Bladet Forskning

- Jeg er ingen verdensmester

Begrepet "stor fallhøyde" har fått en ny dimensjon etter at Øystein Djupedal ble kunnskapsminister. Han skal lykkes med å gjennomføre så å si alle de viktigste sakene partiet hans har kjempet for i årevis. Inkludert den mest ambisiøse opptrappingsplanen for norsk forskning noensinne.

Skrevet av: siw ellen jakobsen

BLIR IKKE GLEMT: Øystein Djupedal skjønner at forskerne er bekymret for forskningens kår i det nye superdepartementet. – Men jeg lover at forskningen ikke skal bli glemt under min ledelse, sier han. (Foto: Bård Gudim)

Når Øystein Djupedal tar imot oss på sitt kontor allerede en uke etter at han flyttet inn, ser han forbausende komfortabel ut der han sitter i statsrådstolen. Stolen, som han første dag beskrev som «like lealaus som min forgjengers politikk», har han nå fått orden på.

Jeg var skjelven da jeg gikk ut av døra på Soria Moria.

Her har han tenkt å sitte en stund. Det bør han da også, om han skal få gjennomført alt han har lovet velgerne sine. Lengre skoledager, makspris og full dekning i barnehagene, vann i alle svømmebassenger på skolene, gratis skolebøker i videregående, tusenvis av flere lærere i skolene. Alt dette, og litt til, på fire år. Partileder Kristin Halvorsen har sagt at hun slutter i politikken om hun og Djupedal ikke lykkes med å innfri barnehageløftene.

Forskerne har allerede begynt å murre. Hvor prioritert blir egentlig forskningen i dette SV-superdepartementet? Renner forskerne ut og vekk når en minister skal forsøke å holde hodet over vannet blant barnehagebarn og skolebasseng?

– Du kommer til å bli stilt overfor store krav, Djupedal. Blir det i meste laget?

Hadde jeg vært stortingsrepresentant i dag, ville jeg jobbet mindre og gått mer på kino.

– Jeg skal komme med en innrømmelse: Jeg var skjelven da jeg gikk ut av døra på Soria Moria. Der, foran et samlet pressekorps, gikk det opp for meg at jeg bladde over til et nytt ark i livet mitt. Jeg vet ikke hvordan fortsettelsen vil bli. Etter 12 år på Stortinget var jeg blitt trygg i rollen jeg hadde der. Nå er det noen der ute som har helt andre forventninger til meg. Jeg er ydmyk, det bør man være når man går inn i en slik posisjon. Jeg vet at jeg ikke er en verdensmester. Men jeg skal gjøre mitt ytterste for å innfri det vi har lovet velgerne.

Vokser med oppgavene

Politikken har lært Øystein Djupedal at folk kan vokse med oppgaver. Og de har det blitt en del av for gutten som neppe visste hva han gikk til da han som 16-åring meldte seg inn i Rosenborg Sosialistisk Ungdom i Trondheim.

Jeg er simpelthen usikker på om jeg ville lyktes med en høyere utdanning.

Listen over politiske lederverv er lang. Etter å ha klatret i partiorganisasjonen, kom han på Stortinget i 1993. Han ble nestleder i partiet fire år senere. Den første stortingsperioden satt han som medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, de siste åtte årene i Finanskomiteen. Fra 2001 til 2005 har han også vært medlem av Den utvidede utenrikskomiteen.

– Jeg har levd som en fremmed i Oslo. Stortinget kunne like godt ligget i Longyearbyen, jeg jobbet jo bare uansett. Hadde jeg blitt stortingsrepresentant i dag, ville jeg jobbet mindre og gått mer på kino.

Jeg har solid politisk erfaring og et brennende
hjerte for kunnskap.

