Bladet Forskning

  • Hva er matematikk?

    Matematikken er en enhetlig, sann og ufeilbarlig vitenskap. Trodde man en gang i tiden. I dag vet vi noe annet. Men det må ikke forlede noen til å tro at matematikken er blitt svekket som vitenskap.

    De greske pytagoreerne mente at matematikken var guddommelig, og utpekte tallene som alle tings urstoff. Platon (bildet) slo fast at matematikk er den høyeste form for visdom, uoppnåelig for
    andre vitenskaper. Med renessansen ble de gamle greske tankene igjen brakt til heder og verdighet. Alle opplyste mennesker lot seg overbevise om at Euklids geometri og Keplers og Newtons lover hadde gitt oss det endelige svaret på hvordan verden og himmelrommet hang sammen. Matematikkfaget opplevde fra 1600-tallet en fantastisk utvikling og fikk igjen en særstatus innenfor vitenskapen. Galilei slo fast at når Gud skrev naturens store bok, så gjorde han det med matematikk som språk. Man kunne tvile på mangt, men matematikken var sann.

    Siden er de en gang så urokkelige sannhetene blitt rokket ved en rekke ganger. I begynnelsen av 1800-tallet viste det seg mulig å konstruere andre geometrier enn de euklidske, og siden er det gått slag i slag. Enkelte har beveget seg så langt som til å stille spørsmål ved om verden i det hele tatt har en matematisk struktur.

    Andre igjen har fortsatt å la seg fascinere av den nesten magiske sammenhengen mellom ren matematikk og hvordan den fysiske verden oppfører seg. Kanskje ikke så rart, når det i det 19. århundre ble utviklet matematiske teorier som tilsynelatende var rent hjernespinn, men som senere viste seg å få avgjørende betydning for forståelsen av den fysiske verden.

    Fortsatt jobber det matematikere med mål om å skape en enkelt og altomfattende matematisk teori som forklarer alle naturfenomener og hele vårt univers – det ypperste noen kan drømme om av matematisk skjønnhet. Kanskje vil aldri noen lykkes å nå målet. Men på veien mot dette og andre mål utvikler matematikerne stadig en rekke gode analyseredskaper, og de lærer hele tiden enormt mye nytt. Det bidrar til at matematikkfaget står sterkere i dag enn kanskje noen gang før.

  • Matematiske millionspørsmål

    Er du en kløpper i matematikk? Da har du sjansen til å bli millionær. Clay Mathematics Institute i Massachusetts kunngjorde i mai en liste med sju matematiske problemer som fortsatt står ubesvarte, og betaler deg en premie på en million dollar om du løser ett av dem. UiOs tidsskrift Apollon (se notis til høyre) har spurt noen av universitetets skarpeste matematikkhoder om de kunne tenke seg å gå løs på problemene, som spenner fra kvantefysikk via hydrodynamikk til tallteori og geometri. Men det var ikke lett å finne noen som jobber med å løse dem. Det er iallfall få som føler seg bekvemme ved å snakke høyt om det. – Å forsøke å løse et av problemene på Clays liste er en altfor usikker strategi for å vinne rikdom, mener professor Jens Erik Fenstad ved Matematisk institutt. Han tviler på at store pengepremier frister særlig mange matematikere. – Den viktigste drivkraften for matematikere er, når alt kommer til alt, en kombinasjon av glede og ærgjerrighet. Gleden over å oppnå nye erkjennelser og større innsikt, kombinert med ønsket om å bli husket for å ha løst vanskelige problemer, sier Fenstad til Apollon.

  • Flere fikser matte

    For første gang på sju år har det vært en økning i antall studenter som bestod eksamen i matematikk ved Universitetet i Oslo. Etter mange års slit med rekruttering og høy strykprosent i matematikk, har pilen så vidt begynt å peke i riktig retning. I 1997 bestod 402 studenter eksamen i begynneremne i matematikk. I 1999 steg dette til 460 beståtte eksamener. Dette er en økning på nesten 15 prosent. – Etter kriseåret 1997 satte vi i gang omfattende tiltak for å bedre situasjonen, sier seniorkonsulent Helge Galdal ved Matematisk institutt ved UiO. – Vi har lagt om hele strukturen på faget, og den ekstra innsatsen begynner nå å gi positive resultater.

