Fakta om Horisont Europa

Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med et budsjett på 95,5 milliarder euro. Hele 35 prosent av budsjettet skal gå til klimaformål for å oppnå grønn omstilling og bærekraftig verdiskaping for bedrifter, forskningsinstitusjoner og offentlig forvaltning.

Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer og etterfølger Horisont 2020. En viktig nyvinning er innføringen av ambisiøse "missions"-orienterte forsknings- og innovasjonsoppdrag for å løse utvalgte store samfunnsutfordringer.

Tre hovedsøyler i Horisont Europa

I Horisont Europa beholdes strukturen med tre søyler slik vi kjenner det fra Horisont 2020, men innholdet i de enkelte søylene endres noe.

1. Fremragende vitenskap

Her videreføres satsninger på banebrytende, nysgjerrighetsdrevet forskning under Det europeiske forskningsrådet (ERC), mobilitetsvirkemidler under Marie Skłodowska-Curie Actions og forskningsinfrastruktur.

2. Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv

Her etableres det seks brede klynger som viderefører satsinger på samfunnsutfordringer og industrielt lederskap (muliggjørende teknologier) i Horisont 2020. Under søyle to blir det finansiert tematisk forskning og innovasjon i samarbeidsprosjekter.

Mer enn halvparten av budsjettet for Horisont Europa er foreslått avsatt til søyle to. Fra denne søylen vil også satsinger på missions og partnerskap bli finansiert.

3. Åpen innovasjon

Her er den viktigste nysatsingen etableringen av Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) med to hovedvirkemidler:

  • Pathfinder
    Støtte til utvikling av banebrytende og innovative teknologier med kommersialiseringspotensial. Ordningen bygger i hovedsak på satsinger på fremtidsteknologier (FET) i Horisont 2020.
  • Accelerator
    Støtte og garantier til små og mellomstore bedrifter (SMB-er) for markedsintroduksjon og oppskalering. Ordningen bygger på SMB-instrumentet og Fast Track to Innovation i Horisont 2020. Innovasjon Norge er nasjonalt kontaktpunkt for ordningen og kan bistå i søknadsprosessen og forberedelser til pitching foran en jury i Brussel.

Under søyle tre etableres det også en satsing for å bygge bedre økosystemer for innovasjon, og det settes av midler for videreføring av Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT).

Tverrgående del - WIDERA

I tillegg til de tre hovedsøylene, består Horisont Europa av en tverrgående del (WIDERA) som skal sikre bredere deltakelse og styrking av Det europeiske forskningsområdet (ERA).

Hovedinnholdet i den tverrgående delen skal i tillegg bidra spredning av fremragende kvalitet og reformere og forbedre det europeiske forsknings- og innovasjonssystemet.

Hva er "missions"?

I Horisont Europa-sammenheng er missions eller samfunnsoppdrag, et virkemiddel for å løse store samfunnsutfordringer. Gjennom klare, tidsavgrensede og målrettede tematisk oppdrag ønsker man å sette politisk dagsorden og skape folkelig engasjement for samfunnsoppdragene.

Det vil komme egne missions-utlysninger. I første omgang vil det bli lyst ut midler til et begrenset antall forberedende prosjekter gjennom såkalte co-ordination and support actions. I løpet av sommeren 2021 vil EU beslutte hvorvidt og hvordan missionsområdene skal implementeres i full skala. I løpet av høsten 2021 vil EU lyse ut midler til en rekke prosjekter under fem missionområder.

Det er pekt ut fem samfunnsoppdrag man ønsker å finne en løsning på gjennom banebrytende forskning og innovasjon

Europeiske partnerskap - hva er det?

En fjerdedel av midlene i Horisont Europa går til partnerskap. Gjennom partnerskapene inngår Europakommisjonen avtaler om at midler fra rammeprogrammet skal brukes sammen med midler fra medlemslandene eller fra næringslivet. Hovedtyngden av midlene går til industrirettede partnerskap. Det er tre typer partnerskap: samfinansierte, avtalebaserte og institusjonelle. Utlysninger fra partnerskapene representerer store muligheter for norske forskningsmiljøer og bedrifter.