Bladet Forskning

- Spiss forskningen mer

Lars Takla sammenlikner forskning med olje- og gassleting til havs: – Du jobber intenst for å løse et problem, tar en høy risiko og risikerer at resultatet blir et helt annet enn forventet. Lykkes du, spretter champagnekorkene, og hundrevis av nye arbeidsplasser kan bli skapt.

Skrevet av: elisabeth salvesen

Lars Takla (Foto: Kjetil Alsvik)

Utvinningsgrad, antall millioner oljefat, profitt, innsynkingsrater, brønnhoder, drillingsenter og risikoanalyser av forholdene under havbunnen. Det er problemstillinger som preger hverdagen til Lars Takla, administrerende direktør i ConocoPhillips Norge, et av pionerselskapene i internasjonal oljevirksomhet med europeisk hovedkontor i Tananger.

Da han for nesten to år siden takket ja til Kristin Clemets forespørsel om å bli medlem av Forskningsrådets hovedstyre og styreleder for Divisjon for innovasjon, ble Takla beæret.

– Jeg hadde erfaringen som leder for styret i Rogalandsforskning, og som tidligere teknisk direktør i Phillips var jeg jo også i tett kontakt med forskningsmiljøer. Phillips har blant annet investert 1,5 milliarder kroner i norsk forskning over en 25-årsperiode.

– Fristelsen til å bli med på den store omleggingsprosessen i Forskningsrådet med et nytt styre for innovasjon ble for stor.

De fleste medlemmene i Hovedstyret har sittet i programstyrer og komiteer, mange er professorer eller har en sterk forskerbakgrunn. Min bakgrunn er annerledes, og ikke minst derfor mener jeg at jeg kan bidra til å styrke balansen mellom forskning og næringsliv.

Innovasjon

Takla kan ikke tenke seg noe mer spennende enn det å starte nyutvikling på et område eller å sette i gang en ny forretningsenhet.

– Innovasjon kan jo være så mangt. Det kan for eksempel være å bruke kjent teknologi på en mer kreativ måte, sier han.

– Blant de viktigste innovasjonene i oljebransjen de siste årene, er senteret her i Tananger, som kommuniserer direkte med dem som arbeider på boreriggene. Rommet der fagfolkene iført 3D-briller kan planlegge og følge boringen etter olje og gass ned gjennom formasjonene under havbunnen på en 3D-storskjerm, er også en viktig innovasjon.

Drillsenteret har endret arbeidssituasjonen dramatisk for mange eksperter som nå kan arbeide fra land og bo fast hjemme istedenfor på plattformen. Sanntidsdata fra borestrengen og en tredimensjonal skjerm hjelper geologene og geofysikerne til å bore nøyaktig inn i de formasjonene man ønsker med mye større nøyaktighet enn tidligere.

Griper ballen

Som gutt var Lars Takla en av lederne i Odda IL, ihuga fotballspiller og tidlig kaptein på guttejuniorlaget.

– Jeg likte ansvaret, særlig det å få fotballaget til å hevde seg i juniorcupen. Det var viktig å få hele laget tent på å løse oppgavene. Det å få ballen «i fanget», ta utfordringen og så lykkes og få anerkjennelse, har nok vært en viktig drivkraft.

Han spilte fotball fram til tiden i Odessa i Texas. Der var innendørs fotball populært, og resultatet ble en kneskade. I mer overført betydning likte Takla det å få en jobbmessig utfordring i fanget og ta den.

Han har vært innom mange ulike ansvarsområder før han fikk toppjobben i Conoco-Phillips. Fra forskningsassistent ved tidligere NTH, til å være ansvarlig for Forskning og Utvikling og deretter avdelingssjef for driftsavdelingen ved Norzink i Odda. Så ble han drifts-, planleggings- og produksjonsansvarlig i Phillips Petroleum. Han var den første norske sjefingeniøren for Phillips på Ekofisk den gangen de fleste plattformsjefer var amerikanske.

– Jeg studerte ved NTH da de første oljefunnene ble gjort i Nordsjøen i 1968, men drømte aldri om at jeg skulle havne i oljeindustrien. Blow-outen på Bravo-feltet i 1977 gjorde dypt inntrykk. Da jeg like etter tilfeldigvis så en Phillips-annonse i Bergens Tidende, slo det meg at oljebransjen måtte være en utfordring. Jeg fikk napp, familien var positiv og dermed bar det til Tananger. Der måtte jeg begynne nærmest på scratch med et nytt fagområde. De første to årene innebar blant annet koordinering av oppstarten på hele fire nye oljefelt: Tor, Eldfisk, Edda og Albuskjell.

