Bladet Forskning

- Fysikk for fremtiden

- De siste 100 årene har naturvitenskap og teknologi gitt de viktigste bidragene til at vi nå lever vesentlig bedre og lengre liv. Denne gode utviklingen kan fortsette hvis samfunnet gir forskerne gode rammebetingelser, sier sosialdemokraten og fysikkprofessoren Gaute Einevoll.

Skrevet av: bjarne røsjø

REGNER PÅ HJERNEN: Gaute Einevoll og kollegene hans kan i dag langt på vei beskrive hvordan en nervecelle virker. Men de har langt igjen før de forstår hvordan 100 milliarder slike celler i hjernen fungerer sammen i et nettverk. (Foto: BÅRD GUDIM)

Gaute Einevoll har kanskje funnet opp et kvantefysisk smutthull som gir døgnet mer enn 24 timer. Han har i alle fall tid til å være både hjerneforsker og professor i fysikk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), samt populærvitenskapelig forfatter, fotballgal, småbarnsfar, sosialdemokrat med engasjement i Sandvika og omegn kretslag av Bærum Arbeiderparti, og i 2005 var han attpåtil mediekontakt for Fysikkåret.

Dessuten er han Norges mest tungtveiende forsker, etter at han var oppe i 9G under astronauttesting hos den europeiske romorganisasjonen ESA tidlig på 90-tallet.

Verden trenger flere teknologer for å løse utfordringene vi står overfor.

Som mediekontakt for Fysikkåret påpekte Einevoll blant annet at den gjennomsnittlige levealderen i Norge og andre vestlige land har økt med ca. 20 år i løpet av de siste 100 årene. – Det er mange gode krefter som har bidratt til den utviklingen, men den viktigste enkeltfaktoren er ny teknologi basert på naturvitenskap, hevder han.

Men denne utviklingen er ikke slutt. Ifølge Einevoll må naturfagene fortsette med å bidra til menneskehetens beste også i de neste 100 årene.

– Verden trenger flere teknologer for å løse utfordringene vi står overfor. Det er et stort behov for å utvikle nye teknologier, spesielt innenfor energiproduksjon og energibruk, slik at større deler av verden kan få en levestandard mer på linje med vår egen. Men de nye teknologiene må være mer ressurs- og miljøvennlige enn dem vi har i dag. Dette krever masse folk med naturvitenskapelig bakgrunn – og mer forskning – i årene som kommer, sier han.

Ikke elitistisk krydder

Einevoll venter spent på hva Arbeiderpartiet og de rød-grønne regjeringspartnerne kommer til å gjøre de neste fire årene. Han har nemlig vært medlem av AP i åtte år og regner seg som sosialdemokrat god som noen. Men han medgir at det ikke alltid er like lett.

Den norske venstresiden har hatt en kultur for å se på forskning som et slags elitistisk krydder.

– Jeg kjenner mange forskere som har de samme grunnverdiene som AP. Vi ønsker oss et samfunn hvor det ikke er for store forskjeller, og hvor myndighetene tar godt vare på dem som sitter nederst ved bordet. Men vi blir frustrert av å oppleve at særlig Høyre, og til dels de andre borgerlige partiene, synes å ha en mer aktiv og velfundert forsknings- og kunnskapspolitikk. Den norske venstresiden har hatt en kultur for å se på forskning som et slags elitistisk krydder, men i dag dreier det seg isteden om jordnær samfunnsbygging. Forskerne tilhører heller ikke noen priviligert elite. I hvert fall ikke lønnsmessig!

Visjonsløst på venstresiden

– Hva er det egentlig som er galt med sosialdemokratenes forskningspolitikk?

– Jeg tror få var imponert over den forrige AP-regjeringens innsats for forskningen. Først med Kristin Clemet og den borgerlige samarbeidsregjeringen følte jeg at vi fikk en forskningspolitikk med klare visjoner om å utvikle Norge til et kunnskapssamfunn. Clemet var også klarere når det gjaldt virkemidler. På venstresiden har de ofte nøyd seg med å si at «forskning er viktig», og så sier de ikke stort mer. Det blir noe uforpliktende, upresist og visjonsløst over det hele, svarer Einevoll.

– Men i Soria Moria-erklæringen står det jo at den rød-grønne regjeringen vil at tre prosent av BNP skal gå til forskning innen 2010. Det blir spennende hvor høyt dette blir prioritert, sier han.

