Bladet Forskning

- Vi må leve med ambivalens

Forsker Marianne Gullestad oppfordrer kulturforskere å bryte ned avstanden mellom forskning og allmennheten og starte byggingen av en kunnskapsbro mellom forskningen og "mannen i gata".

Skrevet av: siw ellen jakobsen

STØRRE AVSTAND: Sosialantropolog Marianne Gullestad mener at det i kulturforskningen er en trend i retning av større avstand mellom forskere og folk flest. (Foto: Merete Ellingsen)

– For at kunnskapen vår ikke skal bli avvist, men tvert imot fungere som ressurser i det sivile samfunn, må vi møte folk som de er. Det innebærer å rekontekstualisere folks kunnskap, og dermed gi dem muligheter for refleksjon, snarere enn å ta fra dem identitet og tilhørighet. Dette sa Marianne Gullestad, forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo, under åpningskonferansen til Program for internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER) i januar.

Gullestad har et prosjekt i programmet, hvor hun har som målsetting å bidra med empirisk kunnskap og teoriutvikling om identitet og identitetspolitikk i det moderne samfunnet. Hun mener at det er en trend i retning av større avstand mellom forskning og folk flest, både i Norge og internasjonalt, de siste årene. Problemet er at mannen i gata ofte forsvarer etniske og nasjonale verdier, mens mange i den akademiske verden er opptatt av det globale.

– Det har skjedd en endring i forskernes kulturforståelse, fra å se kultur som enheter til å sette relasjoner og prosesser i fokus – fra såkalt essensialisme til ikke-essensialisme. Det stilles nå spørsmål ved de historisk tette forbindelsene mellom forståelse av kultur som noe som kan skrives i flertall – kulturer – og forståelsen av nasjoner som homogene og klart avgrensede enheter. Dette er en viktig utvikling. Samtidig som forskerne har kastet det essensialiserte kulturbegrepet over bord, griper mannen og kvinnen i gata begreper som "kulturell tilhørighet" og "kulturelle røtter" for å forsvare sine interesser, mener Gullestad.

For å kunne bygge en kunnskapsbro mellom vekten på "hybriditet" og vekten på "røtter" tar Gullestad til orde for å bryte tradisjonen med å demaskere folks ideer ved bare å anklage dem for at det de holder for naturlig og selvfølgelig ikke er det likevel. – Målet må være å undersøke hvorfor fremmedfiendtlige ideologier spiller på reelle lengsler etter fellesskap og samhørighet i en kapitalistisk verden der konkurranse og utbytting står sentralt. Hvis kulturforskningen potensielt skal kunne fremme toleranse og åpenhet, er den nødt til å ta disse lengslene på alvor ved å være dialogisk i den forstand at alle kategorier mennesker ses på som sosiale aktører med mulighet til å endre tankemønster og vaner. Kanskje bør vi IMER-forskere lære bådeoss selv og allmennheten å leve med ambivalens, spurte Gullestad.

Skriv ut siden