Bladet Forskning

  • Danmark når Barcelona-målsettingen

    Ett år før tiden nådde Danmark målsettingen fra Barcelona-møtet i 2002 om at landene i EU-området skal investere minst tre prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i forskning og utvikling innen 2010.

    I 2009 investerte Danmark 3,09 prosent av bruttonasjonalproduktet i både privat og offentlig forskning og utvikling. Det er en økning fra 2008, da Danmark investerte 2,80 prosent. Den offentlige sektorens investeringer i forskning og utvikling utgjorde i 2009 0,99 prosent av bruttonasjonalproduktet mot 0,84 prosent i 2008. Dette viser nye tall fra Danmarks Statistik.

    Sverige og Finland har fra starten i 2002 oppfylt Barcelona-målsettingen. Danmark er det første EU-landet som har gått fra ikke å oppfylle målsettingen til å oppfylle den. Norge har fortsatt langt igjen med FoU-investeringer tilsvarende 1,61 prosent av BNP i 2008 og 1,76 prosent i 2009.

    www.vtu.dk og www.forskningsrådet.no/nyheter

  • 22 arrangementer får støtte

    I forbindelse med Forskningsdagene i år har Forskningsrådets fagdivisjoner bevilget 750 000 kroner i støtte til 22 arrangementer rundt i landet. Fire av dem støttes via Havbruksprogrammet. Forskningsdagene finner sted fra 23. september til 2. oktober. I år er temaet kjemi.

    www.forskningsdagene.no

  • Mange innspill til revidert nordområdestrategi

    (Foto: JON SOLBERG)

    Forskningsrådet fikk inn mer enn 60 høringsuttalelser til utkastet til revidert strategi for nordområdeforskning. Planen er at revidert nordområdestrategi skal foreligge i juni. Høringsuttalelsene kommer fra departementer og annen forvaltning, kommuner og fylker, forskningsinstitusjoner, næringsliv og organisasjoner.

    www.forskningsradet.no/nord

  • Stort samarbeid med Kina

    Forskningsrådet og Chinese Academy of Sciences (CAS) er blitt enige om å bevilge midler til seks felles forskningsprosjekter. CAS organiserer om lag 100 kinesiske forskningsinstitusjoner og 37 000 forskere, og anses av mange som ledende på naturvitenskapelig og teknologisk forskning i Kina. Forskningsrådet er gått inn i samarbeidet med 45 millioner kroner. Et tilsvarende beløp kommer fra Kina. I Forskningsrådet vil tre av prosjektene ligge under programmet NORKLIMA og tre under programmet Miljø 2015. Fra Norge er det forskere ved UiO, UiB, UMB, NILU, SINTEF og CICERO som leder de seks ulike prosjektene.

    www.forskningsradet.no/nyheter

  • God rekruttering til medisin og helse

    SHUTTERSTOCK

    Mens det på de fleste fagområdene var nullvekst eller nedgang i antall doktorgradsdisputaser, skjedde det en betydelig økning innenfor medisin og helsefag i 2010. I 2000 ble hver femte doktorgrad avlagt i medisin og helsefag. I 2010 har fagområdets andel økt til hver tredje grad. I 2010 disputerte 386 doktorgradskandidater innenfor medisin- og helsefag. Til sammenlikning var antallet 151 i 2001.

    – Dette skyldes at det har vært en stor vekst i fagområdet medisin og helse de siste 10 årene. Fra 2005 til 2009 økte utgiftene til dette fagområdet med 44 prosent målt i faste kroner, sier Mari Nes, avdelingsdirektør i Forskningsrådets Avdeling for samfunn og helse. I 2009 utgjorde kvinnene 69 prosent av de 1446 doktorgradsstipendiatene i medisin og helsefag.

    I 2010 disputerte 224 kvinner innenfor medisin- og helsefag, en andel som utgjør nærmere 60 prosent. – Det har vært en overvekt av kvinner blant doktorgradsstipendiatene i dette fagområdet i flere år nå. Kvinneandelen vippet over 50 prosent i 2006, og denne utviklingen ser ut til å fortsette, selv om dette foreløpig ikke avtegner seg på professornivå, kommenterer Nes.

