Indikatorrapporten 2019

Internasjonal utvikling i vitenskapelig publisering og sitering

Dette delkapitlet gir en analyse av norsk vitenskapelig publisering i et internasjonalt komparativt perspektiv. Fokuset er på hvordan norsk forskning målt i publiserings- og siteringshyppighet hevder seg sammenlignet med andre land.

Bibliometriske indikatorer

Publiseringsindikatorer etter land

Kina nærmer seg USA

Det er store forskjeller mellom de ulike landene når det gjelder artikkelproduksjon. USA har lenge vært den klart største forskningsnasjonen globalt og hadde over 430 000 publikasjoner i 2018. Dette utgjorde 17,7 prosent av verdens vitenskapelige kunnskapsproduksjon, målt som summen av alle lands publikasjoner.

Kina er verdens nest største kunnskapsprodusent med vel 400 000 artikler og en andel på 16,4 prosent, se tabell 6.1a. Dernest følger Storbritannia og Tyskland med henholdsvis 135 000 og 118 000 artikler. Norske forskere publiserte 15 900 artikler i 2018 og rangerer med dette som verdens 29. største forskningsnasjon. Norges andel utgjorde 0,65 prosent. Av de nordiske landene er Sverige den klart største forskningsnasjonen med vel 30 000 artikler, deretter følger Danmark med 21 000. Norge har om lag 1 500 flere artikler enn Finland.

Norge blant landene i verden med høyest artikkeltall per innbygger

Målt i forhold til innbyggertallet har Norge 2,99 artikler per 1 000 innbyggere. Norge er blant landene i verden som har de aller høyeste artikkeltallene og rangerer som nummer fire i tabell 6.1a. Sveits er landet med den høyeste produktiviteten, med 4,02 artikler per 1 000 innbyggere. Deretter følger Danmark og Sverige som begge har høyere produktivitetstall enn Norge, med henholdsvis 3,65 og 3,04 artikler per 1 000 innbyggere. Store forskningsnasjoner som USA, Storbritannia og Tyskland har betydelig lavere publiseringsvolum relativt til folketallet enn Norge.

Forskjeller i befolkningsstørrelse trenger imidlertid ikke å reflektere forskjeller i forskningsinnsats. En bedre indikator ville derfor være å beregne forholdet mellom artikkelproduksjon og innsatsfaktorer som FoU-utgifter og FoU-årsverk. Det er imidlertid problematisk å si noe om slike produktivitetsforskjeller, blant annet som følge av forskjeller mellom landene i vitenskapelig spesialiseringsprofil.

Samarbeid og måling av resultater - heltall og fraksjonell beregningsmetode

Sterk vekst for flere asiatiske land

Tabell 6.1a viser også hvordan artikkelproduksjonen i de ulike landene utviklet seg i perioden fra 2008 til 2018. Særlig bemerkelsesverdig er økningen i artikkelproduksjonen til Saudi-Arabia, som er åttedoblet i løpet av tiårsperioden. Landet er likevel ikke en stor forskningsnasjon og bidro til 0,65 prosent av den globale artikkelproduksjonen i 2018. Økningen har sammenheng med at landet har gjort store investeringer i universiteter og forskningslaboratorier de siste årene. Kina og flere andre asiatiske land (Pakistan, Malaysia og Iran) har også hatt en sterk vekst, med en økning på 224–330 prosent i tiårsperioden.

Norges artikkelproduksjon har også økt mye i løpet av perioden. Med en økning på 86 prosent i perioden 2008–2018, rangerer Norge som nummer 15 av de 41 landene som er vist i tabellen. De fleste europeiske landene har imidlertid en lavere vekstrate enn Norge; unntakene er Portugal med en vekst på 105 prosent i perioden og Danmark med 99 prosent. De store europeiske forskningsnasjonene Storbritannia, Tyskland og Frankrike har en økning på mellom 25 og 50 prosent. Også USA har hatt en relativt svak økning i publiseringen sammenlignet med mange andre land, her har antall artikler økt med 30 prosent. Japan har lenge vært blant verdens største forskningsnasjoner, men har stagnert, og landet har den laveste økningen (8 prosent).

