Bladet Forskning

Verdivalg og langsiktig forskning nødvendig

Det er nødvendig å beholde en desentralisert bosetting, for å kunne opprettholde mulighetene for matproduksjon i Norge. Dette er en av hovedkonklusjonene fra et panel som har diskutert temaet bærekraftig utnyttelse av biologiske naturressurser. Forsker Oluf Langhelle etterlyser en mer presis bruk av begrepet "bærekraftig utvikling".

Skrevet av: gisle aschim

"I en verden med økende mangel på mat er det viktig at vi opprettholder mulighetene for matproduksjon her i landet. Vi er derfor avhengig av en desentralisert bosetting." Slik konkluderer rapporten fra panelet som har jobbet sammen etter Forskningsrådets nasjonale konferanse om bærekraftig utnyttelse av biologiske naturressurser i Bergen 14.–15. mai. Panelet har bestått av personer med bakgrunn i offentlig forvaltning, primærnæringene og frivillige organisasjoner.

Behov for langsiktig forskning

Panelet presenterte sine anbefalinger i slutten av mai. Det har valgt å rette sine anbefalinger både til Forskningsrådet, til primærnæringene, til politikerne og til allmennheten, og påpeker nødvendigheten av å ta et valg mellom økt vekst og en bærekraftig utvikling. Panelet understreker behovet for høy og langsiktig forskningsaktivitet, hvor forskerne er i stand til å kombinere helhetstenkning og oversikt med et høyt faglig nivå innenfor de ulike fagdisiplinene. Det trengs særlig en styrket kompetanse om biologiske systemer, men også om miljø- og ressursrett, ressursøkonomi og studier av lokal beslutningspraksis.

Vi trenger regnskaper for utslipp og opptak av næringssalter og klimagasser og for forbruk av fossilt brennstoff. Vi trenger også redskaper for å foreta konsekvensanalyser av uttaket av fiskeriressursene, mener panelet, som dessuten anbefaler å opprette et nasjonalt teknologiråd med både fagpersoner og legfolk, som skal få i oppgave å overvåke teknologiutviklingen.

Konferansen i Bergen om bærekraftig utnyttelse av naturressursene er den første av en planlagt serie som følger opp Forskningsrådets konferanse om bærekraftig utvikling i desember 1995. Målet med konferansene er å samle det nødvendige grunnlagsmaterialet for å utarbeide en nasjonal strategi for bærekraftig utvikling.

"Bærekraftig" kan bety så mangt

– Begrepet "bærekraftig" brukes om alt man ønsker å bevare. Men en bærekraftig bedriftsstrategi behøver ikke å ha noe med bærekraftig utvikling å gjøre, sier forsker Oluf Langhelle. Han etterlyser derfor en mer presis begrepsbruk. Langhelle er forsker tilknyttet Forskningsrådets program ProSus (Program for forskning og dokumentasjon for et bærekraftig samfunn). Han åpnet konferansen i Bergen med å understreke at forståelsen av begrepet "bærekraftig" påvirker forståelsen av hva en bærekraftig utnyttelse av biologiske naturressurser innebærer.

Langhelle påpeker at "bærekraftig" brukes i tre ulike betydninger. Den eldste forståelsen innebærer å bruke en enkelt ressurs uten å redusere den, f.eks. ved å ikke hente ut mer skog enn tilveksten. En mer omfattende betydning av begrepet har etter hvert blitt vanlig: Utnyttelsen av ressurser må ikke svekke det biologiske mangfoldet. Man ser ikke bare på hver enkelt ressurs, men på en gruppe ressurser som samlet utgjør et økosystem.

Brundtlandkommisjonen la vekt på en tredje og mye videre forståelse av begrepet bærekraftig: Å dekke menneskelige behov i nåtid og framtid. Denne forståelsen skyver fokuseringen bort fra naturgrunnlaget i seg selv.

– Jeg mener at en del skogrike land kan redusere sin beholdning av skog. Det er ikke noe galt i en slik reduksjon, dersom det man får igjen er verdifullt i form av f.eks. dyrkbare arealer. I en snever forstand av begrepet er en slik utnyttelse ikke bærekraftig, men i en utvidet betydning kan den være det, sier Langhelle.

Føre var

I diskusjonen om utnyttelsen av naturressursene, er et viktig spørsmål i hvilken grad de kan erstattes med andre ressurser. Behovet for fossilt drivstoff har f.eks. blitt redusert ved hjelp av ny teknologi. De største teknologioptimistene mener at naturressurser er 100 prosent utbyttbare med andre ressurser, som teknologi eller menneskelig kløkt. De færreste vil imidlertid støtte en slik oppfatning. – Da blir spørsmålet hvor mye man kan forbruke naturressursene uten å svekke muligheten for en bærekraftig utvikling, sier Langhelle. Han påpeker at det er svært problematisk å forutsi hva konsekvensen av å forbruke naturressursene vil bli, og at mange derfor legger til grunn et føre var-prinsipp: Fordi det er så vanskelig å oppnå sikker kunnskap om de enkelteinngrepenes virkning på helheten, må naturressursene utnyttes med forsiktighet.

 

Skriv ut siden