Tross hardt arbeid, noen statsråd har han aldri hatt i magen. – Hvis politisk karriere var min motivasjon, så hadde jeg ikke valgt SV, sier Djupedal. Kompetansenivået innrømmer han at han følte han hadde nådd allerede da han kom inn på Stortinget. – Men her sitter jeg altså, og føler meg svært kvalifisert også for denne jobben. Jeg har solid politisk erfaring og et brennende hjerte for kunnskap. Det er den viktigste kvalifikasjonen for denne jobben.

Rastløs person

Vår nye kunnskapsminister mangler verken politisk engasjement eller politisk erfaring. Formell kompetanse er det verre med.

Nå vil jeg fokusere på forskningsinnsatsen i næringslivet.

I et parti som kryr av akademikere, er det en person med yrkesskolebakgrunn som har fått ansvaret for Kunnskapsdepartementet. Selv om Øystein kommer fra en akademisk familie, med en mor som var adjunkt og en far som var professor i nordisk språk og litteratur, ble han selv aldri noe skolelys.

– Jeg hadde ikke roen i meg. Jeg gikk ut av gymnaset ved Trondheim katedralskole i 1979 med en heller middels artium. I flere år lurte jeg på hva jeg skulle bli. Jeg var for utålmodig til å gå i gang med et lengre studium. Og jeg har aldri angret. Winston Churchill skal ha sagt «Jeg elsker å lære, men hater å bli undervist». Selv om jeg ikke ville sagt det like sterkt selv, har jeg et rastløst lynne som gjør at jeg kjenner meg igjen. – Jeg er simpelthen usikker på om jeg ville lyktes med en høyere utdanning, innrømmer han åpent.

Kunnskapsløpet begynner i barnehagen.

Til tross for lite utdanning, har Djupedal et tettere forhold til det trykte ord enn de fleste akademikere. Selv er han utdannet trykker, med svennebrev i litografi. I familien er det blitt skrevet, trykket og solgt bøker i årevis. – Jeg kommer fra et hjem hvor bøker har stått i sentrum. Det var et spennende og stimulerende miljø å vokse opp i!

Hjemmet er fortsatt i Trondheim, selv etter 12 år med adresse Oslo. Både Øystein, kona og de tre ungene bor i Oslo når han er på jobb, men de har ingen planer om å flytte permanent fra trønderhovedstaden. Om det dukker opp noen fridager, bærer det over Dovre. – Når jeg får øye på spiret til Domkirka i det jeg kjører over Heimdal, da vet jeg at jeg er hjemme, sier han og blir myk i røsten.

Med hjelm i valgkampen

Kunnskapsministeren fant seg aldri til rette på skolebenken. Likevel vil han ha flest mulig av den oppvoksende slekt sluset inn i utdanningssystemet.

– Jeg ble trykker. En kjempespennende jobb, men dessverre veldig konkurranseutsatt, i likhet med annen tradisjonell industri. Vil vi leve i et høykostland, så kan vi ofte ikke klare å konkurrere på pris. Da må vi konkurrere på innhold. Det er her kunnskapen kommer inn. Norges konkurransefortrinn kan aldri bli lave skatter, fordi det alltid vil være land som har lavere skatt enn oss.

Vårt konkurransefortrinn ligger i kunnskap. Vi kan bli verdensledende på noen områder. Se på Kjell Inge Røkke: Han vil bygge oljeriggene sine i Norge, simpelthen fordi vi har bedre ingeniørkompetanse enn andre. Vi kan offshoreteknologi. Vi må jobbe for å bli best på andre teknologier også, og derfor trenger vi ungdom som tar høyere utdanning.

Jeg lover at forskningen ikke skal bli glemt under min ledelse.

Forskning og høyere utdanning er det viktigste enkeltparameteret for norsk næringsliv i dag, mener Djupedal, som hardnakket benekter at SV ikke er opptatt av næringslivet. – Jeg gikk jo rundt med hjelm på hodet under nesten hele valgkampen! Var innom flere industribedrifter enn stort sett alle andre. Nå vil jeg fokusere på forskningsinnsatsen i næringslivet.