Av barometerlandene har Norge sterkest vekst nest etter Danmark.

Hva forklarer økningen?

Veksten i publiseringsvolumet reflekterer den store ekspansjonen i kunnskapsproduksjonen i løpet av perioden, men også at tidsskriftsgrunnlaget for databasen, det vil si antallet tidsskrifter som inngår, har vokst. Ikke minst har dekningen av tidsskrifter utgitt i Latin-Amerika og Asia økt. For noen land er denne faktoren av større betydning enn for andre. I tillegg bidrar en generell økning i omfanget av internasjonal sampublisering til at de enkelte lands relative bidrag til hver artikkel synker (se delkapittel 6.3).

Tabell 6.1a Vitenskapelig publisering i 2018 i utvalgte land (over 10 000 artikler i 2018). Antall og prosent.

Velg flere land i nedtrekksmenyen over tabellen.

1 Antall artikler i 2018 per 1 000 innbyggere i 2017/2018.
2 Andel av verdensproduksjonen beregnet ut fra summen av alle lands produksjon.
3 Veksten i tallet på publikasjoner er også forårsaket av ekspansjonen til Web of Science-databasen, som særlig etter 2008 har økt betydelig i størrelse.
Kilde: NIFU. Data: Web of Science

Siteringsindikatorer per land

I absolutte tall er det landene med størst produksjon av vitenskapelige artikler som også oppnår flest siteringer. Det er imidlertid vanlig å bruke størrelsesuavhengige mål for å vurdere om et lands artikler blir høyt eller lavt sitert. En slik indikator er relativ siteringsindeks, som er et uttrykk for gjennomsnittlig antall siteringer per publikasjon. Den viser om et lands publikasjoner er mer eller mindre sitert enn verdensgjennomsnittet, som er normalisert til 100.

Sveits på siteringstoppen

I figur 6.1a har vi beregnet relativ siteringsindeks for artiklene publisert i perioden 2016–2017. Indikatoren omfatter alle fagområder (kapittel 6.2 inneholder tall for fagområder og disipliner). Med en siteringsindeks på 153, rangerer Norge som nummer 7 av verdens 41 største nasjoner målt i publiseringsvolum. Det vil si at de norske artiklene fra perioden 2016–2017 ble sitert 53 prosent over verdensgjennomsnittet. Samtidig ser vi at de aller fleste av landene i tabellen ble sitert mer enn verdensgjennomsnittet, og nesten alle de europeiske landene hadde indeksverdier på godt over 100. Sveits og Nederland er de landene som i denne perioden oppnådde størst vitenskapelig innflytelse målt etter antall siteringer. Artiklene til disse landene ble sitert henholdsvis 74 og 70 prosent mer enn verdensgjennomsnittet. Lavest siteringshyppighet har publikasjonene fra ikke-vestlige land. Vi ser også at Kina med en siteringsindeks på 110 skårer betydelig dårligere når det gjelder siteringshyppighet, enn når det gjelder publikasjonsvolum.

Av barometerlandene har Norge en siteringsindeks på linje med Sverige, lavere enn Nederland og Danmark, men høyere enn Finland og Østerrike.

Siteringer som indikator

Figur 6.1a Relativ siteringsindeks etter utvalgte land. 2016–2017.1
Velg flere land i figuren.

1 Relativ siteringsindeks for artiklene publisert i perioden 2016–2017 og akkumulerte siteringer til disse publikasjonene t.o.m. 2018. Verdensgjennomsnitt = 100. Bare land med mer enn 17 500 artikler i toårsperioden er med i figuren.

Kilde: NIFU. Data: Web of Science

Figur 6.1b gir en grafisk illustrasjon av utvalgte nord- og mellomeuropeiske lands forskningsintensitet målt som antall artikler per 1 000 innbyggere og deres innflytelse målt som siteringshyppighet. Som vi ser, er det en relativt sterk lineær korrelasjon mellom de to indikatorene. Landenes størrelse (i antall artikler) er illustrert som sirkelareal.

Figur 6.1b Antall artikler per 1 000 innbyggere (2018) og relativ siteringsindeks (2016–2017) for utvalgte land.

image4817a.png

Kilde: NIFU. Data: Web of Science