Bladet Forskning

  • Kompetansesenter for likestilling

    Stortinget vedtok 6. juni at Likestillingsrådets sekretariat skal omorganiseres til et nasjonalt organ for likestilling under navnet "Kompetansesenter for likestilling". Opprettelsen innebærer at Likestillingsrådet blir nedlagt.

    Bakgrunnen for vedtaket er at likestillingspolitikken har et annet innhold i dag enn da Likestillingsrådet ble opprettet i 1972 og lovhjemlet i 1978. Det nye kompetansesenteret skal bli et forvaltningsorgan ledet av et styre og en direktør, som ansettes for seks år av gangen. Styret skal oppnevnes av Barne- og familiedepartementet.

    Departementet forutsetter at Likestillingsombudet samlokaliseres med kompetansesenteret, og det var flertallet enig i.

    Stortinget sluttet seg også til departementets forslag om å samlokalisere Norges forskningsråds planlagte informasjons- og dokumentasjonstjeneste for norsk kvinne- og kjønnsforskning (KILDEN) med kompetansesenteret. Forslaget vil bli drøftet med Forskningsrådet så snart omorganiseringen av Likestillingsrådet er avklart. Forskningsrådet har reservert 700 000 kroner på 1997-budsjettet til planlegging og etablering av KILDEN.

    Under behandlingen i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen bemerket flertallet at Forskningsrådets forskningspolitiske og strategiske funksjoner når det gjelder kvinneforskning, ikke bør inkluderes i kompetansesenteret. Dette fordi en sammenslåing kan medføre en svekkelse av grunnforskning og forskning som ikke umiddelbart er anvendelig for likestillingsarbeidet. Flertallet ser det som en fordel at Forskningsrådet fortsetter å ivareta de forskningspolitiske og strategiske oppgavene i nært samarbeid med kompetansesenteret.

     

  • Stovner-klasse fikk førstepremien

    Klasse 4A ved Stovner skole i Oslo vant førstepremien i konkurransen "Årets Nysgjerrigper 1997". Elevene i 4A har intervjuet hele 400 elever fra barneskoler i Oslo øst for å finne svar på spørsmålet "Hvorfor trives ikke alle elever på skolen sin?", og Nysgjerrigperjuryen konstaterer at klassen har gjennomført et svært omfattende og godt prosjekt.

    4A har funnet ut at de fleste trives på skolen sin, men at mange plages av erting og mobbing. Dessuten er det fysiske miljøet på skolen ofte dårlig. Førstepremien ble overrakt av kirke-, utdannings- og forskningsminister Reidar Sandal under en seremoni i Norges forskningsråds lokaler fredag 6. juni.
    -Aldri har foskning vore viktigare, sa Sandal, og understreket betydningen av å involvere barna i denne utviklingen.

    Nysgjerrigper, Norges forskningsråds klubb for grunnskolebarn, har i dag nesten 20 000 medlemmer. Tiltakets hovedmål er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Medlemsavisen, Nysgjerrigper, kommer ut annenhver måned, og presenterer vitenskap og forskningsbasert kunnskap tilpasset unge lesere. "Årets Nysgjerrigper" ble i år utlyst for 7. gang.

     

  • Humanister og IT

    Universitetet i Bergen skal koordinere en fremtidig integrasjon mellom informasjonsteknologi og de humanistiske disiplinene i Europa, melder internavisen På Høyden. – Skal informasjonsteknologien bli nyttig på kulturområder, må det humanister til, mener leder for det europeiske nettverket Aco*hum, Koenraad de Smedt, som er professor i datalingvistikk. Aco*hum styres fra Universitetet i Bergen, og er ett av i alt 28 utdanningsnettverk i Europa. Hensikten med nettverket er å stimulere til ny kunnskap og bringe skoleverk og arbeidsliv nærmere hverandre.

    – I fremtiden vil utdanning være den største nisjen innen IT, spår de Smedt. Oppgaven til Aco*hum vil være å gi retningslinjer for hvordan slik utdanning skal bygges opp, og å etablere nettverk mellom europeiske institutter, fakulteter og sentre.

