Bladet Forskning

  • Oppdatert forskningsstrategi

    Forskningsrådets Hovedstyre har vedtatt å oppdatere Forskningsrådets hovedstrategi: "Forskning for framtiden. Strategi for norsk forskning og for Norges forskningsråd fram mot år 2000". De viktigste forandringene i den oppdaterte utgaven er at medisinsk og helsefaglig forskning nå er kommet til som en egen hovedsatsing, og at strategier for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, bioteknologi og energi- og klimaforskning er innarbeidet. Videre er det lagt vekt på å skille klarere mellom anbefalinger på nasjonalt nivå og hvordan Forskningsrådet for sin del vil gjennomføre tiltak og gi bevilgninger for å følge opp de nasjonale utfordringene.

    Det som nå foreligger, er en oppdatering og ikke en revisjon. Forskningsrådet tar sikte på å starte en gjennomgående revisjon av strategien i 1999, slik at et nytt strategidokument kan foreligge i år 2000. Strategien er å finne på Internett: http://www.forskningsradet.no/bibliotek/
    publikasjoner/forsk_for_framtiden/
    , og trykket versjon kan fås ved henvendelse til Hilde Albech, tlf. 22 03 72 14, e-post: ha@forskningsradet.no.

  • Mer blåkveite

    Forskere ved Fiskeriforskning i Tromsø har med midler fra Fiskeridepartementet og Norges forskningsråd studert blåkveitens vandringsmønster for å kunne forstå rekruttering og oppvekst. Nye forskningsresultater tyder på at det er mer blåkveite i havet enn tidligere antatt. Svært lite ungfisk i Norskehavet og Barentshavet gjennom flere år er blitt tolket som en sterk nedgang i bestanden. Nye forskningsresultater tyder på at den unge blåkveiten har trukket lenger nordover i takt med stigende havtemperatur.

  • Nytt om navn i KUF

    Underdirektørene Karen Nossum Bie og Kari Balke Øiseth i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF), Forskningsavdelingen, er utnevnt til avdelingsdirektører med tiltredelse fra 1.1.1999.

  • Ny skriftsserie

    Forskningsrådets Program for kulturstudier har lagt bak seg det første året av sin ordinære programperiode (1998 til og med 2002) og har nå lansert skriftserien "Kulturstudier". Den første boken i denne serien er en samling essays som springer ut fra startkonferansen som ble avholdt i mars 1998 (se side 12). Program for kulturstudier har som hovedoppgave å finansiere grunnforskningsorientert kulturforskning om kulturforståelse, kulturbryting og kulturpolitikk i Norge. Mer informasjon: http://www.uib.no/kul/.

  • Ny utsending i Brussel

    Jostein Mykletun

    Jostein Mykletun har tiltrådt stillingen som ny spesialutsending/ ambassaderåd for forskning i EU-delegasjonen i Brussel. Mykletun har vært generalsekretær i Environment Northern Seas Foundation og Offshore Northern Seas Foundation i Stavanger. Han har bred erfaring fra forskning og forskningsadministrasjon, teknologirettet industri og næringsliv og fra internasjonalt samarbeid. Spesialutsendingens hovedarbeidsområde er Norges forskningssamarbeid med EU under EØS-avtalen. Han skal bidra til å styrke og utvikle dette samarbeidet. Stillingen er et viktig bindeledd til norske myndigheter, Norges forskningsråd, forskningsmiljøer og næringsliv når det gjelder samarbeidet under EUs rammeprogram for forskning.

  • Doktorgrad i musikk

    Norges musikkhøgskole vil få rett til å tildele doktorgraden innenfor områdene musikkpedagogikk og musikkterapi, dessuten historiske og samtidsrettede oppføringspraktiske program. Et sakkyndig utvalg har samstemmig gått inn for at høyskolen bør få en slik rett.