Hjerneforskeren

Einevoll jobber til daglig med å prøve å forstå hvordan hjernebarken og menneskets synsevne fungerer.

Denne grunnforskningen er støttet av bilprodusenten Honda.

– Vitenskapen har etter hvert fått en ganske god forståelse av hvordan en enkelt nervecelle virker, og vi kan langt på vei beskrive en slik celle matematisk.

Men hjernen består av noe sånt som 100 milliarder nerveceller knyttet sammen i et nettverk, og vi har langt igjen før vi forstår hvordan et slikt nettverk fungerer.

Her er matematikk et avgjørende verktøy, og vår forskningsgruppe ved UMB jobber med ulike spørsmål knyttet til slik modellering av nervesystemet. Blant annet jobber vi med å lage matematiske modeller av hvordan den første delen av synssystemet virker, forteller Einevoll.

Denne grunnforskningen er støttet av bilprodusenten Hondas europeiske forskningsavdeling i Tyskland, blant annet fordi Honda ønsker å videreutvikle sin humanoide robot Asimo. Det menneskelige synet fungerer nemlig ganske annerledes enn et kamera, og er blant annet mye mer aktivt når det gjelder å se etter spesielle ting i omgivelsene.

I fremtiden blir det kanskje mulig å bruke innsikter ervervet fra å studere pattedyrs syn til å lage for eksempel roboter som kan bli like flinke som mennesket til å tolke synsinntrykk, eller biler som finner veien selv.

Julenissen og astronauten

Gaute Einevoll har, særlig de ti siste årene, vært svært opptatt av å fortelle om naturvitenskapene og fysikkfaget til allmennheten. Han har blant annet redigert den populærvitenskapelige boken «Naturens kode» sammen med Eirik Newth, og det var ikke «nei» i hans munn da nettstedet forskning.no ringte før jul i 2004 for å oppklare det evig aktuelle spørsmålet om julenissens gaveutdeling. Er det fysisk mulig for nissen å dele ut gaver til alle verdens barn i løpet av noen få nattetimer uten at både nissen og reinsdyrene brenner opp på grunn av luftmotstanden i atmosfæren?

Er det fysisk mulig for nissen å dele ut gaver til alle verdens barn i løpet av noen få nattetimer?

Einevolls forslag til svar gikk ut på at den moderne reinsdyrnissen, som kom i 30-årene og kanskje egentlig er Albert Einstein, har funnet ut en lur måte å masseprodusere seg selv på ved hjelp av relativitetsteorien.

Denne muntre teorien ble fremsatt med inspirasjon av Einevolls, riktignok beskjedne, erfaring som romfarer. På begynnelsen av 90-tallet hadde ESA nemlig store planer om å sende europeere ut i verdensrommet, og Einevoll var en av de unge forskerne som ble plukket ut som norsk kandidat. – Vi gjennomgikk et ganske artig testprogram. Vi ble blant annet plassert i en sentrifuge av den typen du har sett i James Bond-filmene. Jeg følte meg ganske flat da sentrifugen kom opp i 9 G, husker Einevoll.

Kvalitet i fotball og forskning

Selv de mest rasjonelle forskere kan ha en irrasjonell lomme i tilværelsen, og for Einevoll er det fotballen som fyller den funksjonen. Favorittlaget har vært Sunderland helt siden guttedagene – ikke spør hvorfor – mens det er Sogndal og Tromsø som får mest sympati i Norge. – Også litt Stabekk, siden jeg bor her ute. Forskningen kan forøvrig ha noe å lære fra fotballen. Fotballklubben Rosenborg var et eksempel på hvor mye man kunne få til med mye mindre ressurser enn de rike klubbene ute i Europa.

Enere kan være motorer for fellesskapet, ikke en trussel.

Rosenborg hadde sosialdemokratiske idealer og la vekt på kollektivet, men så ikke derfor på stjernene som en trussel. Kanskje AP kunne lære litt av Rosenborg i skole- og forskningspolitikken og innse at enere kan være motorer for fellesskapet, ikke en trussel?

Gaute Einevoll

  • Professor i fysikk ved Universitetet for
    miljø- og biovitenskap
  • Leder en forskningsgruppe innenfor
    beregningsorientert biologi
  • Redaktør av boka «Naturens kode» sammen med Eirik Newth
  • Pasjonert tindebestiger før han ble småbarnspappa
  • Har veid ca 675 kilo i en (svært) kort periode


 

Skriv ut siden