Bladet Forskning

- Nei takk, helst ikke!

- Det er ikke behov for genmodifisert mat i Norge i dag, lyder hovedkonklusjonen fra deltakerne i Norges første legfolkskonferanse. Legfolkspanelets rapport med tittelen "Kvikklaks og teknoburger" risikerer å bli overkjørt av utviklingen temmelig raskt, men legfolkskonferansen som institusjon er antakelig kommet for å bli.

Skrevet av: bjarne røsjø

Legfolkspanelet ser ikke noe behov for genmodifisert mat i dagens Norge, fordi tilgangen på mat er tilstrekkelig både når det gjelder utvalg og kvalitet. Men panelet ser ikke bort fra at "genmaten" kan komme til Norge likevel, og i så fall anbefaler de at det må utvikles en velinformert, bevisst og kritisk offentlighet. – Dette vil kunne ha en gunstig innflytelse blant annet på utforming av politikk, regelverk samt kontroll- og beslutningspraksis, heter det i rapporten.

Initiativet til legfolkskonferansen ble tatt av De nasjonale forskningsetiske komiteer og Bioteknologinemnda. Blant over 400 søkere ble det plukket ut 16 paneldeltakere i alderen 18 til 72 år, uten nær tilknytning til yrker eller organisasjoner med uttalt politikk på området. De utvalgte deltok på to forberedende og en avsluttende samling, og fikk anledning til å stille faktaspørsmål til en lang rekke eksperter innen området.

Fokus på dagens forhold

Legfolkspanelets oppdrag var å gi råd til norske politikere, myndigheter og matvarebransjen. De skulle også skape et forum for dialog mellom eksperter og ikke-eksperter, samt bidra til en allsidig og informert offentlig debatt om temaet. Panelet har gitt verdifulle bidrag til å skape dialog og debatt, men de konkrete rådene er mer diskutable.

– Panelet har lagd en rapport som er veldig fokusert på dagens forhold i Norge, og dermed blir den lite fremtidsrettet. Jeg tror rapporten vil få kort levetid, og jeg tror ikke det vil være mulig for politikerne våre å bruke den i forhold til de internasjonale avtalene Norge må forholde seg til, sier førsteamanuensis Odd Arne Rognli ved Norges landbrukshøgskoles Institutt for bioteknologifag.

Legfolkspanelet anbefaler at produsenter som bruker genteknologi, bør prioritere en forbedring av næringsinnholdet i matvarer, noe som også er hovedanvendelsen i den vestlige verden i dag. Rognli antyder at denne holdningen er en smule sneversynt og fokusert på behovene i vår del av verden: – Skepsisen til genteknologi og matvarer fremstilt ved hjelp av genmodifiserte planter er omtrent fraværende i utviklingslandene. Der vil de gjerne ta teknologien i bruk, fordi de ser den som en mulighet til å produsere mer mat! påpeker Rognli.

Førsteamanuensis Rognli er for øvrig overbevist om at panelets hovedkonklusjoner vil bli brukt i den offentlige debatten. Han er glad for at deltakerne ikke avviser genteknologien helt og holdent, og for at de anbefaler økt forskningsinnsats. – Den dagen det kommer genmodifiserte produkter som forbrukerne oppfatter som gode, tror jeg skepsisen vil bli erstattet av nysgjerrighet, sier Rognli.

Utviklingspessimisme

– Deltakerne i panelet var flinke til å orientere seg i et komplisert saksområde, men jeg synes de var for mye preget av denne utviklingspessimismen som er rådende for tiden. Det er for så vidt riktig at vi kan "klare oss" i vår del av verden uten matvarer som er produsert ved hjelp av genteknologi, men jeg synes ikke det er nok til å rettferdiggjøre en negativ holdning. Det skinner igjennom at det er veldig mye lettere å være skeptisk enn positiv, sier dr.scient. Askild Holck ved Matforsk i Ås.

– Jeg blir aldri lei av å poengtere at for eksempel den genmodifiserte rapsen som nå er utviklet i USA, kan dyrkes med mye mindre bruk av sprøytemidler enn vanlig raps. I tillegg kan produsentene bruke sprøytemidlet glyfosat, som er mindre skadelig enn de midlene som brukes i dag. Dette kom klart fram under konferansen, men jeg syns ikke panelet tok konsekvensen av det. Raps er et kjempegodt eksempel på hvilke gevinster som kan oppnås ved bruk av genteknologi, sier Holck.

Positiv mottakelse

Legfolkspanelets konklusjoner møtte en viss motbør fra ekspertene under presentasjonen i Universitetets gamle festsal i Oslo 21. oktober, men holdningen til legfolkpanelet som institusjon var overveldende positiv. Stortingsrepresentantene Hilde Frafjord Johnson (KrF) og Eva Finstad (H) lovet at de skulle bruke rapporten i et kommende arbeid med å presisere lovverket. Avdelingsleder Reidar Almås ved Senter for bygdeforskning slo fast at man egentlig stod overfor en historisk begivenhet, fordi legfolkskonferanser som institusjon kan være et utmerket verktøy til å spre kunnskap om viktige og vanskelige problemstillinger til folk flest. – Konferansen som sådan er en seier for det norske demokratiet, mente Almås.

Mathias Kaiser fra De nasjonale forskningsetiske komiteer, som har ledet legfolkskonferansens styringsgruppe, konkluderte med at denne konferansen hadde vært et vellykket eksperiment. – Jeg regner med at dette bare er første gang et panel av legfolk blir trommet sammen, sa Kaiser.

Skriv ut siden