  • Miljøbetinget livskvalitet

    Kan bedre byplanlegging gi økt livskvalitet? Er friluftsliv et nyttig hjelpemiddel i behandlingen av psykiske lidelser? Hvorfor er noen av oss mer opptatt av miljøvern enn andre? Hva betyr hytta i livet vårt? Og gjør naturen nordmenn til lykkeligere mennesker? Forskningsprogram om Miljøbetinget livskvalitet har vært et tverrfaglig miljøvernforskningsprogram som ikke har satt natur og teknikk, men menneske og miljø i sentrum. Forskere fra en rekke forskjellige fagområder har deltatt. Under programmets sluttkonferanse i Oslo 19. januar ble resultatene presentert. Med et budsjett på 20 millioner kroner fra Miljøverndepartementet har programmet gitt svar på hvordan alt fra kirkegårder til snowboardbakker skaper livskvalitet i Norge. Andre prosjekter har vist hvordan vi ikke tar tilstrekkelig hensyn til livskvalitet ved planlegging og utbygging. En rekke medier, fra NRK-Nitimen til Aftenposten, dekket sluttkonferansen og formidlet resultater fra forskningsprogrammet.

  • Nytt program om offentlig sektor

    Programmet "Offentlig sektor i endring – om organisering, verdiskaping og demokratisk styring" er startet opp. Med dette programmet setter Forskningsrådet søkelyset på hva som sikrer kvalitet og effektivisering i offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon. Hovedmålet er å øke innsikten i hvordan offentlig sektor bidrar til verdiskaping i samfunnet. Programmet prioriterer tre overordnede temaområder: Organisering av offentlig sektor, kvalitet og effektivitet i offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon og politisk styring og legitimitet.

  • MATFORSK med i TEFT

    MATFORSK blir med som basisinstitutt med egen teknologiattaché i det nye TEFT-programmet som Forskningsrådet har vedtatt å sette i gang for perioden 1999–2003. TEFT er et program for teknologiformidling fra forskningsinstituttene til små og mellomstore bedrifter. Såkalte teknologiattacheer skal ha ansvar for brobygging mellom næringsliv og forskning. De øvrige basisinstituttene er SINTEF, som også skal ha ansvaret for å koordinere programmet, Rogalandsforskning, NORUT-gruppen og Christian Michelsen Research. I tillegg henter prosjektene ved behov kompetanse fra andre relevante forskningsinstitutter.

  • Ja til genterapi

    Bioteknologinemnda vil anbefale at man starter kliniske forsøk med genterapi etter antisens-teknikken ved Radiumhospitalet, skriver bladet Genialt nr. 4/98. Det dreier seg om en helt ny type behandling av pasienter med fremskreden føflekkreft og lungekreft, hvor hensikten er å hemme produksjonen av et protein som er aktivt i kreftcellene. Studien vil ta ett til to år, og er et samarbeid med Early Clinical Study Group, en sammenslutning av de største kreftsentrene i Europa. Genterapi ved hjelp av antisens-teknikken kan bli en meget viktig behandling av mange typer sykdommer, mener Bioteknologinemnda.

  • Høyskole-hovedfag

    Regjeringen har i statsråd fastsatt nye grader for enkelte hovedfagsstudier ved statlige og vitenskapelige høyskoler. De vitenskapelige høgskolene i Agder, Østfold, Bodø og Buskerud får, sammen med Norges Handelshøyskole og Norges idrettshøgskole rett til å tildele hovedfagsgrader innenfor enkelte studier.

  • Ny e-postadresse i Forskningsrådet

    Forskningsrådet har fått ny domeneadresse for e-post: forskningsradet.no til erstatning for nfr.no. Domenenavnet for Internett og e-post blir dermed det samme. Begrunnelsene for overgangen er blant annet å unngå forkortelser som lett kan forveksles med andre virksomheter, at alle offentlige norske "råd" har tilsvarende domenenavn (sprakradet, eksportradet osv.), og at brukere som leter etter Internett-adresser, automatisk vil prøve med navnet på virksomheten de leter etter. Det er ikke lenger mulig å sende e-post til den gamle adressen.

  • Styrking av regionale institutt

    Området for kultur og samfunn (KS) i Forskingsrådet skal i 1999 fordele 15 millioner kroner til dei 12 regionale forskingsinstitutta. Midlane er øyremerkte frå Kyrkje-, utdannings-og forskingsdepartementet (KUF), og vil i hovudsak bli brukte til strategiske instituttprogram. KS vil i fordelinga av midlane legge vekt på fagleg kvalitet og at satsingane skjer innafor fagfelt som er strategisk viktige for institutta.

