Bladet Forskning

  • FoU i ny petroleumsmelding

    Nærings- og energidepartementet (NOE) har bedt Norges forskningsråd komme med innspill om teknologiske utfordringer, utfordringer i tilknytning til FoU og resultater fra petroleumsforskningen, som departementet skal bruke i den kommende stortingsmelding om petroleumsvirksomheten 1995–96.

    – Det bør legges spesiell vekt på de utfordringene som ligger i at feltene på kontinentalsokkelen blir stadig mindre, heter det i henvendelsen til Forskningsrådet. NOE ber Forskningsrådet i størst mulig grad beskrive hvordan resultatene av tidligere petroleumsforskning har bidratt til å gjøre utbygging av stadig mindre petroleumsfelt mulig.

  • Samfunnsmessig perspektiv på globale miljøproblemer

    Hvilke samfunnsmessige prosesser ligger bak globale miljøproblemer? Kan vi med offentlig politikk motvirke negative konsekvenser av miljøendringene? Hvordan virker miljøproblemene på sosiale prosser og institusjoner?

    Slike spørsmål kan vi kanskje få svar på dersom Forskningsrådet følger forslagene fra en arbeidsgruppe som ble nedsatt sist sommer. Arbeidsgruppen har utarbeidet forslag til mål og rammer for en forskningsinnsats for å belyse de samfunnsmessige årsaker og konsekvenser knyttet til globale miljøendringer. Gruppen, som har vært ledet av professor Anton Eliassen fra Det norske meteorologiske institutt, anbefaler i sin innstilling at Forskningsrådet setter i gang et eget samfunnsvitenskapelig og tverrfaglig forskningprogram.

    Arbeidsgruppen mener forskning om klimaendringer, ressursspørsmål, forurensing, forbruk og internasjonal handel peker seg ut som områder som egner seg for en samfunnsvitensskapelig tilnærming. Om det blir et eget forskningsprogram vil først bli avgjort budsjettbehandlingen for 1996.

  • Forskningskonferanse på Svalbard

    Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) har bedt Norges forskningsråd fungere som det utøvende organ for planleggingen og gjennomføringen av Svalbard-konferansen om forskning i nord, som skal arrangeres i Longyearbyen 13.–16. august.

  • Årsmøte 31. mai

    Norges forskningsråds årsmøte arrangeres 31. mai i Den Gamle Logen i Oslo. Til møtet er invitert ledelsen i forskningsmiljøene, universitets- og høgskolesektoren, næringsliv, politikere, forvaltning og Forskningsrådets egen administrasjon.

    Hovedstyreleder Halvor Stenstadvold ønsker velkommen og presenterer Forskningsrådets visjoner, mens adm. direktør Christian Hambro i sitt hovedinnlegg vil gi et forskningspolitisk utsyn. Men vel så viktig, er det vel at visjoner og strategi kan konkretiseres ved gode, representative og klargjørende eksempler. Dette skjer under temaet "Glimt fra norsk forskning". Det hele bindes sammen med kunstneriske innslag.

  • 550 dr.grader i 1994

    I alt 550 doktorgrader ble avlagt i 1994. Dette er 59 flere enn i 1993. Mer enn halvparten disputerte for dr.scient- eller dr.ing-graden, men antallet har ikke økt vesentlig fra 1993 til 1994. For dr.polit-, dr.psychol- og dr.artium-gradene har det derimot vært en betydelig økning: 61 disputaser, det vil si bobbelt så mange som i 1993, fremgår det av tall fra Utredningsinstituttet for forskning og høyere utdanning.

  • Prestisjefylt EU-oppdrag til Nordlandsforskning

    Nordlandsforskning har fått i oppdrag av EU-kommisjonen i Brussel å vurdere de tiltak som svenske og finske myndigheter planlegger i sine nordlige landsdeler og som skal danne grunnlag for utbetaling fra EUs strukturfond. Nordlandsforskning har fått kontrakten i konkurranse med andre europeiske forskningsinstitusjoner.

    – Dette er en prestisjekontrakt for oss som viser at vi er internasjonalt konkurransedyktige, sier adm. direktør Hallgeit Aalbu til Dagens Næringsliv, og understreker at Nordlandsforskning arbeider for å bli regnet som en tungvekter på forskning om regionale forhold i Norden.

  • Forebygging av hiv/aids

    I januar 1983 ble de første tilfellene av hiv/aids diagnostisert. Dette skulle etter hvert utløse en rekke forebyggingstiltak. Arbeidet med å forebygge hiv/aids i Norge er nå evaluert i regi av Norges forskningsråd. Evalueringen ser på hvilken ideologi og hvilken kunnskap forebyggingen har basert seg på, og hvordan denne førte til en bestemt innretning av innsatsen. Den beskriver de tiltakene som er satt i verk, og forsøker å fange opp effekten og virkningen av tiltakene, både i risikogruppene og i den allmenne befolkningen.

    Rapporten kan fås ved henvendelse til Norges forskningsråd, biblioteket.

  • Nordisk landbruksuniversitet

    NOVA – Nordisk skogbruks-, veterinær- og landbruksuniversitet – kan snart være en realitet. Planen er å lage en overbygning med felles ledelse og sekretariat over alle universiteter og høgskoler innenfor landbruks- og veterinærfag i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. NOVA skal bygge på forsterket samarbeid og innebærer ingen bygging av nye anlegg. Samarbeidet skal dekke både utdanning og forskning og gi mulighet for en mer enhetlig nordisk profil i forhold til andre land.

  • Nordisk FoU for 260 mill.

    I 1994 beløp forsknings- og utviklingssamarbeidet innenfor Nordisk Industrifond seg til 260 millioner kroner, viser fondets årsrapport. Fondet sto for 30 prosent av finansieringen, de nordiske forskningsrådene for 20 prosent og industrien selv bidro med 50 prosent.