Bladet Forskning

- Ukjent mekanisme kan gi mutasjoner

- Mye tyder på at DNA i sædceller er mye mer følsomt for radioaktiv stråling enn tidligere antatt, advarte Sir Alec Jeffreys under en konferanse i Oslo nylig.

Skrevet av: bjarne røsjø

Sir Alec Jeffreys – en av verdens mest kjente genetikere og opphavsmannen til den såkalte DNA-fingeravtrykkmetoden – var en av hovedinnlederne under en stor genetikk-konferanse i Oslo i slutten av april. Jeffreys arbeider for tiden med å kartlegge genetiske skader i Hviterussland etter eksplosjonen i det sovjetiske Tsjernobyl-atomkraftverket. De foreløpige resultatene viser blant annet oppsiktsvekkende høye mutasjonsrater på DNA-molekyler i sædceller. Jeffreys' foredrag ble ekstra aktuelt fordi det ble holdt på 11-årsdagen for Tsjernobyl-ulykken, som skjedde 26. april 1986.

– Vi har forsøkt å undersøke hvilke mekanismer som gjør at mutasjoner forekommer. Er ustabilitet i menneskelig DNA en prosess som drives av kromosomene? Kan forholdsvis svak radioaktiv stråling eller andre ytre påvirkninger skape større ustabilitet og flere mutasjoner? spurte Jeffreys.

Flest mutasjoner hos menn

Jeffreys forklarte blant annet at det stort sett er menn som gir opphav til mutasjoner og genetisk ustabilitet: Det er nemlig mye vanligere med mutasjoner på DNA i sædceller enn i eggceller. – Hele 13 prosent av alle normale sædceller bærer mutasjoner i spesielle minisatellitter, dvs. korte DNA-sekvenser som eksisterer i mange kopier, fortalte han. Minisatellittene bærer som regel ikke genetisk informasjon, men er mye brukt på en rekke områder innen genetisk forskning.

Tidligere studier har vist at minisatellitter hos mus er langt mer følsomme for radioaktiv stråling enn man skulle tro ut fra kjente fysiske lover. – Hos mus ser det ut til å foreligge en indirekte effekt: Hvis genomet blir truffet av stråling, reagerer det med å etablere et system som destabiliserer minisatellittene, sa Jeffreys.

Forskningen på mus gjorde at Jeffreys ville undersøke om en liknende effekt finnes hos mennesker, og resultatene fra Hviterussland ser ut til å bekrefte denne teorien.

Massiv økning

– I forurensede områder i Hviterussland har vi funnet enkelte minisatellitter med opptil 30 prosent mutasjoner, og dette er en massiv økning i forhold til det normale. Resultatene hittil tyder på at økningen skyldes radioaktivitet, men det endelige beviset er ikke klart. Men hvis økningen skyldes stråling, er den mye sterkere enn man ville forutsagt ut fra tidligere kjente teorier om strålingsinduserte mutasjoner i arvematerialet. Dette impliserer at det finnes en helt ukjent mekanisme som utløser mutasjoner. Hvis dette er sant, må vi stille et stort spørsmålstegn ved alt som hittil er sagt om såkalte "sikre" strålingsmengder, sa Jeffreys til Forskning etter innlegget.

Alec Jeffreys deltok på en konferanse om Human genom-programmet, arrangert av Norsk Biologforening i samarbeid med Norges forskningsråd, Bioteknologinemnda og Universitetet i Oslo. Det internasjonale Human genom-programmet skal bruke ca. 20 milliarder kroner fram til 2005 på å kartlegge menneskets samlede arveegenskaper, molekyl for molekyl.

Konferansen samlet nærmere 300 deltakere på Radisson SAS-hotellet i Oslo, og fungerte blant annet som en møteplass for internasjonale eksperter og et stort antall lærere fra videregående skoler.

 

Skriv ut siden