    Galdal mener også at det internasjonale matematikkåret har bidratt til å snu utviklingen. – Vi ser en økende interesse og forståelse for matematikkfagets betydning, sier han.

  • Plakater

    Det Europeiske Matematiske Selskap utlyste i anledning av Verdens matematikkår 2000 en internasjonal plakatkonkurranse. Vinner ble den kanadisk matematikeren Stéphane Durand. Hans serie på sju plakater viser på en overraskende måte matematikkens tilstedeværelse overalt i naturen og våre omgivelser. Du kan se dem og flere andre plakater i anledning Verdens matematikkår 2000 på webadressen www.mat.dtu.dk/ems-gallery.

  • Matematikk og musikk

    18. oktober hadde Matematisk instititutt ved UiO et arrangement der publikum kunne være med og komponere Mozart-menuetter. Den godeste Mozart lagde nemlig et terningbasert "gjør det selv-sett" for å komponere menuetter og kontradanser. Slike musikalske terningspill var ikke uvanlige i det 18. århundret. Ved hjelp av to terninger og to tabeller med åtte ganger 12 ruter – de vertikale kolonnene korresponderer med taktene i menuetten og de horisontale med tallene på terningene – kan man "komponere" intet mindre enn 45 949 729 863 572 161 menuetter i Mozart-stil.

    Publikum fikk komponere, mens pianisten Håvard Gimse fremførte produktene.

  • Matematikk og maleri

    Matematisk museumsrunde er en annen av Matematisk institutts markeringer av Matematikkåret. Publikum tas med på museer, der matematikkrelaterte emner knyttet til museets samlinger og aktiviteter blir presentert. Man kan få innblikk matematiske aspekter ved ulike sider av kulturen – både håndverk, språk, lek og religion i tillegg til billedekunsten.
    Internett: http://www.math.uio.no/museumsrunde.html

  • Forskningsprogrammet BeMatA

    Norges forskningsråd har startet opp et nytt forskningsprogram kalt "Beregningsorientert matematikk i anvendelser" (BeMatA). Programperioden er 1999–2006, og programmet har et budsjett på totalt 86,6 millioner kroner. Med beregningsorientert matematikk menes utvikling og analyse av matematiske modeller, numeriske teknikker og metodeorientert programvare for å løse problemstillinger innen naturvitenskap og teknologi ved hjelp av datamaskin. Differensiallikninger er det viktigste modelleringsverktøyet i beregningsorientert matematikk, men også statistiske metoder og modellering av romlige data er viktig. I utlysingen av midler het det at anvendelsesområder som er spesielt viktige for Norge vil få en naturlig tyngde i programmet, og det ble her spesielt pekt på marinrelaterte problemstillinger.

  • Marie Curie-senter

    Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo fikk i vår status av EU som Marie Curie-senter. I praksis innebærer dette at instituttet har fått tildelt to millioner kroner for å ta imot doktorgradsstudenter fra store deler av Europa. Utpekingen var en fjær i hatten både for instituttet og UiO. Den kom etter at en internasjonal evalueringskomité hadde gitt Matematisk institutt 82 av 100 mulige poeng. Det hadde holdt med 71,5 poeng for å bli kvalifisert til Marie Curie-utnevnelsen. Fra i høst og fire år fremover skal instituttet ta imot doktorgradsstudenter i matematikk fra hele EU/EØS-området. En telefonrunde til kontakter ved 20 forskjellige universiteter i Europa har bekreftet at interessen for å komme til Oslo er stor. De utenlandske studentene skal følge doktorgradsundervisningen i algebraisk geometri, operatoralgebraer og algebraisk K-teori.