    I 2010 var det en liten økning i antall doktorgrader sammenliknet med foregående år. Doktorgradsstatistikk fra NIFU viser at antallet disputaser i Norge økte til 1184, mot 1148 i 2009, noe som utgjør tre prosent. Hele denne økningen i antall doktorgradsdisputaser fra 2009 til 2010 er innenfor medisin og helsefag.

    www.nifu.no

  • Nordmenn uttrykker bekymring

    En omfattende europeisk undersøkelse (Eurobarometeret) viser at Norges befolkning er den nasjonen i Europa som er mest bekymret for at forskning og teknologi kan bli brukt i fremtidige terroranslag. Hele 95 prosent av befolkningen tror at forskning og teknologi kan bli anvendt i fremtidige terroristangrep. Bare to prosent er uenige i påstanden «Forskning og teknologi kan bli brukt av terrorister i fremtiden».

    Andre nordiske land, som Island (93 prosent), Danmark (91 prosent) og Sverige (89 prosent), uttrykker også stor bekymring, skal vi tro disse tallene. Mer enn to tredeler av respondentene i flertallet av landene er enige i påstanden. Gjennomsnittet for de europeiske landene er 78 prosent enighet i at forskning og teknologi kan bli brukt av terrorister i fremtiden. Bare syv prosent er uenige i påstanden.

    Kun tre land har mindre enn to tredeler respondenter som er enige: I Romania er 65 prosent enige og åtte prosent direkte uenige i påstanden. Deretter følger Italia med 64 prosent enige og 13 prosent uenige, før Tyrkia, der bare 59 prosent uttrykker bekymring.

    ec.europa.eu/public_opinion

  • To innovasjonssentre åpnet i Bergen

    To nye Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er nå i gang: Center of Service Innovation (CSI) ved Norges Handelshøyskole og Center of Research-based Innovation in Sustainable fish capture and Processing technology (CRISP) ved Havforskningsinstituttet. Forskningsrådet gir bare de aller beste innovasjonsmiljøene denne statusen, som betyr god finansiering over lang tid.

    www.forskningsradet.no/sfi

  • Fri prosjektstøtte skal evalueres

    Forskningsrådets virkemiddel Fri prosjektstøtte (FRIPRO) skal nå evalueres av eksterne krefter. Oppdraget ble utlyst i mai. Evalueringsperioden er satt til 2005–2010, og evalueringen skal etter planen være ferdig i mars 2012. FRIPRO er blant Forskningsrådets viktigste virkemidler for å få fram forskning av høy vitenskapelig kvalitet uavhengig av fagområder og disipliner. Målet med evalueringen er først og fremst å få kunnskap om hvordan FRIPRO fungerer, sett i forhold til formålet. Evalueringen skal også vurdere betydningen av FRIPRO for forskningsinstitusjonene. Denne kunnskapen blir svært viktig i Forskningsrådets arbeid med å videreutvikle den frie prosjektstøtten. – Vi ser fram til å få mer kunnskap om effektene FRIPRO har, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg. Det er Forskningsrådet selv, i samråd med Kunnskapsdepartementet, som har besluttet å evaluere den frie prosjektstøtten.

    www.forskningsradet.no/evalueringer

  • Forskning på humanitær politikk

    Forskningsrådet organiserer et nytt forskningsprogram for humanitær politikk (HUMPOL). Første utlysning planlegges med frist rett over sommeren. Programmet er en oppfølging av Stortingsmelding nr. 40 (2008–2009) Norsk humanitær politikk, der regjeringen legger opp til større satsing på norsk og internasjonal humanitær forskning, og til å stimulere til etablering av et sterkt humanitært forskningsmiljø i Norge.