  • Prekær mangel på IT-kompetanse

    Informasjonsteknologinæringens Forening krever i et brev til kirke-, utdannings- og forskningsminister Reidar Sandal at Regjeringen straks øker utdanningskapasiteten for høyere IT-utdanning. Målet må være 50 prosents økning i 1997, og en dobling i løpet av to år. Satsingen bør inneholde tiltak som gjør det attraktivt for flere kvinner å ta høyere IT-utdanning. Mangelen på personell med høyere IT-utdanning er i dag hemmende for norsk IT-næring, understreker foreningen.

  • Hva vet vi om sykefravær?

    I rapporten "Sykefravær – kunnskapsstatus" gir forskerne Karen M. Olsen og Arne Mastekaasa en oversikt over forskning om utviklingen i sykefraværet.

    Fraværsmønsteret endres ofte når det skjer endringer i sykepengeordningen. En tendens er at når ordningene blir mer generøse, øker korttidsfraværet. Ved innstramminger minker korttidsfraværet, men samtidig viser noen studier en overgang fra korte til lengre fravær. Dette er noe av det man kan lese om i rapporten, som er finansiert av Forskningsrådets program Velferd og samfunn, og utgitt i Institutt for samfunnsforsknings rapportserie som nr. 97:3.

     

  • Skuffelse i Forskningsrådet

    – Vi er meget skuffet over at vårt forslag til ekstraordinære bevilgninger til avansert vitenskapelig utstyr (se Forskning nr. 3/97) ikke ble fulgt opp, sier Forskningsrådets administrerende direktør Christian Hambro.

    Tidligere i år skrev Forskningsrådet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) og bad om ekstraordinære bevilgninger i det reviderte nasjonalbudsjettet til investering i utstyr. Begrunnelsen er et prekært behov for fornyelse. - Vi har ikke fått noe gehør for saken i departementet eller i regjeringen. Det er skuffende, sier Hambro.

    Samtidig som forslaget om bevilgninger til utstyr ikke er blitt tatt til følge, har regjeringen gitt en ekstraordinær bevilgning for å gjennomføre grunnskolereformen. – Dette er en god illustrasjon på at forskningssaker har en tendens til å bli fortrengt av andre saker som KUF har ansvaret for. Den sektoriserte departementsstrukturen vanskeliggjør planleggingen av en helhetlig forskningspolitikk, understreker Hambro.

     

  • Forskningsmeldingen underveis

    Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) har invitert Norges forskningsråd til å komme med innspill til en ny stortingsmelding om forskning, som regjeringen skal legge fram i løpet av 1998. – Regjeringen ønsker at Forskningsrådet skal bidra til forskningsmeldingen med et overordnet og helhetlig råd om sentrale forskningspolitiske saker, herunder prioriterte satsingsområder, heter det i et brev fra KUF.

    Forskningsrådets innspill skal leveres til KUF innen 1. november i år. I arbeidet med innspillet kommer Forskningsrådet til å ta utgangspunkt i strategien Forskning for framtiden og andre strategiske dokumenter.

    Regjeringen varslet i langtidsprogrammet for 1998–2001 en evaluering av Forskningsrådet og forskningsrådsreformen. Den nye forskningsmeldingen skal gi en foreløpig vurdering og presentere et opplegg for en senere fullstendig evaluering.

  • Nyhetsbrev på nettet

    Nyhetsbrevet "Nytt om Nordisk forskningspolitik" er tilgjengelig i elektronisk utgave. Det finnes på det svenske Høgskoleverkets Web-server. Adressen er http://www.hsv.se/. På samme server finnes også et allment, internasjonalt nyhetsbrev som gis ut hver uke.

  • Nær 50% fra UoH-sektor

    47 prosent av medlemmene i Forskningsrådets områdestyrer kommer fra universitets- og høyskolesektoren. Av i alt 60 styremedlemmer og vararepresentanter kommer 28 fra denne sektoren. 12 medlemmer kommer fra næringslivet, åtte medlemmer kommer fra organisasjonene, mens seks medlemmer kommer fra institutter og forvaltning.

  • Grønn årbok for 6. gang

    Den sjette utgaven av Green Globe Yearbook, som ble utgitt første gang under FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992, ble lansert i begynnelsen av juni. Årboken er en uavhengig publikasjon utgitt av Fridtjof Nansens Institutt på Oxford University Press, med støtte fra bl.a. Forskningsrådet. Den utkommer denne gangen både på engelsk og kinesisk.