  • Transport- og arealpolitikk

    Forskningsrådet og Kommunenes Sentralforbund arrangerer en konferanse om lokal transport- og arealpolitikk i Oslo 6. og 7. november. Konferansen skal formidle resultater til brukerne fra forskningen som har kommet ut av Forskningsrådets program Lokal transport og arealpolitikk (LOKTRA), som ble avsluttet i vår etter seks års arbeid. Andreas Hompland har vært redaktør for boken "Byens veier" som er en bok som formidler ny kunnskap om lokal transport- og arealpolitikk. Denne skal blant annet presenteres på konferansen. Mer informasjon om konferansen fås på programmets hjemmeside:
    http://www.forskningsradet.no/program/loktra

  • St.Olav til akvakultur-nestor

    Trygve Ghedrem (Foto: Norges landbrukshøgskole)

    Professor, dr.agric. Trygve Gjedrem ble 30. august utnevnt til Ridder 1. klasse av St.Olavs Orden for sin innsats for norsk akvakultur. Professoren, som initierte og bygde opp det som i dag er Institutt for akvakulturforskning AS (AKVAFORSK) ved Norges landbrukshøgskole, har gjort en utrettelig innsats for norsk akvakulturnæring. Hans faglige utgangspunkt er genetikk og avlsforskning. Arbeidsinnsatsen har han særlig satt inn i skjæringspunktet mellom forskning og praktisk anvendelse av forskningen i akvakulturnæringen. Utviklingen av kunnskap om genetikk og avl har hatt stor betydning for næringen. AKVAFORSK er i dag verdensledende innen avl- og ernæringsforskning på fisk, og Gjedrem er fortsatt aktiv i fagmiljøet.

  • NT-direktør til IT-Fornebu

    Direktør i Området for naturvitenskap og teknologi (NT) i Forskningsrådet, Morten Dæhlen (bildet, t.v.), har sagt opp sin stilling for å bli direktør for et nytt senter for IKT-forskning på Fornebu. Avdelingssjef i Infrastrukturavdelingen i NT, Jarle Nygard (bildet, t.h.) ble med virkning fra 23. oktober 2000 konstituert for seks måneder som NT-direktør. Dæhlen går fra samme tidspunkt over til stilling som spesialrådgiver inntil han slutter i Forskningsrådet.

    (Foto: Eva Brænd)
  • Stor tiltro til SSB

    Bare politiet slår Statistisk sentralbyrå (SSB) i antall institusjoner som har "svært stor tiltro" i befolkningen, viser en spørreundersøkelse fra Markeds- og mediainstituttet (MMI). SSB har dermed større tiltro enn både Forsvaret, utdanningssystemet og domstolene. Tiltroen til SSB er størst blant dem som stemmer på Venstre, Sosialistisk venstreparti, Rød valgallianse og Høyre. "Byrået" kommer dårligst ut blant Senterpartivelgerne.

     

  • Nytt tidsskrift

    Nordisk Tidsskrift for Biologisk Medisin er tittelen på et nytt tidsskrift med særlig fokus på forskning omkring kosttilskudd. For mer informasjon,
    tlf. 75 13 03 71.

  • Rekordregistrering av kometer

    Mindre enn sju måneder etter at the Solar and Heliospheric Observatory (SOHO) registrerte komet nummer 100, er antallet kometoppdagelser doblet. Det var Michael Oates, en amatørastronom, som stod bak oppdagelse nummer 200.

    – Med 200 kometregistreringer ligger SOHO langt foran, sa Brian Marsden ved Harvard Universitys Minor Planet Center. Internett: http://sohowww.estec.esa.nl/

  • Apollon om matematikk

    Forskningsmagasinet Apollon fra Universitetet i Oslo kommer i disse dager med et eget spesialnummer (nr. 3 + 4/2000) om matematikk. Her forteller historikeren Arild Stubhaug om våre to store matematikkforskere Niels Henrik Abel og Sophus Lie. Den unge og allerede prisbelønnede matematikkprofessoren John Rognes ble portrettert i Apollon 2/00, og her slipper han til med et popularisert foredrag om ringer. Arnfinn Laudal har skrevet en kronikk med tittelen "Rom og dimensjon – hva er det?", mens professor Erling Størmer tar på seg rollen som matematiker av den gamle skolen.

