Bladet Forskning

Vil være tabloid og troverdig

Nettavisen forskning.no arbeider etter rent journalistiske prinsipper. Samtidig er den felleseie for 52 norske forskningsinstitusjoner. Hvordan er det mulig?

(Foto: ANDREAS B. JOHANSEN)

– Ja! Vi bidrar til å skape nysgjerrighet, svarer redaktør Nina Kristiansen kjapt på spørsmålet om hvorvidt forskning.no påvirker det norske folks holdninger til forskning. – Vi gir først og fremst leserne økt kunnskap og innsikt i forskningen, men tar også underholdningsaspektet med stort alvor, sier hun.

Det blir ikke dårligere selv om det er enkelt og morsomt.

– Vi forteller historier vi vet våre lesere er interessert i. Overskrifter som «Potens med prompelukt», «Fant hval på E6» og «Sexgale bananfluer på fylla» er ikke uvanlig på forskning.no. – Vi skriver for at alle skal forstå, fortsetter Kristiansen. 30 prosent av leserne hennes har ikke høyere utdannelse. Hun er opptatt av at en artikkel ikke blir mindre nøyaktig selv om journalisten skriver på en lettfattelig og underholdende måte. – Det blir ikke dårligere selv om det er enkelt og morsomt skrevet, vet du!

Engasjerte eiere uten føringer

Kritikere av forskning.no mener det kan være et problem at aktører i Forsknings-Norge eier nettavisen. Hvordan er det mulig å skrive fritt og uavhengig om temaer som i aller høyeste grad angår eierne? Kristiansen mener dette er problemfritt. Hun vil gjerne ha enda flere med på eiersiden.

(Foto: KILDEN)

– Målet vårt er at alle forskningsinstitusjoner i Norge skal være medlem av forskning.no, sier Kristiansen. Hun understreker at den journalistiske produksjonen på ingen måte påvirkes av medlemmene, og at forskning.no drives etter redaktørplakaten. Redaksjonen, som består av ni personer, skriver halvparten av artiklene, mens den andre halvdelen kommer fra medlemmene.

– Når redaksjonen mottar en sak fra en medlemsorganisasjon, overtar den redaktøransvaret. Vi desker der det er nødvendig, og merker saken tydelig med forfatterorganisasjonen når vi publiserer, forteller Kristiansen. Hun mener dette er en av grunnene til at forskning.no har høy troverdighet.

Forskning har mange likheter med eventyr.

Ingrid Synnøve Torp er forskningsjournalist i Aftenpostens A-magasin-
et. For henne er forskning.no hovedkilden for oppdatering på forskningsfronten.

– forskning.no våger å hente opp kuriøse og tabloide saker og samtidig gi dem et seriøst innhold. Temaene er ikke alltid morsomme, men en sak trenger ikke være morsom for å være spennende, sier Torp. Hun mener forskningsformidling har mye til felles med historiefortelling for øvrig. – Forskning har mange likheter med eventyr. Vi har ofte helter som møter skurker og motstand på sin vei mot et gjennombrudd. Ved å bruke disse elementene bevisst i formidlingen kan en gjøre forskning veldig spennende, sier hun og påpeker at forskning.no i stor grad lykkes i dette. – Uten forskning.no ville arbeidsdagen min rett og slett vært litt kjedeligere, forteller Torp.

Folk flest leser forskning.no

– Antallet brukere som leser forskning.no hver dag, har gått fra 27 til 40 prosent i løpet av det siste året. Vi må jo ha gjort noe riktig, sier Kristiansen. Hun forteller at de fleste hun møter sier de leser forskning.no, også statsråder. Forskningsminister Tora Aasland har fortalt Kristiansen at hun bruker nettstedet. Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell var en av de første som fulgte forskning.no på Twitter.

– Det er et viktig mål at politikerne leser forskning.no. Men det er folk flest som står i sentrum. Vi er flinkere enn de fleste til å nå ut bredt, men vi når fremdeles ikke mannen og kvinnen i gata godt nok, mener redaktøren, som har 180 000 unike lesere i måneden. Ti prosent av brukerne er under 19 år. I eksamensperioder øker tallet til over 30 prosent.

