Bladet Forskning

Til topps med kloning og skilsmisser

Forskningsrådet kåret to suverene vinnere av årets journalistpris "Forskning i fokus". De viser at det er liv laga for allmennrettet forskningsformidling.

Tidligere i år inviterte Forskningsrådet til konkurranse om Journalistprisen 1996, "Forskning i fokus". Følgende utfordring gikk til journalister fra TV, radio og skriftlige medier: Fortell lesere, lyttere og seere om hvor spennende og viktig forskning er – på et språk alle forstår.

Det ble kåret to suverene førsteprisvinnere, og i likhet med i fjor var det kvinnene som gikk til topps. Hver av prisene var på 20 000 kroner.

– De mange gode bidragene som ble innsendt til konkurransen, bekrefter at forskning kan fungere både som nyhet, feature og portrettintervju, og som innspill og bakgrunn i den løpende samfunnsdebatten. De aller fleste medier egner seg til forskningsformidling, sier informasjonsdirektør Paal Alme i Forskningsrådet. Han mener at også forskerne selv har et ansvar for å bidra til god forskningsformidling, og forteller at mer skal gjøres for å sette allmennrettet formidling på agendaen.

Kloning på TV

I klassen for TV vant Synnøve Farstad fra NRK/Trøndelag med reportasjen "Kloning av sau" i programmet Schrödingers katt. I juryens begrunnelse heter det blant annet: Synnøve Farstad har løst oppgaven på en visuelt spennende måte, hvor fjernsynets styrke, nemlig gode bilder, brukes bevisst til å fortelle en historie.

– Jeg fikk en god idé, men hadde ingen anelse om det lot seg gjøre rent teknisk eller hvordan det kunne gjennomføres, forteller Farstad. Hun vil ikke ta hele æren for programinnslaget selv, men deler den med dem som stod for utførelsen av det. Reportasjen er løst på en spennende måte, hvor fjernsynets styrke, nemlig gode bilder, brukes bevisst til å fortelle en historie, mener juryen.

Farstad tar utgangspunkt i et innsendt seerspørsmål: "Går det an å klone mennesker og dyr uten bruk av sædceller?" Spørsmålet besvares ved hjelp av fjernsynets effekter kombinert med humor. Med bilder – i dobbel og trippel forstand – får Farstad fram forskjellen på "naturens egen kloning", det vil si eneggede tvillinger og trillinger, og den kloningen som gjøres på laboratorier. Dernest blir kloningen sammenliknet med det som skjer i en kopimaskin, og hun oppnår å få visualisert genetiske prinsipper på en lettfattelig måte.

Nora viste vei

Klassen for skriftlige medier ble vunnet av Halldis Nergård i Adresseavisen, som kom på andre plass i fjor. Hun vant med reportasjen "Nora viste vei". Fra juryens uttalelse: Halldis Nergård viser stor oppfinnsomhet og vilje til å finne nye anledninger til å presentere forskning.

– Dette arbeidet tok jeg fatt på med stor ulyst, forteller Nergård. – Jeg hadde fått en oppgave som syntes svært vanskelig, og var ikke det spor inspirert av den. Men det viser seg ofte at det man i utgangspunktet ikke er motivert for, blir det beste, smiler hun. I reportasjen utnytter hun nypremieren på Ibsens store ekteskapsdrama Et dukkehjem til å belyse demografisk forskning om skilsmisser. Vinnerbidraget har elementer fra nye medier som videospill og Internett, og det er lagd en sammenstilling av skjønnlitteratur, historie og samfunnsfag.

Stoffet er godt dokumentert, og journalisten belyser forskningsmetoder og får fram nødvendige forbehold i den forskningen hun presenterer. Juryen berømmer også det åpenbart gode samarbeidet med grafiker.

Juryen bestod av Asbjørn Aakvaag, professor, dr.med. ved Universitetet i Bergen, Hege Lamark, lærer ved journalistutdanningen ved Høgskolen i Bodø og Sylvi Liljegren, fjernsynsprodusent ved NRK/Troms.

Skriv ut siden