  • 500 skolebesøk

    – Over all forventning. Det er karakteristikken Matematisk institutt bruker om responsen etter at instituttet sammen med andre matematikkinstitusjoner i Oslo tilbød seg å besøke skoleklasser i Oslo og Akershus for å reklamere for faget. Det rant inn med svar fra barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler. Da matematikerne hadde telt til 500, måtte de si midlertidig stopp. Matematisk institutt samarbeider med Norsk Regnesentral, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet og matematikkseksjonen i allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo om skolebesøkene. Hensikten er tosidig: Å markere Verdens matematikkår og samtidig å drive en rekrutteringskampanje for faget.

  • Mer lønn til stipendiater

    Forskningsrådet vil heve satsene for doktorgradsstipender og postdoktorstipender fra 2001 etter at de sentrale forhandlingene i staten er ferdig. Satsene justeres opp med mellom 11 000 og 17 000 kroner. Rundsummene som er beregnet for 2000, kan fastholdes fordi de dekker de faktiske utgiftene.

  • Barndommen i et nytt årtusen

    "Er barn mennesker?", "Hvordan ser barndommen ut om 30 år?"
    Det er noen spørsmål som blir stilt når en rekke personer fra forskjellige fag og posisjoner møtes i Trondheim 6.–7. november for å diskutere barndommens vilkår i et nytt årtusen. Konferansen "Barn mellom børs og katedral" arrangeres av Norsk senter for barneforskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. En rekke samarbeidspartnere, deriblant Forskningsrådet, bidrar med støtte til konferansen.

  • Ti års klima- og ozonforskning

    Norge har hatt et forskningsprogram innen klima- og ozonlagsforskning siden 1989. Noen av resultatene fra dette forskningsprogrammet, som ble avsluttet i 1998, er nå presentert i en sluttrapport fra programmet. Her kan man for eksempel lese at utbredelsen av havis i Arktis har avtatt med 33 prosent i løpet av de siste 135 årene. Forskningen innen disse områdene er videreført i et nytt program i Forskningsrådet som har fått navnet "Forskningsprogram om endringer i klima og ozonlag".

  • 60 nye matprodukter

    (Foto: Eksportutvalget for fisk)

    Har du prøvd Fjordlands ferdige middagsretter? Smurt kolesterolreduserende Vita margarin på brødskiven? Eller brukt noen av Toros nyeste sauser? Da har du smakt noen av de mer enn 60 nye produktene som er utviklet gjennom Forskningsrådets Program for næringsmiddelindustri. Ved avslutningskonferansen for programmet i september ble flere av disse produktene presentert i en egen utstilling, som et synlig bevis for at forskning gir resultater. Programmet har vært en stor satsing for å styrke næringsmiddelindustriens konkurranseevne. Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet har fra 1995 til 1999 bevilget i alt 175 millioner kroner til programmet. I tillegg har industrien selv skutt inn over 100 millioner forskningskroner.

  • Fisk på CD-ROM

    Med idylliske måkeskrik i bakgrunnen kan du nå lese populærvitenskapelige artikler om torsk, steinbit, skjell, hummer og
    andre marine arter på CD-rom. Programstyret i forskningsprogrammet "Marine arter" i Forskningsrådet har gått nye veier i formidling av forskning. I stedet for å utgi enda en rapport som har en tendens til å bli gjemt bort i en bokhylle, har de produsert en CD slik at informasjonen kan hentes opp på PC-en, hjemme eller på kontoret, forutsatt tilgang til en Internett-leser. Det er lagt inn en rekke bilder som viser for eksempel utviklingen av kveiteyngel, hummer og kråkeboller, oppdrettsanlegg og forskere i arbeid. I tillegg til tekst og bilder inneholder CD-platen også noen videosekvenser hvor man blant annet kan se forskere iarbeid med kontroll av hummer og hvordan berggylten beiter på kråkeboller.

