Som en ung institusjon har ikke Universitetet i Agder samme tunge erfaring som andre med EU-søknader, men er til gjengjeld fremoverlent og rask til å lære. De har lykkes med en søknad om Horisont 2020-støtte til et prosjekt om konflikter i Europa. Råd nummer én er: Les arbeidsprogrammet.
- Sett deg ned og les arbeidsprogrammet. Det er skrevet på en måte som kommuniserer til forskerne. Her finner du hva EU ser som utfordringen og hva EU vil at forskerne skal løse.
- Benytt deg av all støtten du kan få, slik som NCP-ene i Forskningsrådet og deres konsulentselskap PNO.
- Be om innspill fra andre, forskere og administrative. De fleste er veldig positive til å bidra når de blir spurt.
Inntjore mener at i tillegg var disse faktorene viktige for at RePAST fikk støtte fra Horisont 2020:
- Å forske på disse konfliktområdene i Europa er høyaktuelt
- Prosjektet har et sterkt konsortium med høy kompetanse på temaet
- Det har et gjennomgående kjønnsperspektiv
- Har med innovativ teknologi i digitale læringsverktøy
En vinterdag for to år siden kom en forsker inn på kontoret til EU-rådgiveren ved Universitetet i Agder (UiA). – Jeg har en idé til et stort europeisk prosjekt, sa han. Bakgrunnen var forskning på nylige konfliktområder i Europa der han hadde samarbeidet med forskere i andre land. Gruppen av forskere lurte på om det var mulig med finansiering fra EU.
Det var absolutt mulig. Prosjektet RePAST kom best ut i evalueringen høsten 2017 og sikret seg 2,5 millioner euro i finansiering og viktige forskningsoppgaver til Universitetet i Agder.
Men la oss gå tilbake til møtet i Kristiansand i 2016.
– Det er ikke ofte vi får så klare bestillinger. Som oftest driver vi EU-rådgivere oppsøkende virksomhet på fakultetene. Denne forskeren var interessert i stor, internasjonal prosjektutvikling. På møtet kartla jeg hva som var hans felt, hva han hadde forsket på til da, hva han var interessert i fremover, hva hans nåværende nettverk var og hva partnernes interesser var, sier EU-rådgiver Hilde Inntjore.
Forskeren var Kenneth Andresen, dosent ved Institutt for nordisk og mediefag på Universitetet i Agder. Han har forsket mye på journalistikk i konfliktområder, spesielt på Balkan.
“Tilbakemeldingene fra PNO var veldig konkrete og hjalp oss å koble teksten tydelig til utlysningen.
Hilde Inntjore
Flere aktuelle utlysninger i Horisont 2020
Etter møtet startet jakten på relevante utlysninger i Horisont 2020 for det aktuelle fagområdet.
– Jeg sier alltid: Gå til arbeidsprogrammet! Det snakker til forskerne på en helt annen måte enn alle disse andre retningslinjene og policy-dokumentene. De kan du lese senere i søknadsprosessen, sier Inntjore som selv har vært forsker og tatt en doktorgrad.
Inntjore fant tre utlysninger i arbeidsprogrammet som kunne være aktuelle for Andresen og hans samarbeidspartnere. Etter en runde ble de enige om hvilken, og UiA gikk inn som en hovedpartner.
Søknaden gikk greit gjennom fase en og konsortiet var en av 11 som ble invitert til å søke i fase to.
Støtte underveis fra Forskningsrådet
I søknadsprosessen spilte UiA mye ball med den nasjonale kontaktersonen (NCP) i Forskningsrådet.
– Underveis i søknadsskrivingen kontaktet jeg Forskningsrådet og spurte om vi kunne bruke deres konsulent fra PNO selv om vi ikke er koordinator. Det sa de ja til, og vi er veldig fornøyd med den ordningen. Tilbakemeldingene fra PNO var veldig konkrete og hjalp oss å koble teksten tydelig til utlysningen. I sluttfasen, etter at alle hadde spilt inn sine ting, var det veldig nyttig å få en med denne typen kompetanse til å ta den siste oppstrammingen på søknaden, sier Inntjore.
Hun opplevde også at UiAs stilling i konsortiet ble styrket når de kunne tilby konsulthjelp betalt av Forskningsrådet til å gjennomgå det fulle utkastet.
UiA fikk også PES2020-midler fra Forskningsrådet.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
EU-rådgivere som er hands-on
I fjor sommer møttes partnerne for å diskutere søknadsprosessen videre, med forslag til arbeidspakker, hvem som skulle gjøre hva, og ta en budsjettgjennomgang.
UiA var den eneste partneren der en fra administrasjonen var med på møte. Det er ikke vanlig ved de andre universitetene.
– Ved UiA bygger vi kompetanse for EU-rådgiverne ved å være så hands-on i prosjektutviklingen som vi kan. Det var en utrolig god læring å være med på selve søknadsprosessen, forteller Inntjore.
Bygd opp EU-apparat ved universitetet
Inntjore jobber i forskningsadministrativ avdeling som EU-rådgiver og oppfordrer både forskere og administrasjon ved fakultetene til å delta på Forskningsrådets Horisont 2020-kurs.
– Det ser vi kjempenytte av, spesielt når flere deltar på samme kurs. Når kolleger deler den samme informasjonen evner vi å bruke den på en helt annen måte, sier hun.
Flere kurs i prosjektutvikling, gjennomføring, budsjettering og økonomi holdes også ved UiA, inklusive det årlige søkerkurset der både vitenskapelige og administrative ansatte deltaer. RePAST er det første Horisont 2020-prosjektet UiA har innenfor humaniora.
Forskningsrådet har en rekke ulike tilbud til dere som skal søke Horisont 2020, både kurs, eksperter, mulighet til konsulentbistand for å skrive søknad, og mulighet for å søke pengestøtte til arbeidet. Se informasjonssiden vår om Horisont 2020