Bladet Forskning

Universitetene på banen for fri prosjektstøtte

Når debatten ruller i avisspaltene om mer penger til grunnforskning og mer fri forskning, er det som regel Forskningsrådets frie prosjektstøtte (FRIPRO) det handler om. Dette virkemiddelet mottar hvert år over 1000 søknader, men bare i overkant av 100 slipper igjennom det trange nåløyet.

Skrevet av: synnøve bolstad

DE BESTE: Målet er å realisere flest mulig av de fremragende prosjektene, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg. (Foto: MARIANNE RØSVIK, UIB)

Nå går en samlet universitetssektor nye veier for å gi FRIPRO et solid økonomisk løft. Universitetene omdisponerer over 100 millioner kroner innenfor sine egne budsjetter til prosjekter som har vært gjennom en søknadsbehandling for fri prosjektstøtte.

Mange fremragende søknader som ellers måtte bli avslått, vil bli innvilget.

Betingelsen universitetene stiller, er at Kunnskapsdepartementet, over statsbudsjettet for 2012, bevilger tilsvarende beløp til den frie prosjektstøtten. Sammen med Forskningsrådets eget budsjettforslag vil det bety en kraftig økning av rammen. Mange fremragende søknader som ellers måtte bli avslått, vil bli innvilget.

Premierer høy kvalitet

Universitetet i Bergen (UiB) mobiliserer for den frie prosjektstøtten ved å sette av 25 millioner kroner til FRIPRO, forutsatt at Kunnskapsdepartementet legger inn det samme beløpet.

Målet er å gi den frie prosjektstøtten et etterlengtet økonomisk løft.

– Vi ønsker å ha en åpen konkurranse om forskningsmidler basert på kvalitet over en stor faglig bredde, forteller prorektor Berit Rokne ved Universitetet i Bergen.

Det stilles ingen krav om at FRIPRO-prosjektene skal berøre politisk prioriterte temaer.

– Den grundige kvalitetsvurderingen av hvert prosjekt som gjøres i Forskningsrådet, er det dessuten lurt å benytte seg av på denne måten, sier hun.

Universitetet i Bergen premierer allerede i dag forskere som får gode skussmål fra EU-systemet eller Forskningsrådet med tilleggsmidler fra en egen pott. Kvalitet skal belønnes, mener UiB.

Får igjen det dobbelte

Alle de norske universitetene har stilt seg samlet bak ideen. Forslaget fra universitetene innebærer et felles løft fra universitetenes og Kunnskapsdepartementets side for å styrke et virkemiddel som begge parter trekker frem som svært viktig for norsk forskning. Forskningsrådet har hatt den frie prosjektstøtten som en hovedprioritering i budsjettforslaget de siste årene, men har ikke fått gjennomslag.

BERIT ROKNE (Foto: THOR BRØDRESKIFT/UIB)

I praksis betyr forslaget at universitetene vil sette av et bestemt beløp av sine budsjetter som de ikke fordeler til sine forskere på «gamlemåten». I stedet vil de plukke prosjekter fra Forskningsrådets søknadsbunke. Slik sikrer universitetene at prosjektene har høy kvalitet (de plukker fra de beste prosjektene), og at prosjektene passer inn i deres egen strategi (de plukker prosjekter som er i tråd med egen strategi).

Dersom Kunnskapsdepartementet bevilger tilsvarende beløp, betyr det at universitetet vil kunne plukke prosjekter for det dobbelte beløpet av det de setter av selv – forutsatt at det er nok gode prosjekter å velge mellom. Prosjektene skal ha fått karakter seks eller bedre (på en skala fra én til syv).

Opprinnelig budsjettramme for FRIPRO vil fordeles etter vanlige prinsipper.

Åpen for alle

Forskningsrådet har flere åpne konkurransearenaer. Den frie prosjektstøtten er én slik arena. I motsetning til enkelte andre virkemidler i Forskningsrådet, som er innrettet for å støtte forskning på områder som Stortinget har bestemt er spesielt viktige for Norge, stilles det ingen krav om at FRIPRO-prosjektene skal berøre politisk prioriterte temaer eller teknologier. Alle kan søke, og vitenskapelig kvalitet er det fremste vurderingskriteriet.

Nåløyet skal fortsatt være trangt.

Dersom Kunnskapsdepartementet går med på forslaget, har universitetene varslet at de kan finne til sammen 119 millioner kroner i egne budsjetter til den frie arenaen. Dermed vil fellesløftet i 2010 utgjøre 238 millioner kroner. Sammen med Forskningsrådets eget budsjettforslag betyr det at årlig budsjett for den frie prosjektstøtten kan bli på hele 781 millioner kroner.

Favner bredt

Den frie prosjektstøtten favner alle fagområder. Spennvidden i temaer er stor. Eksemplene på at den frie, grunnleggende forskningen har bidratt til ny kunnskap og fått praktiske konsekvenser for samfunnet, er mange. God forskning vil alltid være nyttig for samfunnet, selv om resultatene av og til får anvendelse på helt nye og uventede områder.

Fri prosjektstøtte (FRIPRO)

  • er en åpen konkurransearena for alle fag og disipliner, der det ikke legges tematiske føringer eller settes krav om anvendelse og umiddelbar nytteverdi
  • finansierer forskerprosjekter, postdoktorstipender, doktorgradsstipender i utlandet og arrangementer
  • bidrar til grunnleggende teori- og metodeutvikling og vitenskapelig fornyelse av fagene
  • Søknadene behandles innenfor én av fire fagkomiteer:
    • Medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO)
    • Humaniora (FRIHUM)
    • Matematikk, naturvitenskap og teknologi (FRINATEK)
    • Samfunnsvitenskap (inkludert miljø- og utviklingsforskning, tidligere FRIMUF) (FRISAM)

FRIPROs programnettsider: www.forskningsradet.no/fripro

Skriv ut siden