Bladet Forskning

  • Tallknuser til norsk forskning

    (Foto: SCANPIX)

    Nå sikres norske forskere tilgang til utvidet regnekapasitet. NTNU har nemlig gått til anskaffelse av en IBM System p575 superdatamaskin til tungregnemiljøet. Anskaffelsen av denne tallknuseren gjør at Norge igjen markerer seg på listen over verdens 500 største regneanlegg, som kraftigst i Norden og nummer ni i Europa. Kapasiteten kan sammenliknes med totalkapasiteten av 1000 moderne PC-er, og anlegget blir syv ganger større enn dagens anlegg ved NTNU. Det hele er finansiert av NTNU og Forskningsrådet.

  • Ny statssekretær

    Per Botolf Maurseth er ny statssekretær for kunnskapsminister Øystein Djupedal innenfor høyere utdanning og forskning. Han etterfølger Åge Ronald Rosnes. Maurseth kommer fra stillingen som seniorforsker og leder for Avdeling for internasjonal økonomi ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Han er cand.oecon. og dr.pol. i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært medlem av landsstyret og sentralstyret i Sosialistisk Ungdom.

  • Ny strategi for grunnforskning i realfag

    (Foto: PHOTODISC)

    Som en oppfølging av Forskningsmeldingen har Kunnskapsdepartementet (KD) bedt Forskningsrådet om å lage et utkast til en nasjonal strategi for å styrke grunnforskningen innenfor matematikk, naturvitenskap (inkl. biomedisin) og teknologi. Dette arbeidet er nå sluttført og skal overleveres KD 1. oktober.

  • PET-senteret åpnes

    Det nasjonale PET-senteret med skannere, syklotron og isotoplaboratorium åpnes offisielt på Rikshospitalet-Radiumhospitalet 24. oktober 2006. Investeringen på ca. 125 millioner kroner er skaffet til veie av GE Healthcare AS, Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet. Dette er den største enkeltsatsingen på avansert medisinsk forskning og diagnostikk i Norge noensinne. PET brukes i dag ved kreftdiagnostikk i de aller fleste land i Europa. I Norge er utstyret overveiende finansiert med forskningsmidler. Det skaper forventninger om høy forskningsaktivitet ved senteret.

  • Ikke monopol på fornuft

    ISBN-10: 82-02-24400-5

    Har vitenskapen monopol på fornuft? Nei, mener forfatterne Harald Hornmoen, Gitte Meyer og Peter Sylwan. I boken Fornuften har flere stemmer etterlyser de tre forfatterne en kritisk diskusjon om hvordan det snakkes om forskning og vitenskap i offentlige sammenhenger. De er enige om at det stilles få kritiske spørsmål til og om forskning og vitenskap, og at både forskere og journalister kunne gjort det bedre.

  • Ny postdok i vitenskapskommunikasjon

    Gøteborgs Universitet og Chalmers Tekniska Högskola har utnevnt amerikanske Ilan Chabay til Skandinavias første professor i vitenskapskommunikasjon. Nå åpner universitetene for søknader til en postdok-stilling i Public Learning and Understanding of Science (PLUS) ved et nytt senter for vitenskapskommunikasjon.

  • Ny direktør for Vitenskap

    (Foto: BRITA SKULAND)

    Anders Hanneborg er ansatt som ny direktør for Divisjon for vitenskap i Forskningsrådet. Hanneborg har de siste årene hatt flere stillinger innenfor forskning og forsknings-ledelse i SINTEF-systemet, og vært prosjektdirektør ved Norwegian Microtechnology Center i seks år. Han er dr.scient. i elektronikk fra Universitetet i Oslo samt har en MBA fra BI, og har solid akademisk og ledelsesmessig karriere bak seg. Hanneborg begynner 1. desember og etterfølger Roy Gabrielsen.

  • Ledende på nanovitenskap og teknologi

    Arbeidet med en nasjonal strategi for nanovitenskap og nanoteknologi er nå sluttført av Forskningsrådet, og skal overrekkes Kunnskapsdepartementet for kommentarer. Forskningsrådet planlegger et seminar før jul i forbindelse med overrekkelsen. Strategien skal anbefale tiltak for Forskningsrådet, universitets- og høyskolesektoren, departementene og næringslivet. Et av hovedmålene er at Norge skal bli en ledende forskningsnasjon innenfor utvalgte nisjer av nanovitenskap og nanoteknologi.

