Bladet Forskning

- Forskning kan løse fremtidige matkriser

Norske forbrukere blir stadig mer usikre på om maten de spiser er sunn. På verdensbasis er 840 millioner mennesker usikre på om de i det hele tatt får mat hver dag. Begge problemene kan kanskje løses langt på vei ved hjelp av forskning.

Skrevet av: bjarne røsjø

840 millioner mennesker mangler sikkerhet for daglig tilgang på riktig mat, og blant dem er det omkring 150 millioner barn. Mangelen på mat dreper millioner av mennesker hvert år. Hvordan i all verden kan det da ha seg at praktisk talt alle rike land som har ytt bistand til utviklingsland de siste 15 årene, systematisk har redusert den andelen som går til landbruk generelt og landbruksforskning spesielt?

Det var direktør Stein W. Bie i den internasjonale landbruksforskningsorganisasjonen ISNAR (International Service for National Agricultural Research) som kastet denne brannfakkelen, under et seminar om matvarekvalitet og sikkerhet i planteproduksjon i Oslo 13. mai. Seminaret ble arrangert av styret for Norges forskningsråds forskningsprogram Planter og jord.

– Hvorfor har også de fleste regjeringer i utviklingsland systematisk redusert investeringene i landbruket i egne land med sultne befolkninger? Hvorfor har ikke de private hjelpeorganisasjonene utrustet seg med hærskarer av agronomer for å lindre nøden? fortsatte Bie.

Nok mat til alle

Bies konklusjon var at den globale matvaresikkerheten er en stor utfordring for norsk forskning. – Norske og utenlandske medier har gjennom mange år gitt inntrykk av at det ganske enkelt ikke er nok mat, verken nå eller på lang sikt. Men det hadde vært nok mat til alle i verden hvis den var riktigere fordelt eller hvis alle hadde tilstrekkelig kjøpekraft, sa Bie.

– Landbruksvitenskapene kan gi teknologi som uten videre kan fø 15–17 milliarder mennesker i nærmeste fremtid. En stor global matvarekrise ligger i alle fall 30 år fram i tiden. Jeg skulle forbauses meget om ikke også den kunne bli unngått, først og fremst gjennom bedre overføring av forskningsresultater til bøndene (også fattige bønder). Samtidig råder det liten tvil om at bioteknologisk forskning vil hjelpe til med å løfte avlingstaket og minske avhengigheten av plantevernmidler, sa Bie, som konstaterte at norske forskere hittil har levert lite til denne debatten.

Voldsom matinteresse

Journalist Tove Diesen, som blant annet arbeider med stoff om mat og ernæring i Aftenposten, fortalte at hun i sitt arbeid har observert en voldsom økning i norske forbrukeres interesse for matoppskrifter, vinspalter og helgemenyer. Men samtidig som økt fritid og kjøpekraft benyttes til matgleder, har også forbrukernes usikkerhet økt. – Har jeg egentlig kurven full av reststoffer etter plantevernmidler? Kan tomatene være genmanipulerte? Hvorfor råtner ikke eplene? spurte Diesen på vegne av forbrukerne.

Også ekspedisjonssjef Gudbrand Bakken i Landbruksdepartementet hadde notert seg den voksende uroen blant forbrukerne. – Denne typen engstelse var fremtredende i USA allerede for 15–20 år siden. Sosiologer hevder at vi nå er i ferd med å forlate det industrialiserte samfunnet og gå over i ÇrisikosamfunnetÈ. Med dette menes at forbrukerne opplever tilværelsen som mer risikofylt, for eksempel på matsektoren, selv om det faktiske forholdet kan være det motsatte. Risikosamfunnet er et selvkritisk samfunn der eksperter og myndigheter har mistet noe av sin autoritative rolle når forbrukeren gjør seg opp sin mening, sa Bakken.

Bakken fortalte videre at forskning er ført opp som ett av sju virkemiddelområder i regjeringens nye stortingsmelding om matkvalitet og forbrukertrygghet. – I Matmeldingen er det understreket at forskningsmiljøene må gis anledning til langsiktig planlegging og kunnskapsoppbygging i dialog med forbrukerne, forvaltningen og produsentene av mat. Videre er det lagt vekt på at innsatsen må være koordinert, også mot de internasjonale forskningsmiljøene, sa Bakken.

– Med denne tilnærmingen fremstår kvalitet, økologi og forbrukerverdier som de tre sentrale forskningsområdene. For å redusere forbrukernes risikoopplevelse omkring mat, er det nødvendig å redusere både den reelle og den opplevde risiko. Det er derfor et stort behov for en godt koordinert forskningsinnsats der både naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fagmiljøer deltar, konkluderte Bakken.

 

Skriv ut siden