Hva er folkeforskning?

På norsk har vi valgt å bruke folkeforskning (citizen science) som overordnet begrep for å beskrive aktiviteter der publikum på ulike måter involveres i forskning og hvor sluttresultatet er ny kunnskap eller innsikt.

Folkeforskning handler om at publikum og forskere hjelper hverandre med å produsere ny vitenskapelig kunnskap og innsikt. Ofte er det forskere som får hjelp av publikum til å samle inn data (f.eks. vannprøver), men det kan også være prosjekter startet av privatpersoner eller organiserte initiativ for å undersøke noe i nærmiljøet ved hjelp av vitenskapelige metoder.

Folkeforskning dekker alle typer forskningsdisipliner, og kan være innsamling av data eller hjelp til å gjennomgå store datamengder, for eksempel observasjoner av planter eller dyr, innsamling av språkdata eller hjelp til å klassifisere bilder av galakser. Folkeforskning kan også handle om å bidra til å formulere forskningsspørsmål og prøve ut nye metoder. Folkeforskningsprosjekter kan være alt fra små og lokale til store og globale initiativ.

Folkeforskningen har hatt størst utbredelse innen biologi og miljøforskning mm, men de siste årene har folkeforskning for alvor også skutt fart innen humaniora (citizen humanities) og samfunnsvitenskap (citizen social science).

Folkeforskning har tradisjonelt handlet om å rekruttere deltakere til datainnsamling og hvordan man får dem til å levere data av tilstrekkelig kvalitet. I tillegg har samskaping (co-creation) seilt opp som et viktig tema. Hvordan ser folkeforskning ut fra innbyggernes– de frivillige deltakernes perspektiv? Hvordan kan vi være sikre på at alle som bør, blir hørt?

Se opptak av første nettverkssamling.

Hvorfor folkeforskning?

Folkeforskning har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Blant annet har EU vektlagt dette i sitt nye rammeprogram Horisont Europa. Denne utviklingen viser at folkeforskning ikke bare er en vitenskapelig metode for å samle inn data i store kvanta, men en måte å sette innbyggere i stand til å bruke innsamlede data for å påvirke lovgivning og lokal og regional beslutningstaking.

Forskningsrådets policy for åpen forskning understreket betydningen av innbyggerinvolvering. Et nasjonalt nettverk kan bidra til å fremme folkeforskningsaktiviteter i Norge.

Folkeforskning i Norge og Europa

Folkeforskningsprosjekter handler tradisjonelt om å samle forskningsdata, der forskere får hjelp fra befolkningen i innsamling og registrering av data. Det kan også være prosjekter der befolkningsgrupper spiller en viktig rolle gjennom hele forskningsprosessen. Gjennom slike prosjekter får deltakerne innsikt i vitenskapelig tenkemåte og tilegner seg forskningsbasert kunnskap. Prosjektene kan ha vitenskapelige, samfunnsmessige eller politiske mål, avhengig av hva slags form for forskning det er snakk om.

Folkeforskning kan ikke bare føre til fremskritt innen forskning, det kan også gi deltakerne mulighet til å engasjere seg i saker som interesserer dem, og skaper dialog mellom forskere og publikum.

Involvering av forskjellige samfunnsaktører i forskningsprosesser er fortsatt et relativt nytt felt, og det finnes lite systematisert kunnskap om hvordan slike involveringsprosesser fungerer i praksis. Her er det behov for uttesting og læring som innspill til videre utvikling. 

Den europeiske portalen EU-Citizen.Science inneholder blant annet undervisningsmateriell, publikasjoner og diskusjonsfora om folkeforskning.

European Citizen Science Association (ECSA) er en paraplyorganisasjon som arbeider for innbyggerinvolvering i forskning.

Prosjekter i Norge

Det pågår til enhver tid store og små folkeforskningsprosjekter. Her finner du en oversikt over avsluttede og pågående prosjekter. Ta kontakt dersom du har prosjekter som bør være med i oversikten.

Ta kontakt for mer informasjon

Thomas Evensen

    Strategi, rådgivning og samfunnsdialog

Meldinger ved utskriftstidspunkt 28. september 2022, 18.11 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.