    Boken er den eneste publikasjon på sitt område som både inneholder en fyldig oppslagsdel som dekker internasjonalt samarbeid, og som i tillegg gir en aktuell og uavhengig evaluering av resultatene av dette samarbeid. Hovedtemaet i årets bok er naturvern. Bokens målgrupper er offentlige institusjoner, internasjonale mellomstatlige og frivillige organisasjoner, industriorganisasjoner og -selskaper, media, universiteter, høyskoler, videregående skoler og bibliotek.

  • Forskningspolitikk under lupen

    Hvordan kan offentlige tiltak stimulere til økt privat forskningsinnsats? Dette spørsmålet stiller Forskningsrådets styreleder Halvor Stenstadvold i debattboken "Forskning - mellom teknologi og kultur", utgitt av Norges konservative studenterforbund.

    Stenstadvold stiller seg avvisende til forslaget om å tillate en høyere avskrivning av bedriftenes kostnader til forskning for å stimulere til økt innsats. Han peker på vanskelighetene med å avgrense hva som skal regnes som forskning og med å kontrollere at utgiftene faktisk går til forskningsrelaterte formål. Han mener det heller bør bygges opp et inngående samspill mellom næringslivet og offentlige myndigheter, og at politikerne må ha en dyp forståelse for næringslivets virksomhet og utfordringer.

    Boken har også bidrag av bl. a. Berit Mørland, Hans Skoie, Francis Sejersted og Tore Lindbekk.

  • Forskningspolitisk seminar

    Forskerforbundet vil holde årets forskningspolitiske seminar 20. oktober. Temaet vil være Norgesnettet og status for høyere utdanning etter de siste årenes reformer. Endelig program er i skrivende stund ikke avklart.

  • NRK-serie om vannkrisen

    NRK avslutter i disse dager opptakene til en stor tv-serie om vannets enorme betydning i samfunn verden over. Serien er resultat av et nyskapende samarbeid mellom et forskningsmiljø og en tv-redaksjon. Vanligvis er det en journalist eller en skuespiller som er programleder på tv, men denne gangen er det en forsker som presenterer stoffet.

    Programlederen Terje Tvedt er historiker og seniorforsker ved Senter for utviklingsstudier ved Universitetet i Bergen. Det siste året har han reist verden rundt sammen med et reportasjeteam fra NRK Hordaland. Teamet har gjort opptak av Kinas enorme floder, dype brønner i Etiopia, den hellige indiske elven Ganges og vannkilder som er i ferd med å bli tørre i Mexico. – Et samfunn kan overleve uten olje, uten skog, uten jord, men ikke uten vann, sier Tvedt i et intervju med Bergens Tidende.

    Tv-serien består av seks programmer som skal sendes julen 1997.

  • Nye Cluster-satellitter i 2000

    Den europeiske romorganisasjonen ESA (European Space Agency) led et alvorlig tilbakeslag da en rakett med romlaboratoriet Cluster eksploderte under oppskyting for et år siden (4. juni 1996). ESAs vitenskapskomité har nå vedtatt at det skal bygges en ny Cluster, men oppskytningen kan tidligst finne sted i 2000.

    Eksplosjonen ved ESAs rakettbase i Fransk Guyana var et hardt slag for norsk forskning og Forskningsrådet, som hadde brukt flere millioner kroner over en tiårsperiode for å utvikle og bygge instrumenter til Cluster-laboratoriet. En umiddelbar gjenoppbygging var ikke til å tenke på, fordi ESA nylig har vært gjennom harde budsjettkutt og Cluster ikke var forsikret.

    Vedtaket om å bygge en ny Cluster innebærer at de fire satellittene som utgjør romlaboratoriet skal bygges med finansiering fra ESA og medlemslandene. Satellittene skal skytes opp med den russiske Soyuz-bæreraketten.

  • Rangering av søknader til høyere utdanning

    Universitetene og høyskolene skal ha de samme reglene for rangering av søkere til sine studier. Dette er et av de sentrale prinsippene i Stortingsmelding nr. 49 (1996–97), "Prinsipp for rangering av søkjarar til studium ved universitet og høgskolar". Et felles regelsett vil motvirke feilinformasjon og misforståelser om opptaksregler.