Når det er sagt, legger kunnskapsministeren til at han tror målene i opptrappingsplanen for norsk forskning kanskje er for ambisiøse for næringslivets vedkommende. – Jeg er usikker på om den strukturen vi har i norsk næringsliv gjør det mulig å nå disse målene innen 2010. Kanskje må vi bruke mer offentlige penger for å nå målene.

Djupedal har for øvrig lært leksa si godt nok til ikke å glemme grunnforskningen. Nøye poengterer han: – Som kulturnasjon og kunnskapsnasjon må vi ha bredde. Vi må tørre å satse på forskning som i utgangspunktet ikke har noe som helst kommersielt potensial.

Barna er kommet hjem til sitt departement

Under spekulasjonene om regjeringskabalen var det noe som overrasket SV-statsråden. For hvordan kunne noen være usikre på hvilket departement forskningen ville bli plassert under av den rød-grønne regjeringen?

– Det har aldri vært noen som helst tvil om at forskningen hører hjemme her. Det ville vært helt meningsløst å ta barnehagene inn og løfte forskningen ut.

Men hva har egentlig de små barna i Kunnskapsdepartementet å gjøre?

Her nærmer humanetikeren Djupedal seg nesten teologien i sine valg av ord:

– De er kommet hjem, svarer han alvorlig. Kunnskapsløpet begynner i barnehagen. Dette er en uendelig viktig arena for læring. Jeg er veldig glad for at vi har fått barnehagene inn i dette departementet. Men jeg har ikke glemt at dette også er et forskningsdepartement, bedyrer han og sikter til dem som allerede har vært ute og advart om at forskningen fort kan bli glemt i departementet hans, i hard konkurranse med barnehager og skoler. Uansett hvor supert Djupedals nye departement måtte være.

– Jeg forstår bekymringen. Men jeg lover at forskningen ikke skal bli glemt under min ledelse. Forskning har allerede tapt gjennom for mange administrasjoner og for mange ministere før meg. Dette har jeg vært rasende på, og det har jeg flere ganger gitt uttrykk for fra Stortingets talerstol. Jeg håper at Stortinget skal slippe å holde rasende innlegg mot meg. Opptrappingsplanen som ligger i det budsjettet Bondevik II-regjeringen la fram, er positiv, og den skal vi gå videre med.

Godt forhold til finansministeren

Skulle Djupedal bli upopulær som minister, har han erfaring med å få kjeft. Trolig er det bare Erik Solheim som slår ham i rollen som omstridt i SV. Det holder å nevne Djupedals støtte til NATO-bombingen av Kosovo i 1999.

Men han har hatt partileder Kristin Halvorsen – nå finansminister – på sin side. Noen politiske kommentatorer mener det knapt finnes sterkere lojalitetsbånd i norsk politikk akkurat nå enn dem du finner mellom finansministeren og forskningsministeren.

Det kan komme godt med. For ingen skal være i tvil om at Øystein Djupedal kommer til å måtte gå til Finansdepartementet mange ganger de neste årene for å be om mer penger til gode formål. – Ja, det er nok en fordel å ha et godt forhold til finansministeren i denne jobben, ler Djupedal godt.

Øystein Djupedal

Statsråd i Kunnskapsdepartementet (navneendring fra 1. januar 2006). Departementet overtar for Utdannings- og forskningsdepartementet, og har i tillegg overtatt
barnehagesakene

  • Har siden 1993 representert Sør-Trøndelag på Stortinget. Har sittet i Kirke, utdannings- og forskningskomiteen, samt i Finanskomiteen. Har også vært medlem av Den utvidede utenrikskomiteen
  • Har hatt en rekke verv i SV
  • Utdannelse fra grafisk linje ved Brundalen videregående skole. Har arbeidet som trykker ved Wennbergs trykkeri AS


 

Skriv ut siden