    Relevans for næringsliv og forvaltning i regionane er andre viktige kriterium. For Forskingsrådet er det òg ei viktig oppgåve å sikre ei fornuftig arbeidsdeling mellom institutta.

  • Midlar til statlege høgskolar

    Området for kultur og samfunn (KS) i Forskingsrådet har vedteke å bruke tre millionar kroner i 1999 til ei forskingssatsing retta mot profesjonsutdanningsmiljøa ved dei statlege høgskolane. Satsinga er i samsvar med prioriteringar frå Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet (KUF) i statsbudsjettet for 1999, og er primært retta mot helse- og sosialfag (velferdsyrka) og skoleretta forsking (lærarutdanninga), med vekt på fag- og yrkesdidaktikk.

  • EUs 5. rammeprogram vedtatt

    EUs 5. rammeprogram (5RP) for forskning og utvikling (1998–2002) ble vedtatt i Ministerrådet 22. desember, og de første utlysingene ventes i februar og mars. Den totale budsjettrammen for 5RP er på 14,96 milliarder ECU (130,73 milliarder norske kroner). Les mer om 5RP under EU ForskningsInfos hjemmesider: http://www.forskningsradet.no/fag/eu/.

  • Allmenningens komedie

    Mye tyder på at de tiltakene som er satt i verk for å sikre bærekraft i økologisk, økonomisk og kulturell forstand, bare har forverret situasjonen. Etter mange års forsøk fra myndighetene for å unngå at ressursgrunnlaget for fiskeriene og reindriften skal ødelegges, står problemet fortsatt uløst. Dette er konklusjonen i boken "Allmenningens komedie", som er en sluttrapport fra Forskningsrådets Program om bærekraftig forvaltning av biologiske fellesressurser. Svein Jentoft, professor i planlegging og lokalsamfunnforskningen ved Universitetet i Tromsø, er forfatter av boken som argumenterer for nødvendigheten av å utvikle forvaltningssystemer som i større grad trekker på ressursbrukernes egen kunnskap om natur og samfunn. ISBN: 82-417-0976-5.

  • Helse i arbeidslivet

    25. og 26. januar ble det arrangert sluttkonferanse for Forskningsrådets program "Helse i arbeidslivet". Her ble mye ny kunnskap om arbeidsrelaterte helseplaner presentert. Medienes interesse for konferansen var stor. I programmet er det lagt vekt på å få en grunnleggende forståelse av årsaken til at noen blir syke av arbeidet sitt. En rekke tiltak for å bedre helsen og redusere sykefraværet på arbeidsplassene, blant annet nedvinkling av dataskjermer, er evaluert. Det er forsket på både psykiske og kroppslige plager som skyldes forhold på arbeidsplassen. Muskel- og skjelettsmerter, astma- og allergiplager og lungesykdommer er studert. Emosjonell utmattelse i serviceyrkene likedan.

  • Nytt nettsted for Forskningsrådet

    Norges forskningsråd har tatt i bruk nye sider på Internett. Adressen er fremdeles http://www.forskningsradet.no. Det er lagt vekt på at det skal være enkelt og raskt for brukeren å manøvrere i stoffet på sidene. En aktiv nyhetsfunksjon er blant forbedringene, og nytt er også egne nettsider for de seks fagområdene og enkelte andre sentrale enheter i Forskningsrådet.

    Forskningsrådets nye nettsted er fremdeles en "byggeplass". Derfor vil de gamle sidene eksistere parallelt i en tid fremover, med adressen http://www.sol.no/forskningsradet.

  • Norges forskningsfond

    Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) er i full gang med å utarbeide Regjeringens forslag til Stortinget om hvordan Norges forskningsfond skal se ut. Arbeiderpartileder Thorbjørn Jagland foreslo i høst å opprette et nasjonalt forskningsfond med en grunnkapital på 100 millioner kroner, finansiert ved salg av statseide aksjer eller eiendeler (se Forskning nr. 7/98 s. 14). Dette fikk Høyres tilslutning i statsbudsjettbehandlingen i høst. Forskningsfondet er tenkt å øke til en forvaltningskapital på flere milliarder kroner, hovedsakelig øremerket marin, medisinsk og miljørettet forskning.Avdelingsdirektør Kari Balke Øiseth i KUF, Forskningsavdelingen, opplyser at nærmere detaljer om hvordan forskningsfondet bør organiseres og administreres, vil komme i stortingsmeldingen om norsk forskning som skal legges fram i løpet av mars.