  • Ny sjanse for yngre, fremragende forskere

    Det er klart for ny utlysning av ordningen Yngre, fremragende forskere (YFF), med søknadsfrist 12. oktober. Ordningen er beregnet på yngre forskere i starten av forskerkarrieren, men det er ingen absolutt øvre aldersgrense. Kandidatene forutsettes å ha en viss forskningsproduksjon å vise til, men for å komme i betraktning for tildeling av midler, må søknad sendes innen åtte år etter avlagt doktorgrad. Kandidatene behøver ikke være fast ansatt i vitenskapelig stilling. Ordningen er åpen for alle fag. Det vil bli bevilget midler til ca. ti prosjekter à 2,5 millioner kroner.

    www.forskningsradet.no (snarveier)

  • Heltidsstudenten er død

    (Foto: Jon Solberg)

    Et av målene med Kvalitetsreformen som er blitt gjennomført i universitets- og høyskole-Norge, var å gjenreise heltidsstudenten. Nå er reformen snart ferdig evaluert. I delrapportene slås det fast at vi er lenger unna dette målet enn noensinne. I den grad målet var økt studieinnsats og raskere studiegjennomføring, er det i beste fall usikkert om reformen virker som planlagt, fastslår forskerne som står bak evalueringen.

  • Satser på nordområdene

    ILL.: Edelpix

    Forskningsrådets nordområdestrategi ble vedtatt av Hovedstyret på forsommeren. Arbeidet med budsjett og operasjonalisering av strategien er nå godt i gang. Forskningsrådet vil også arrangere en konferanse i Tromsø 13.–14. november 2006 med fokus på samfunnets nordområdesatsing i et forsknings- og innovasjonsperspektiv. Målgrupper for konferansen er forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning, men det er lagt opp til at alle som vil, kan komme til orde.

  • Budsjettforslag for 2007

    I disse dager nærmer det seg at Regjeringen legger fram statsbudsjettet for 2007. Forskningsrådet har i sitt budsjettforslag for 2007 foreslått en vekst på 1,1 milliarder kroner. Av dette foreslås 706 millioner kroner fra departementene og 340 millioner fra Forskningsfondet. Rådet foreslår også at fondskapitalen økes med 15 milliarder kroner.

     

  • Snart ny bioteknologilov

    Helse- og omsorgsdepartementet har nå fått
    inn alle høringsuttalelser i forbindelse med Regjeringens forslag om å endre bioteknologiloven. Høringsuttalelsene er til behandling i departementet. Det tas sikte på å legge fram et forslag til ny lov før jul. Høringsutkastet åpner blant annet for å tillate forskning på overtallige befruktede
    egg, herunder stamcelleforskning.

  • Forskningstopper samles

    16.–18. oktober arrangeres en stor konferanse om forskning og innovasjon i København, hvor nordiske satsinger blir satt i et europeisk perspektiv. Målsettingen med konferansen er å skape et momentum for forskning og innovasjon med tanke på at EUs 7. rammeprogram er like om hjørnet. Blant talerne er kunnskapsminister Øystein Djupedal, EU-kommissæren for forskning og administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén. Det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd står som hovedarrangør sammen med Europakommisjonen.

  • Hjerneforskning over landegrensene

    (Foto: Stockbyte)

    Professor Jan Bjålie ved Anatomisk institutt, Universitetet i Oslo, er utpekt til leder for The International Neuroinformatics Coordinating Facility (INCF). Senteret er opprettet av OECD og ligger i Stockholm. INCF skal koordinere internasjonal aktivitet innen nevroinformatikk, blant annet ved å utvikle databaser og elektronisk infrastruktur. Standardisering skal sørge for at kunnskap og data kan deles over landegrensene. Nevroforskningens studier av hjernen gir enorme mengder data. Informatisk analyse av dataene gir ny innsikt i hjernens struktur.

  • EU-forskningen etter 2006

    28. juni vedtok Europakommisjonen det reviderte forslaget for EUs 7. rammeprogram for forskning (2007–13). Forslaget må ses som en kompromisstekst til hjelp i de videre forhandlingene mellom EU-institusjonene. Forskningsrådet følger nå spent med på ferdigstillingen av 7RPs enkelte arbeidsprogrammer, som trolig blir godkjent av Kommisjonen mot slutten av året. EU-kontoret i Forskningsrådet arrangerer sin første informasjonsuke om 7RP i uke 46.

  • Ja til naturvitenskap, men ikke som karriere

    Ja til naturvitenskap, men ikke som karriere
    Rekrutteringen til realfagene er katastrofal, men det står slett ikke verst til med interessen. På oppdrag fra Forskningsrådet har professor i realfagsdidaktikk Svein Sjøberg tatt for seg nordmenns holdninger til og forestillinger om vitenskap og teknologi. Nordmenn har sterk tro på at vitenskapen skal løse mange problemer vi står overfor, og ser flere positive enn negative sider ved vitenskap og teknologi.