    Alle karakterer fra videregående opplæring skal telle likt ved opptak. Søkere under 21 år kan konkurrere i en egen kvote på grunnlag av poeng bare fra videregående skole. Ordningen med fordypningspoeng for krevende fagkombinasjoner i videregående skole vil bli videreført. Fysikk og matematikk gir større uttelling enn andre fag. Tilleggspoeng kan tildeles for et folkehøyskoleår eller ett års høyere utdanning. Tilleggspoeng for militær- eller siviltjeneste vil bli videreført inntil videre, og skal gjelde både universiteter og høyskoler. For visse studier kan det gjøres unntak fra de generelle reglene.

  • Innvandring og rasisme

    Sosiologiprofessor Ottar Brox har vært redaktør for to av vårens svært aktuelle bøker. Den ene omhandler innvandrernes bosettingsmønster i Norge, mens den andre tar opp rasismens ytringsformer i Norge. Begge bøkene er et ledd i Norges forskningsråds initiativ for å formidle forskning om kontroversielle innvandringsspørsmål.

    Boken "Tett eller spredt. Om innvandrernes bosettingsmønster i Norge" vil utvilsomt vekke debatt. Brox hevder blant annet at innvandrere flytter fra distriktene og inn til byene på grunn av reglene for sosialhjelp. Byene har de høyeste satsene for bostøtte, og arbeidsløse innvandrere har derfor intet å tape - men alt å vinne - på å flytte inn til byene. Brox mener at en lik bostøtte over hele landet ville gjøre det mer attraktivt for innvandrere å bo ute i distriktene, og at en på den måten ville unngå problemene med innvandrerghettoer. Boken tar ellers opp argumenter for og mot spredning av innvandrere, og forfatterne ser spesielt på sammenhengen mellom bosetting og integrasjon: For sterk spredning gjør folk ensomme, mens for sterk konsentrasjon gjør det vanskeligere for innvandrere å tilpasse seg det samfunnet de skal være en del av.

    I boken "De liker oss ikke. Den norske rasismens ytringsformer" hevder Brox og hans medforfattere at en full forståelse av den norske rasismen må ta utgangspunkt i et tydeligere skille mellom den farlige rasismen – som bringer vold og aggresjon med seg - og en mer normal form for skepsis overfor det nye og ukjente. Forfatterne mener at rasismen ikke bare er en årsak til problemer mellom innfødte og innvandrede nordmenn, men vel så mye et uttrykk for problemer i nabolaget eller på arbeidsplassen.

    Begge bøkene er gitt utpå forlaget Tano Aschehoug i samarbeid med Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

     

  • Telematikk på Høgskolen i Agder

    Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet har tildelt Høgskolen i Agder sivilingeniørutdanning i telematikk. Studiet er ei toårig påbygging for kandidatar med treårig høgskuleingeniørutdanning og blir sett i verk frå og med hausten 1997.

    – Med etableringa av dette studiet understrekar vi den nøkkelrolla Høgskolen i Agder vil spele når det gjeld utdanning innan informasjonsteknologi og som kompetansemiljø i regionen, sier kyrkje-, utdannings- og forskingsminister Reidar Sandal i ein kommentar.

    – Behovet for kandidatar med høgre utdanning innan informasjons- og kommunikasjonsteknologi er i dag svært stort. Både det å opprette dette studietilbodet, og å auke kapasiteten ved universiteta, vil vere med på å betre situasjonen. Særskilt vil eit sivilingeniørstudium ved Høgskolen i Agder kunne bidra positivt til ei vidare utvikling av næringslivet i regionen innan informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Vi føreset at lokale og regionale styresmakter, og særleg det regionale næringslivet, støttar opp om dette nye studietilbodet. Institusjonen har nasjonale og internasjonale samarbeidspartnarar innan utdanning og næringsliv, som vil kunne bidra til at studiet blir relevant og kan dekke behov som næringslivet har i dag, seier Sandal.

