem»-listen er Rogaland, Vestland og Trøndelag. Virksomheter i disse fem fylkene benytter seg av SkatteFUNN ordningen i langt større grad enn virksomheter i de andre fylkene, og står for over 80 prosent av SkatteFUNN-ordningens budsjetterte kostnader. De resterende kostnadene er noe ulikt fordelt over de resterende seks fylkene, med Vestfold og Telemark på topp.

Figur 4.2e Budsjetterte kostnader i godkjente SkatteFUNN-prosjekter etter fylke. 2018–2020. Faste 2015-priser.

Figuren er interaktiv. Hold musepekeren over feltene for detaljer.

Kilde: Norges forskningsråd

Høyest investeringer per sysselsatt i Oslo, Trøndelag og Rogaland

Figur 4.2f viser investeringene i næringslivet gjort gjennom Forskningsrådet og SkatteFUNN delt på antall sysselsatte (arbeidssted) i 2020 etter fylke. Forskningsrådets tall er regnskapstall, mens tallene fra SkatteFUNN er estimert med utgangspunkt i det budsjetterte skattefradraget. Basert på erfaring i de senere år har det faktiske skattefradraget ligget ca. 25 prosent lavere enn det budsjetterte. SkatteFUNN-tallene i figuren er derfor justert ned med 25 prosent, slik at de kan sammenlignes med tildelingen fra Forskningsrådet.

Figuren viser at det er høyere investeringer i Oslo, Trøndelag og Rogaland når vi korrigerer for sysselsatte sammenlignet med gjennomsnittet i Norge. FoU-investeringene i disse tre fylkene er over dobbelt så store som i de tre fylkene med lavest investering i FoU (Innlandet, Nordland og Troms og Finnmark) når det korrigeres for sysselsatte. Den relative betydningen av Forskningsrådets investeringer per fylke varierer fra 18 til 43 prosent av investeringene. Andelen er høyest i Innlandet og lavest i Nordland.

Figur 4.2f Investeringer i næringslivet gjennom Forskningsrådet og SkatteFUNN per sysselsatt etter fylke. 2020.

image3xn3.png

Kilde: Norges forskningsråd