Bladet Forskning

Vil bygge kompetansereservoarer

Knut Haanæs leder Divisjon for innovasjon i Forskningsrådet. Den ferske direktøren ønsker bl.a. at bedriftene skal forske mer, og at forskningsmiljøene skal gjøre mer for å tiltrekke seg dem.

FORBIGÅTT KAPITTEL: Knut Haanæs har akkurat tiltrådt som direktør i Forskningsrådet, med innovasjon og brukerstyrt forskning som hovedansvarsområde. Her avbildet under de avsluttende runder i Boston Consulting Group, der kreative sjeler har utsmykket veggene på dugnad. (Foto: Mona Gravningen Rygh)

– Hva gjør du når roen senker seg og tiden er din?

– Leser. Jeg leser mye.

– Faglitteratur?

– Ja, og krim. Men jeg er alteter. Faktisk leser jeg mer og mer historie. Det er absolutt spennende nok for meg. Dessuten er det interessant å se ting i en historisk sammenheng, sier Knut Haanæs. 15. september tiltrådte han som direktør for Innovasjonsdivisjonen i Forskningsrådet, og av alt han har i baggasjen, er det ikke årene som veier tyngst.

– Min faglige bakgrunn og interesse passer veldig bra til jobben, sier 38-åringen. Jeg har blant annet jobbet faglig med innovasjon i 4–5 år, og gjort flere forskningsarbeider på det – til dels i nær kontakt med flere av de store norske bedriftene.

De som kjenner ham, bruker ord som «drive», entusiasme og kommunikative evner. Så man skjønner han trivdes godt i foreleserrollen på BI. – Jeg liker å formidle og presentere, samtykker Haanes, som har diplom på å ha lykkes med det: «Årets foreleser 1999», utpekt av BI-studentene.

Nye muligheter må skapes

– Du må ha hatt det som plommen i egget i Boston Consulting Group (BCG) – kjent som utpreget akademisk til konsulentselskap å være?

– Det er et strategi-/konsulentselskap, presiserer Haanæs. – Den overordnede målsettingen er å hjelpe bedrifter med å finne de rette løsningene når det skal tas viktige valg for den videre utviklingen, forteller han, og vedgår gladelig at han ikke hadde lyst til å slutte. – Men jeg hadde lyst til å begynne i Forskningsrådet!

– Hva er det ved Forskningsrådet som tiltrekker deg?

– Jeg hadde lyst på jobben fordi jeg mener det er så viktig å etablere en kompetansebase for fremtiden. Jeg tror på forskning som grunnlaget for verdiskaping – og spesielt i Norge. Vi har det bra i dag, men ikke nødvendigvis om 20–30 år. Det har enorm betydning å skape nye muligheter gjennom forskning. Jeg tror faktisk ikke det finnes noen områder der jeg kan bidra, som er viktigere enn det, sier han ettertenksomt.

Fremtidsperspektivet

– Innovasjonsdivisjonen skal være en sentral partner for både næringsliv og offentlig sektor, og den skal bestyre brukerinitiert forskning i alle deler av næringslivet. Er det forskning eller næring som blir ledestjernen?

– Det som skal bli spennende, er nettopp å ha en jobb som er rettet mot både forskningsmiljøer og brukere av forskning. Og som er rettet mot fremtiden. Vi jobber med tid her, understreker han. – Vi snakker om å investere, om å generere muligheter som vi kan høste fruktene av senere.

Da er grunnforskningen ikke minst viktig. Vi vet jo hvor mye tidligere tiders grunnforskning har betydd for den indiustrien vi har i dag.

Haanæs ønsker å jobbe med forskningsmiljøer og måten de på sin side jobber med næringslivet på. – De kan nemlig i langt større grad tiltrekke seg bedrifter, investorer og talenter fra inn- og utland, mener han.

Bærebjelke i samfunnet

– I næringslivet er det blitt en mer og mer positiv holdning til forskning, og det er blitt en økt aksept av forskningens betydning. Jeg merker helt tydelig en endret holdning, sier han optimist isk.

– Hvordan vil du utnytte dette når du skal legge slagplanen for den nye divisjonen?

– Den første tiden i Forskningsrådet får jeg vel bruke til å gjøre meg godt kjent med mine nye kolleger og det gode arbeidet som allerede foregår. Og vel så viktig er det å bli godt kjent med våre brukere – i det offentlige og i det private. Men så skal det i tur og orden lages agenda og gjøres prioriteringer.