    www.forskningsradet.no/nyheter

  • Nytt på nett

    Som en del av Vitenskapsåret 2011 lanserte forskningsminister Tora Aasland i mars Kunnskapsdepartementets nye nettside Forskningsbarometeret. Barometeret består av 24 indikatorer innenfor seks nøkkelområder: investering, mennesker, samarbeid, områder, resultater og trender. Nettsiden har også en seksjon om forskningssatsinger, fremtidige kompetansebehov og kvalitet. Barometeret skal oppdateres årlig.

    www.forskningsbarometeret.no

  • Ønsker innspill til kreftforskning

    Det er satt av 100 millioner kroner for å tette kunnskapshull innen forebygging, diagnostikk, behandling og omsorg på kreftområdet. Helse-Norge inviteres til å komme med temaforslag innen 1. juli. Programmet starter opp i år, og går over en femårsperiode. Det favner hele spekteret av kreft, fra forebygging og diagnostikk til behandling og omsorg. Beslutningstakere i helsevesenet og forvaltningen, relevante kliniske forskningsmiljøer og brukerorganisasjoner inviteres til å bidra med begrunnede forslag til forskningstema/-områder og problemstillinger.

    www.forskningsradet.no/kreftsatsing

  • Krafttak for miljøvennlig energi

    ILLUSTRASJONS (Foto: COLOURBOX)

    Forskningrådets Program for fremtidens rene energisystem (RENERGI) skal neste år fordele 250 millioner kroner til forskning og utviklingsprosjekter av fire typer: innovasjonsprosjekter i næringslivet, kompetanseprosjekter for næringslivet, forskerprosjekter og synteserapporter om resultater fra energiforskningen på viktige områder. Dette er del av en milliardinvestering sammen med Innovasjon Norge og Enova. Forskningsrådets utlysninger har frist i august og oktober. – Det er viktig å sikre fortsatt trykk på de områdene som er bygd opp gjennom innsatsen fra Klimaforliket. Utlysningene sikrer oppfølging av det svært viktige FoU-arbeidet som gjøres i både næringsliv og forskningsinstitusjoner med sikte på å få til mer effektiv energibruk og økt produksjon av fornybar kraft, sier Fridtjof Unander, divisjonsdirektør i Forskningsrådet.

    www.forskningsradet.no/renergi

  • Nye Forskningssentre for miljøvennlig energi

    FRIDTJOF UNANDER (Foto: ANDREAS B. JOHANSEN)

    Tre nye Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er valgt ut på området Samfunn. Det vil si at de skal ha en samfunnsvitenskapelig tilnærming til de energipolitiske utfordringene og studere samspillet mellom teknologi og samfunn. – Søknadene holdt høy kvalitet. De tre som ble valgt, fikk høyest skår fra vitenskapspanelet og fagpanelet, forteller Fridtjof Unander, direktør for Divisjon for energi, ressurer og miljø i Forskningsrådet. Åtte forskningsmiljøer var opprinnelig med i konkurransen om senterstatus. Formålet med FME-ordningen er å bygge opp sterke miljøer som kan bidra til et godt kunnskapsgrunnlag for beslutninger i politikk, offentlig virksomhet og bedrifter.

    www.forskningsradet.no/fme

  • Genetikk inn i hverdagen

    PANEL: Forskningsjournalist Bjørn Vassnes ledet debatten med Dag Undlien (f.v.), Sissel Rogne, Kyrre Lekve, Kjersti Løken Stavrum og Jørgen Skavlan. (Foto: ELIN FUGELSNES)

    Forskningsrådet inviterte til «Vitenskap i hverdagen» på Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA) i Oslo 19. mai. Anledningen var avslutningen av den tiårige satsingen på bioteknologi (FUGE). Over 400 tilhørere møtte opp for å få presentert resultater fra FUGE og høre debatten om fremtidsutsiktene. Konferansen er den første i en serie av åpne formidlingsarrangementer i regi av Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet under Vitenskapsåret.

    – Utviklingen går raskt, og om noen få år vil hvem som helst kunne få kartlagt genomet sitt for under tusenlappen, hevdet professor i medisinsk genetikk Dag Undlien. Han mener at gentesting og skreddersøm av medisinering basert på testene bør bli en integrert del av helsevesenet.