Heldigvis hadde jeg fått min ilddåp som driftssjef i Odda med blant annet fagforeningskamp og omfattende streiker som måtte takles i AKP-tiden på 70-tallet.

Amerikanske spor

Kolleger beskriver ham som jovial, en sjef som har «gått gradene» og beholdt bakkekontakten. – Han er nesten like mye fra Texas som fra Stavanger og Tananger, sier én og viser til at de fire årene hos Phillips Petroleum i Odessa i Texas har satt sine spor.

– Noen kaller texanerne for USAs bergensere, smiler Takla. – De snakker ikke akkurat lavt og lite. Og joviale er de, en jeg ble kjent med fortalte at han hadde vært på ferie med en god venn, en veldig hyggelig nordmann og hans familie, og så spør han om jeg tilfeldigvis kjenner denne nordmannen – han het Thor Heyerdahl.

Jeg vente meg riktignok aldri helt til å bruke «Texas-tuxedoen» som består av jeans med press, svart jakke, cowboystøvler og den karakteristiske hatten.

På toppen av et skap på kontoret hans ligger to bredbremmede cowboyhatter fra Texas, en svart og en hvit. Takla nøler ikke med å demonstrere bruken i reneste Red Adair-stil, men innrømmer at han ikke brukte hattene mye. Det viser seg at begge hattene i virkeligheten er vernehjelmer…

Minnene fra Texas strekker seg fra å samle inn penger til Speiderbevegelsen og sitte i styret for Frelsesarmeen til å dra på fuglejakt og ligge på flatseng under åpen himmel ved siden av mannen som i dag er Saudi-Arabias oljeminister.

– I USA ble det nærmest forventet at man engasjerte seg i samfunnslivet utenom jobben. Her hjemme er det annerledes. Norske industri-topper engasjerer seg ikke så ofte i den typen virksomhet som Forskningsrådet representerer.

Næringslivet kan nok være interessert i forskning på et generelt grunnlag, men når det kommer til stykket brukes likevel ofte tid og penger på mer presserende oppgaver. Unntaket er selvfølgelig de mest teknologisk baserte bedriftene som ser rask nytteeffekt av forskningen og har erfart at forskning er selve drivkraften til vekst.

– Gevinsten kan bli formidabel

I Hovedstyret har Takla tatt til orde for en mer åpen, brukerstyrt konkurransearena, i tillegg til spesifikke programmer og på tvers av bransjer. Han ønsker også at norsk forskning skal bli mer internasjonalt orientert, og vil gjerne at den internasjonale andelen av prosjekter Forskningsrådet støtter skal økes vesentlig.

– Jeg håper at man i den nye forskningsmeldingen vil våge å satse mer konsentrert på noen områder, slik Forskningsrådet har spilt inn i høringsprosessen. Vi bør satse der vi har naturgitte forutsetninger, tradisjon, talenter og kompetanse som for eksempel innen offshore, det maritime og det marine. Norge lyktes jo innen oljebransjen blant annet fordi vi hadde en høyt utviklet skips- og vannkraftindustri som vi kunne bygge videre på.

Foran oss har vi også femti til hundre år til med olje- og gassutvinning, og gevinstmulighetene er utrolige! På disse tre områdene er vi i verdensklasse. De kan fungere som lokomotiver og dra med seg andre felt som for eksempel IKT. Den gang jeg kom inn i oljebransjen, var teknologien relativt primitiv. Nordsjøen fungerer på mange måter som et laboratorium for høyteknologisk utvikling av oljevirksomheten til havs. I dag er oljebransjen blitt en av de mest høyteknologiske bransjene.

15. november kunngjorde ConocoPhillips at Takla har valgt å fratre fom. 1. januar 2005.

Lars Takla

  • Sivilingeniør i kjemi ved NTH i 1968
  • Adm. dir. Phillips Petroleum Company Norway 1997
  • Adm.dir. ConocoPhillips Norway (2002–2004)
    og visepresident Europe-Africa (2003)
  • Styreleder i stiftelsen Offshore Northern Seas (ONS)
  • Styreleder i Rogalandsforskning
  • Styremedlem i hovedstyret til Oljeindustriens Landsforening
  • Kåret til «Oilman of the Year» i 2002
  • Hovedstyremedlem i Forskningsrådet.


 

Skriv ut siden