  • Norsk fattigdomsforskning

    (Foto: Anita K.L. Thorolvsen)

    Professor Stein Tønneson ved UiO (t.v.) og formann i The Comparative Research Programme (CROP) Else Øyen var to av foredragsholderne ved konferansen First National Conference on Norwegian Poverty Research in the Third World, som ble avholdt i regi av CROP i august. Forskningsrådet vedtok i 1999 å gjøre CROP til nasjonalt nettverksknutepunkt for internasjonal fattigdomsforskning i Norge. CROP innretter i den forbindelse en del av sin virksomhet mer direkte mot det norske miljøet for fattigdomsforskning. Ett av tiltakene er å opprette et eget nasjonalt nettverk for norske forskere og andre med særlig profesjonell interesse for fattigdomsrelatert forskning i Norge.

  • Klimaendringer er menneskeskapt

    (Foto: Anita K.L. Thorolvsen)

    – Det er ikke lenger tvil om at det foregår en klimaendring og ozonlagsnedbryting som følge av menneskeskapt påvirkning. Det sa professor Øystein Hov, direktør for Norsk institutt for luftforskning (NILU) og styreleder for Forskningsrådets Forskningsprogram om klima- og ozonspørsmål (1989–98), da han nylig presenterte oppsummeringsrapporten Norsk klima- og ozonforskning. De første ti år. Rapporten er rikt illustrert, lettlest og kan fungere som oppslagsverk. På bildet: Øystein Hov (t.v.) sammen med avdelingsdirektør Håvard Toresen i Miljøverndepartementet og direktør Karin Refsnes i Området for miljø og utvikling, Forskningsrådet.
     

  • IT-pionerer utnevnt til kommandører av St. Olavs orden

    (Foto: Institutt for informatikk, UiO)

    Professorene Kristen Nygaard (t.v.) og Ole-Johan Dahl ved Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo (UiO), ble nylig utnevnt til kommandører av St. Olavs orden for sitt bidrag til utviklingen av datateknologien. De to professorene ble særlig hedret for sitt arbeid innen objektorientert programmering og utvikling av dataspråket SIMULA på slutten av 60-tallet. Da dette dataspråket kom, var det en helt ny måte å programmere datamaskiner på. De viktigste dataspråkene i dag, for eksempel Java, bygger på oppdagelsene som ble gjort under utviklingen av SIMULA. Objektorientert tankegang er også basisteknologi i dagens PC, slik at når vi i dag kan klippe, lime, kopiere og lagre i vår daglige bruk av datamaskinen, står vi i stor gjeld til de to professorene.

  • Internasjonal evaluering av Forskningsrådet

    Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) har inngått en avtale med den internasjonale Technopolis-gruppen om evaluering av Forskningsrådet. I tillegg skal evalueringens analyseteam bestå av evalueringsekspertise fra tyske Fraunhofer-ISI og Universitetet i Twente i Nederland. NIFU og STEP skal bidra i forbindelse med datainnsamling.

  • Norge på bånn i realundervisningen

    OECDs utdanningsrapport viser at norsk ungdom har færrest timer realfagundervisning i Europa. Vi ligger hele 106 timer under gjennomsnittet for OECD, og har nesten 300 timer færre enn topplandet Italia. Et alternativ til problemet er å gjøre realfaget mer kreativt, mener Prosessindustriens Landsforening (PIL), og inviterer over 420 000 elever til å delta i en europeisk kjemikonkurranse. De håper at skolekonkurransen Kreativ Kjemi 2001 kan bidra til økende interesse. Vinneren får 10 000 kroner og sendes videre til den europeiske finalen, hvor hovedpremien er en reise for hele klassen med lærer til prisutdelingen i Helsingfors i juni neste år, en ukes reise til et annet europeisk land og 12000 kroner til innkjøp av undervisningsmateriell til skolen.