  • Norsk synkrotronforskning

    Norges forskningsråd, som nå eier halvparten av non profit-selskapet Norsk synkrotronforskning as, har fått med seg flere eiere: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28 prosent, Universitetet i Oslo 14 prosent og Høgskolen i Stavanger åtte prosent.

    Norsk synkrotronforskning as er opprettet for å ivareta forholdet mellom norske forskningsmiljøer og industrielle miljøer som samarbeider i Swiss-Norwegian Beam Line (SNBL) om bruk av det europeiske synkronstrålelaboratoriet ESRF (European Synchrotron Radiation Facility).

    – Det var av vesentlig betydning å få med flere eiere for å forsterke samarbeidseffekten mellom partene, sier selskapets administrerende direktør, rådgiver Bente Lilja Bye i Forskningsrådet.

  • Baltikum/Nordvest-Russland

    Nordisk Ministerråd gir støtte til samarbeid gjennom nettverksbygging mellom akademiske institusjoner eller frivillige organisasjoner i de nordiske landene og landene i nærområdet. Programmet er åpent for alle akademiske områder, men tematisk vil det bli gitt prioritet til samarbeid som gjelder nordiske språk, kultur og samfunn og miljørelaterte emner. Søknad skal fremmes av den nordiske institusjonen som er koordinator i samarbeidet.

    Fullstendig utlysing og søknadsskjema vil bli gjort tilgjengelig fra Forskningsrådets hjemmeside. Søknader skal sendes til Nordisk Ministerråd, København.

  • Dynamisk vei- og trafikkinformasjon

    Yrkessjåføren vil i nær fremtid – ved innføring av ny informasjonsteknologi – fortløpende kunne få inn varsling om ising på veibanen, veiarbeid, aktuelle omkjøringsruter, skiltopplysninger, fartsgrenser etc. I et forskningsprosjekt som har vært i gang fra høsten 1997 ved SINTEF, jobber fem forskere med denne problematikken. Vegdirektoratet og Telenor Mobil er medfinansiør, sammen med transport- og lastebilorganisasjoner. Prosjektet skal gå over tre år, og Området industri og energis program LOGISTRANS finansierer nær halvparten av de sju millioner kroner som brukes.

  • Arbeidslivskonferanse

    "Norden i verden, verden i Norden" er tittelen på en konferanse som retter søkelyset mot aktuelle og fremtidige utfordringer i arbeidslivet i de nordiske landene. Konferansen blir arrangert av Rogalandsforskning, og foregår i Stavanger 23.–26. september

    i år. Forskere, representanter for arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, politikere, bedrifter og offentlige institusjoner inviteres.

  • Norge har høyt utdanningsnivå

    Norge ligger svært godt an når det gjelder utdanningsnivået i befolkningen. Andelen av nordmenn med høyere utdanning er blant de høyeste i OECD-området, viser rapport. 1998-utgaven av rapporten "Education at a Glance" viser at Norge ligger blant de 3–4 beste landene når det gjelder utdanning på minst videregående opplærings nivå.

  • Kongen åpnet Polarmiljøsenteret

    Kongen kastet glans over åpningen av Norsk polarinstitutt og Polarmiljøsenteret i Tromsø, i desember 1998. Det var i 1993 Stortinget vedtok å flytte Norsk polarinstitutt fra Oslo til Tromsø. Institutt er én av åtte institusjoner som er samlet i det nye Polarmiljøsenteret med til sammen 250 ansatte over 14 800 kvadratmeter. I nabobygget finner en Polaria, et opplevelses- og formidlingssenter, som skal fungere som et kunnskapssenter om polare strøk (se Forskning nr. 6/98 s. 14). – Unikt og oppløftende, uttalte kong Harald om det nye Polarmiljøsenteret, etter å ha blitt vist rundt.