– Forskningen utgjør en viktig byggestein i et land, tenker han høyt. – Ikke bare for økonomisk utvikling, like viktig er den kunnskapsmessige og kulturelle siden. Det må vi huske på. Den menneskelige nysgjerrighet og søken etter svar, fagenes utvikling og den akademiske tradisjon er en av bærebjelkene i samfunnet. Forskningen har fått økt offentlig oppmerksomhet og økte bevilgninger de senere årene. Men vi må se på landets totale satsing i forhold til land det er naturlig å sammenlikne med. Da blir Norge hengende etter. Først og fremst må bedriftene forske mer. Det er viktig for oss alle at totalen øker.

Med helheten som utgangspunkt, er det lett å se at et tett samarbeid mellom grunnforskning og anvendt forskning er ekstremt viktig. Ikke bare fordi det gir best samfunnsavkastning, de to er også viktige for hverandre.

– Samarbeid på tvers av fag og sektorer er også viktig? Tverrfaglighet er jo nærmest blitt en nytt honnørord.

– Ja, også tverrfaglighet blir mer og mer viktig. Som noen sa: «Det gjelder bare at det blir mindre «tverr» og mer fag!», smiler han.

Ikke i vakuum

Haanæs tror det vil bli ganske annerledes å jobbe i Forskningsrådet enn hva han er vant til, men neppe roligere. Og da har han forlatt et miljø der det jobbes døgnet rundt. – Helt bokstavelig, insisterer han. Utslitt er han likevel ikke – tvert imot sulten på nye erfaringer og oppgaver. Enda mer meningsfylte oppgaver, slik han ser det.

– Jeg liker å jobbe mot forskningsmiljøer: Spisskompetansen. Det genuine. Folk som er drevet av det de holder på med. Det blir som å være i kantinen på et universitet – mye kompetanse og erfaring internt.

– Arbeidet blir for en stor del utadvendt?

– Selvsagt – og langt ut. Vi må ikke glemme den internasjonale dimensjonen. Man er aldri i et vakuum. Økt globalisering gjør stadig større deler av samfunnet mer internasjonalt. Forskningen er internasjonal per definisjon. Det liker jeg.

En sparegris som ikke blir tom

– I dag har vi olje- og gassreservoarer til å trygge den nærmeste fremtiden. Jeg ser for meg at vi skal ha tilsvarende reservoarer av kunnskap og kompetanse. Og det vil jeg gjerne være med på å bygge opp.

Vi har et godt «kompetansereservoar» allerede i dag, understreker han. Så visjonen er å utvikle større og stadig nye reservoarer. Og denne typen reservoarer blir ikke tomme!

Forskningsrådet bidrar ved å legge til rette for en slik utvikling. Gjennom bevilgninger, rådgivning og som nettverksbygger og møteplass. Vi skal hjelpe våre brukere med å bli bedre.

– Og så må politikerne påvirkes?

– Ja, selv om de jevnt over allerede er svært bevisste på betydningen av forskning og utvikling. Problemet er at det som haster på kort sikt, alltid er viktigere. Jeg har en meget sterk oppfatning om at satsing på forskning og utvikling , er uhyre viktig for landet.

Ut på tur

– Hva er de foretrukne aktiviteter i fritiden – når du ikke leser?

– Fritid? Joda, absolutt, ler han. – Den brukes på toåringen og femåringen. Og det skjer på fransk. Kona er belgisk, vi traff hverandre da jeg jobbet for Eksportrådet i Paris. Derav familiens tospråklighet, forklarer han. – Vi reiser mye. Jeg har dessuten bodd og arbeidet mye utenlands: Frankrike, Sveits, Belgia, USA.

Ski- og sykkelturer og vandring i fjellet er tilpasset de familiære forhold, noe som betyr at det kan skje nokså ofte, men det går ikke så fort.

– Avsluttende kommentar?

– Det er viktig å profilere norske forskningsmiljøer og norske forskere. De får for lite oppmerksomhet.

– Mona Gravningen Rygh

Knut Haanæs

  1. Siviløkonom Norges Handelshøyskole. Doktorgrad med tittel Managing Resource Mobilization , Handelshøyskolen i København 1997
  2. Stipendiat i Eksportrådet, Paris 1990–92
  3. Vit.ass. ved International Institute for Management Development i Sveits, 1993–94
  4. Førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI, 1997–2000. Rådgiver for rektor, leder av større forskningsprosjekt om innovasjon i Norge
  5. Gjesteforsker, Stanford University – inno-vasjon og næringsutvikling – 1998–99
  6. Manager, Boston Consulting Group 2000–03, ansvar for rekruttering og for oppfølgingen av noen av de store klientene. Har ledet store strategiprosjekter for bedrifter innenfor bl.a. finans, telekom og olje.
  7. Publikasjoner nasjonalt og internasjonalt.


 

Skriv ut siden