Det er et viktig mål at politikerne leser forskning.no.

Sjef i Forskerfabrikken, Hanne Finstad, mener det er flott og veldig viktig at forskning.no også når de yngre. – Jeg møter mange ungdommer som er interessert i forskning, og de fleste av dem kjenner til forskning.no. De forteller at de bruker nettstedet til å oppdatere seg og til skolearbeid, sier hun.

Finstad er medforfatter på flere lærebøker for barne- og ungdomsskolen. Hun roser forskning.nos arkivfunksjon som gir tilgang til et stort antall artikler av svært høy kvalitet. – Artiklene er ofte lekne og har artige overskrifter og ingresser. Det appellerer til ungdom. I tillegg har siden stor troverdighet. Jeg er mer komfortabel med å henvise til forskning.no enn til for eksempel VG, forteller Finstad. – Som lærebokforfatter er det en utfordring å ta opp i seg dagsaktuelt stoff fordi det stadig skjer nye funn på forskningsfronten.

Vi må lære barn og unge at de må bruke nettet for å oppdatere seg. I naturfagsverket Trigger for ungdomstrinnet henviser vi flere ganger til forskning.no, sier Finstad. I noen av bokens oppgaver blir elevene bedt om å finne svaret ved å søke opp artikler på nettstedet.

Videreutvikling for brukerne

Ifølge Kristiansen ga den populære tilnærmingen til stoffet mange brukere allerede fra starten, og antallet lesere har økt hvert år. Likevel har det vært nødvendig med videreutvikling. Den største forandringen har vært å endre forskning.no fra å være et nettsted for forskningsstoff til en nettavis for forskningsnyheter.

Uten forskning.no ville arbeidsdagen min vært kjedeligere.

– Vi har dessuten fått 55 bloggere, og vi satser mer på kronikker. I tillegg er spaltene «Spør en forsker», «Nytt fra akademia» og «Forskeren forteller» på plass, sier Kristiansen.

Interaktivitet er viktig for forskning.nos brukere. Ifølge Kristiansen er leserne veldig glad for å få uttrykke seg, forskning.no utvikler derfor i disse dager en debattside.

– Vi har rundt 100 000 besøk som kommer via Google hver måned, noen tusen treff fra Facebook og flere brukere som følger oss utelukkende via Twitter, legger redaktøren til.

Viktige vaktbikkjer

– Journalistene jobber i stor grad som vaktbikkjer for norsk og internasjonal forskning, og denne oppgaven tar de på alvor, sier Torp. Som eksempel trekker hun fram «VitaePro-saken». Der studerte forskning.nos journalist stoffet grundig, og forklarte det vitenskapelige bakgrunnsstoffet som både produsenten av dette kosttilskuddet og kritikerne brukte i sin argumentasjon.

Dette er forskning.no

  • Startet i 2002 etter initiativ fra Forskningsrådet
  • Eies i dag av 52 institusjoner gjennom medlemskap i Foreningen for drift av forskning.no.
  • Er Nordens største nettbaserte kanal for forskningsformidling, med 180 000 unike lesere per måned
  • Ansvarlig redaktør og daglig leder er Nina Kristiansen og styreleder er Torny Aarbakke

Fra formålsparagrafen:
«Foreningens formål er å gjøre forskningens resultater og prosesser kjent og verdsatt av viktige målgrupper i samfunnet, herunder skape forståelse for forskningens betydning for demokrati, økonomi, velferd og kultur.

Foreningen skal spesielt bidra til interesse for og kunnskap om forskning hos unge for derved å bidra til rekruttering til studier og forskning. Foreningen skal videre jobbe for å synliggjøre sammenhengen mellom forskning og verdiskaping, kompetansebygging og innovasjon. Foreningen skal være med og legge til rette for at forskning og forskningsresultater utnyttes mer i skole og utdanning.»

www.forskning.no

Skriv ut siden