    Professor i kreftbiologi og molekylær onkologi Anne-Lise Børresen-Dale fortalte om store muligheter for forskningen dersom det gis adgang til å lagre informasjon om genetikk for brystkreftpasienter. Leder av Bioteknologinemnda Sissel Rogne og fastlege Jørgen Skavlan fremhevet det økende behovet for kunnskap både hos pasienter og de ansatte i helsevesenet når gentester etter hvert blir lettere tilgjengelig, særlig i utlandet.

    www.forskningsradet.no/fuge

  • Geografiforskningen er evaluert

    ILLUSTRASJON: JON SOLBERG

    Geografiforskningen er evaluert Mye av geografiforskningen som foregår i Norge, holder god internasjonal standard. Men viktige områder dekkes i liten grad, konkluderer panelet som har evaluert de norske geografifagmiljøene. På noen felter – som utviklingsforskning, miljøforskning, politisk og regional geografi – spiller enkelte norske geografer og geografimiljøer en fremtredende rolle internasjonalt. På andre viktige felter – som urban geografi – er geografer ved norske universiteter mer fraværende, ifølge panelet. Panelet synes dessuten det er underlig at norske geografer nesten ikke viser interesse for olje, fiskeressurser, mineraler, reinsdyrhold, Norden, Nord-Atlanteren, Nordområdene, Russland og Europa. Evalueringspanelet har først og fremst vurdert kvaliteten på norsk samfunnsgeografisk forskning. Den naturgeografiske forskningen i Norge er bare delvis saumfart.

    www.forskningsradet.no/evalueringer

  • Matematikk og IKT skal evalueres

    ILLUSTRASJONS (Foto: PHOTODISC)

    Forskningsrådet gjennomfører med jevne mellomrom evalueringer av forskningen i forskjellige fagmiljøer i Norge, og er nå i ferd med å vurdere kvaliteten på den grunnleggende forskningen innenfor matematikk- og IKT-fagene. Alle institusjonene som skal vurderes, har sendt inn faktaopplysninger om seg selv, sammen med egenvurderinger. Det vil bli arrangert høringsmøter med institusjonene i perioden 10.–14. oktober 2011. Evalueringsrapporten, som skal inkludere konkrete råd om forbedringer og forslag til tiltak, vil være ferdig fra Forskningsrådets side i februar 2012. En oppfølgingsplan skal etter planen ferdigstilles høsten 2012. Fagevalueringene gir også viktig kunnskap om hvordan Forskningsrådets egne virkemidler bør innrettes.

    www.forskningsradet.no/evalueringer

  • Mer forskning på barnehager

    (Foto: STATSMINISTRENS KONTOR)

    – Regjeringen bevilger 20 millioner kroner til et stort forskningsprosjekt om kvalitet i barnehager, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Midlene skal fordeles av Forskningsrådet over en femårsperiode. Målet er å få mer kunnskap om norske barnehagers betydning for barns oppvekst. Forskningsfeltet er tverrfaglig og prosjektet vil inkludere både økonomer, pedagoger og psykologer.

    – Vi trenger blant annet mer kunnskap om de minste barna i barnehager. Det er også behov for forskning om finansiering og om barnehagenes funksjon i samfunnet og lokalmiljøet, sier Halvorsen.

  • Det norske bidraget

    Forskningsrådet har utgitt en bok som oppsummerer resultater og foreløpige funn fra Det internasjonale polaråret (IPY). Polaråret var et av de største koordinerte forskningsprogrammene noensinne, og Forskningsrådet administrerte IPY i Norge. Gjennom en intensiv observasjons- og datainnsamling ble grunnlaget lagt for studier som vil forbedre kunnskapen om Arktis og Antarktis i tiår fremover. I boken presenteres de norske prosjektene som deltok. Redaktører har vært Forskningsrådets Olav Orheim og Kristen Ulstein, henholdsvis sekretariatsleder og kommunikasjonsansvarlig for IPY i Norge.