- Søk sammen med erfarne folk til Horisont 2020

Et prosjekt om innovasjon i offentlig sektor har fått 42 millioner kroner fra EUs rammeprogram Horisont 2020. Søknaden var et initiativ fra Høgskolen i Lillehammer/Høgskolen i Innlandet. – Vi fikk med samarbeidspartnere som kunne gi hver sine gode bidrag til søknaden, sier Rolf Rønning ved HINN.

Egen stil å skrive Horisont 2020-søknader, forteller Rolf Rønning, professor ved Høgskolen i Innlandet (HINN). (Foto: Thomas Keilmann, Forskningsrådet)
– Det er en egen stil å skrive Horisont 2020-søknader. Det kan være vanskelig å tolke utlysningstekstene, så vi måtte ha med noen som var gode til det, forteller Rolf Rønning, professor ved Høgskolen i Innlandet (HINN) og en av initiativtakerne til prosjektsøknaden. (Foto: Thomas Keilmann, Forskningsrådet)

Rønnings tips til H2020-søkere 

Høgskolen har i over ti år utviklet et fagmiljø med mye kompetanse på offentlig sektors utfordringer. Det som resulterte i 4,46 millioner euro fra EUs rammeprogram, begynte med at Senter for innovasjon i tjenesteyting (SIT) ved høgskolen gikk systematisk til verks i 2013.

– Høgskolen bestemte seg for å slå sammen støtteordningene til akkvisisjon for å kunne satse skikkelig på noen få gode søknader. Vi hadde en intern søknads- og utvelgelsesprosess hvor Forskningsrådets NCP-er (nasjonale eksperter på EUs rammeprogram for forskning og innovasjon) ble involvert for å avgjøre hvem som hadde best muligheter videre i H2020-konkurransen, forteller Rønning.

– Vi fant en utlysning som var relevant for Innovasjon i offentlig sektor, med frist i januar 2017, etter nesten to års arbeid.

Bygge et konsortium

– Deretter måtte vi finne ut hvilke andre fagfolk vi trengte å ha med. Vi hadde tre professor II- stillinger, og særlig én hadde et stort internasjonalt nettverk. Vi visste at vi burde ha med forskere fra institusjoner i andre europeiske land, og vi måtte ha med folk som kunne være med å skrive søknaden, forteller Rønning om hvordan de tenkte da de bygde opp det flernasjonale konsortiet; prosjektgruppa.

Vi lager EU-prosjekter for å koble oss på den europeiske forskningsfronten. Det er læringen og nettverket som er det viktigste. Man må være romslig og slippe til andre.

Rolf Rønning

Det er en egen stil å skrive Horisont 2020-søknader. Det kan være vanskelig å tolke utlysningstekstene, så vi måtte ha med noen som var gode til det.

Vi må kunne diskutere fortolkningen med folk som kjenner søknadsprosessen, og som kan EU-språket. Etter en sonderingsrunde styrket vi prosjektet med noen som var veldig gode på IT. Prosjektet skal ha samfunnsnytte, ellers kommer vi ingen vei med søknaden.

"Impact"-delen av søknaden er derfor svært viktig, så vi fikk med noen som er spesialister på "Impact". Til slutt trengte vi noen som er gode på å administrere prosjekter, og som EU har tillit til. EU er ekstremt opptatt av detaljer, så vi trengte noen som kunne passe på at søknaden ble fullstendig, og som kunne ta et koordinatoransvar.

Til det siste ble Athens Technology Center (ATC) valgt. Noen i konsortiet kjente dem fra tidligere samarbeid, forteller Rønning.

Utvikler seg faglig

42 millioner kroner over tre år er ikke veldig mye når institusjoner fra over ti land deltar. Dette prosjektet har 12 partnere som pengene skal fordeles på, fra 11 land. Rolf Rønning fremholder at det uansett er viktigst å tenke først og fremst på hvem man trenger å ha med for å få best mulig kompetanse til søknadsskrivingen.

– Det hadde ikke blitt noen søknad uten vårt initiativ – og det hadde ikke blitt noe prosjekt om vi ikke hadde fått med oss gode hjelpere, sier han. 

Forskningsfronten

– Vi lager EU-prosjekter for å koble oss på den europeiske forskningsfronten. Det er læringen og nettverket som er det viktigste. Man må være romslig og slippe til andre. Det er mange i Europa som har et nærmere forhold til Brussel enn vi har i Norge. Så for oss på Lillehammer er det et læringsprosjekt. Vi kunne ikke ha sittet på Lillehammer og snekret sammen en søknad, sier Rønning.

Rønning og teamet på Lillehammer har som nevnt benyttet seg av Forskningsrådets NCP-er som er eksperter på Horisont 2020 ("National Contact Points"), dessuten har de deltatt på seminarer Forskningsrådet har invitert til om det å søke rammeprogrammet. Det fins flere muligheter for støtte fra Forskningsrådet når du skal søke Horisont 2020.

Høgskolen på Lillehammer begynte å forske på innovasjon i offentlig og privat tjenesteyting for tolv år siden og har etablert et doktorgradsprogram innenfor dette området. Midt på 2000-tallet var offentlig innovasjon fremdeles et lite fagområde. Derfor var det lett å få kontakt med de flinke folkene i Europa, forteller Rolf Rønning.

Internasjonalt orientert

Høgskolen i Lillehammer vært tidlig ute med å bygge opp et eget forskningsmiljø som fra starten er blitt koblet opp mot internasjonale nettverk på området. Terskelen for å gi seg i kast med en søknad til Horisont 2020, har derfor ikke vært høy ved SIT. Dessuten har fagmiljøet vært med i et EU-prosjekt før, sammen med noen av aktørene som er med også denne gangen. Nettverk er veien til å bygge større nettverk.

Prosjektgruppa ved Høgskolen i Innlandet, f.v.: Maria Taivalsaari-Røhnebæk, Britt Rydjord og Rolf Rønning. Toril Ringholm deltar også, men var ikke tilstede da bildet ble tatt. (Foto: Høgskolen i Innlandet)

Selv om Høgskolen i Innlandet ikke har koordineringsansvaret for prosjektet, skal den formelle oppstarten finne sted på Lillehammer — en anerkjennelse av at prosjektideen og initiativet kom herfra. "Kick off" er i midten av november og finner sted samtidig med Verdenskonferansen i offentlig administrasjon, som samler hundre deltagere fra 20 land.

Mer om Public Service Innovation Conference.

Rønning er også opptatt av rekrutteringen til feltet. Ved senteret jobber 20 unge stipendiater, det skal rekrutteres flere, og to-tre av disse skal delta i det nye Horisont-prosjektet.

Ser du etter samarbeidspartnere til et Horisont 2020-prosjekt? Kanskje regionale EU-nettverk er interessant å delta i - eller starte.