Bladet Forskning

- Det er lurt å være etterpåklok på forhånd!

- Hvis man vil redusere faren for ulykker og helseskader, er det lurt å være etterpåklok på forhånd, sier Erik Madsen og Jens Eirik Ramstad.

Skrevet av: bjarne røsjø

Madsen og Ramstad er hovedmennene i et dugnadspreget forskningsprosjekt om risiko- og sårbarhetsanalyser i lokalsamfunnet, som i løpet av en fireårsperiode har samlet 4–500 enkeltpersoner fra ca. 40 organisasjoner og virksomheter i trøndelagsfylkene samt Møre og Romsdal. Deltakerne har jobbet med de forskjelligste ting: smittevern i Orkdal, faren for flomskader i Orklavassdraget, kvaliteten på vannforsyningen i Stjørdal, osv.

Prosjektet har fått en rekke konkrete resultater av svært forskjellig natur. Men selv om prosjektet har avdekket og eliminert forhold som kunne kostet både liv, helse og verdier, ligger kjernen i arbeidet på et annet nivå: Det handler om å utvikle en metode for å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser på en effektiv måte.

– Målsetningen med prosjektet har vært å skape en felles plattform for sikkerhetsarbeidet i videste forstand: sikkerhet for enkeltmennesket, for familien, i næringslivet, i det ytre miljøet, og i forhold til katastrofer og store ulykker, forklarer Madsen, som er prosjektleder i beredskapsavdelingen hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Tverrfaglighet

Det tradisjonelle risikoanalysearbeidet har ofte vært et ekspertpreget skrivebordsarbeid. Madsen og Ramstad har derimot jobbet med den såkalte ROS-metoden, som er helt annerledes og har fått navn etter forskningsprogrammet Risiko- og sårbarhetsforskning i regi av Norges forskningsråd. – Vi bruker en slags systematisk brainstorming, det vil si et strukturert gruppearbeid der tverrfagligheten står i sentrum. Ved å trekke inn en masse mennesker fra forskjellige nivåer i virksomheten, går det an å skape et eierforhold til de problemene som diskuteres. Dermed blir det lettere å fatte beslutninger når resultatene kommer på bordet, forklarer Ramstad, som er avdelingsleder i konsulentfirmaet Dovre Safetec.

Det første delprosjektet med bruk av ROS-metoden foregikk i kystkommunene Hitra, Frøya, Snillfjord, Hemna og Aure. – Etter kystkommuneprosjektet fikk vi veldig sterk tilbakemelding om at det var behov for samordning fra statlige myndigheter. Ett av problemene som ble avdekket, var at de fem selvstendige tilsynsmyndighetene som arbeider med helse, miljø og sikkerhet (HMS) har ulike begrepsapparater og tilnærmingsmåter. Derfor utvidet vi prosjektet og fikk inn representanter fra tilsynene i styringsgruppen. I tillegg ble Næringslivets hovedorganisasjon og Kommunenes sentralforbund med, forteller Madsen.

Villniss av trykte veiledere

– Problemet arter seg blant annet ved at alle tilsynene, som forvalter forskriften om internkontroll for miljø og sikkerhet i virksomheter, har lagd sine egne trykte veiledere og styrende dokumenter! Det er ikke lett for en rådmann eller en bedriftsleder å forholde seg til alt dette materialet fra Produkt- og Elektrisitetstilsynet, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Statens Forurensningstilsyn, Arbeidstilsynet og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. I tillegg ønsker Statens helsetilsyn, Næringsmiddeltilsynet, Direktoratet for sivilt beredskap og flere andre myndigheter å etablere internkontroll og/eller kvalitetssikring på sin sektor, påpeker Madsen.

Han legger til at myndighetene er klar over problemet og jobber seriøst med det, men det er fortsatt lang vei å gå.

Psykososiale forhold

Prosjektet skal avsluttes i 1997. I løpet av året skal deltakerne blant annet undersøke om ROS-metoden også kan brukes på psykososiale problemer. Åstedet for denne testen er et sykehjem i Sør-Trøndelag.

– Psykososiale forhold er i høy grad en del av HMS-begrepet. Både stress, utrygghet og alle disse litt ÇulneÈ tingene kan forårsake helseskader. På et sykehjem kan det være mye viktigere å jobbe forebyggende i forhold til slikt enn i forhold til brann og ulykker, mener Ramstad.

– Så langt er vi veldig fornøyd med denne delen av prosjektet. Pr. i dag er det allerede foreslått 40-50 konkrete tiltak som kan forbedre de psykososiale forholdene på det aktuelle sykehjemmet, forteller Madsen.

Stor interesse

Området for industri og energi i Norges forskningsråd har bevilget ca. 2,5 millioner kroner til ROS-prosjektet i Sør-Trøndelag i perioden 1994–97. Beløpet utgjør ca. 30 prosent av de totale kostnadene.

Samarbeidet mellom Forskningsrådet, Dovre Safetec og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har vakt stor interesse i "kommune-Norge", og både Madsen og Ramstad opplever at mange vil ha del i de erfaringene som er gjort. – Vi har satt i gang en prosess og samlet mange mennesker på en arena. Vi håper at denne arenaen kan fortsette i en eller annen form også etter at prosjektet er slutt, sier Erik Madsen.

 

Fakta om ROS

ROS-programmet, som blir avsluttet i 1997, er finansiert med 23,3 millioner kroner fra Norges forskningsråd og 32,5 millioner fra mer enn 110 virksomheter som har deltatt aktivt i utvikling og utprøving av systemer for helse, miljø og sikkerhet (HMS)-styring.

I regi av programmet er det blant annet utviklet generelle verktøy og sjekklister for systematisk HMS-arbeid. Deter også utviklet en håndbok for internt tilsyn og forbedring av internkontrollen, et konsept for HMS-styring i små og mellomstore bedrifter, håndbøker for ulykkesbekjempelse og farekommunikasjon, og retningslinjer for for klassifisering av skade på det ytre miljøet.

Delrapporten "Samordning og samarbeid" om ROS-prosjektet "Risiko og sårbarhet i lokalsamfunnet" kan skaffes hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Skriv ut siden