  • TV-serie og utstilling avslutter KULT

    Forskningsrådets program for kultur- og tradisjonsformidlende forskning (KULT) er inne i sitt avslutningsår. Høsten byr på flere begivenheter som samlet markerer avslutningen på 12 års forskning og 275 prosjekter. NRK2 sender en serie på ti tv-programmer som formidler KULT-forskningen i sin fulle bredde. Tv-serien er kalt "Nautilus" og har ungdom som sin primære målgruppe. Sendestart er 23. september.

    På Norsk folkemuseum i Oslo vises utstillingen "Vi ere en nation vi med" fra 23. oktober og ut året. Utstillingen vil basere seg på forskning utført i KULT-prosjektet "Framveksten av en norsk nasjonal identitet på 1800-tallet".

    KULT-programmet avsluttes med en konferanse 27.–29. november i Ingeniørenes Hus i Oslo. Arrangementet vil legge vekt på forskningspolitikk, formidlingspolitikk og faglig resultatformidling. Ulike formidlingstiltak vil bli presentert på konferansen. I tillegg til denne konferansen har flere av de store prosjektene under programmet sine egne avslutningskonferanser.

  • Krafttak mot kreft

    NRKs TV-aksjon for 1997 er tildelt Den Norske Kreftforening, og finner sted søndag 9. november. Kreftforeningen håper at TV-aksjonen skal innbringe 150 millioner kroner. De innsamlede pengene skal gå til Kreftforeningens vedtektsfestede områder – forskning, forebyggende arbeid, omsorg og informasjon.

  • Forskningstorg på universitetsplassen

    Forskningsdagene '97 blir innledet med Forskningstorg på Universitetsplassen 19.–20. september. Forskningsinstitusjonene i Oslo og Akershus er invitert til å delta. Forskningstorget vil ha temaet "Levekår og livskvalitet i storbyen". Blant initiativtakerne til torget er Forskningsrådet, Universitetet i Oslo og en rekke høyskoler og forskningsinstitutter i Oslo og Akershus.

    Det er nå tredje år på rad at universiteter, institutter, høyskoler og andre forskningsaktører inviterer publikum til å bli kjent med forskning under Forskningsdagene, etter initiativ fra Forskningsrådet. Målsettingen er å vekke nysgjerrighet og interesse for forskning hos allmennheten. Forskningsdagene '97 finner sted 19.–28. september.

    Som en del av Forskningsdagene arrangerer Forskningsrådet en forestilling i Oslo Konserthus 24. september – Forskningsrådsdagen. Her vil Forskningsrådet presentere glimt fra sin virksomhet for inviterte gjester.

     

  • Bistandsforskning

    Hvordan kan forskning og kompetanse i tilknytning til Norges forhold til u-landene styrkes? I en ny rapport utarbeidet av Området for miljø og utvikling i Forskningsrådet drøftes denne problemstillingen. Rapporten er en oppfølging av Nord-Sør/Bistandskommisjonens rapport og den påfølgende stortingsmeldingen "En verden i endring. Hovedtrekk i norsk politikk overfor utviklingslandene", St.meld. nr. 19 (1995–96).

  • Publikasjoner fra LOS-programmet

    1900 publikasjoner fra Forskningsrådets program for forskning i ledelse, organisasjon og styring (LOS) er registrert i en nyopprettet database ved LOS-senteret i Bergen. Databasen har fått navnet LOSFORSK og inneholder opplysninger om bøker, notater, rapporter og tidsskriftsartikler. Den inneholder også sammendrag og innholdsfortegnelse fra de fleste publikasjonene.

  • Historieprosjekt om maritim forskning

    Et historieprosjekt om skips/marin-ingeniørene ved Norges tekniske høgskole (NTH) er nå satt i gang ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I prosjektet skal utdanningen og forskningen som er utført ved Skips/marinlinjen på NTH, undersøkes. Spesielt vil innflytelsen dette miljøet har hatt på utviklingen av det maritime næringslivet stå i fokus. Prosjektet er planlagt avsluttet ved utgangen av 1997.

    Prosjektet utføres ved Fakultet for marin teknikk, NTNU. Innsamlingen av materiale pågår fortsatt, og fakultetet er interessert i å få kontakt med personer som kan ha materiale av interesse for prosjektet, f.eks. fra slektninger som er utdannet fra Skipslinjen på NTH. Alt materiale vil bli konfidensielt behandlet.