Bladet Forskning

Syvende Mohr i huset

70-årsjubilanten Viggo Mohr - tidligere NTH-professor og direktør i Forskningsrådet - har fulgt hele den bioteknologiske utviklingen på kloss hold. Nå får han snart mer tid til å høre på klassisk musikk og kikke i teleskopet sitt.

I SMØRØYET: Viggo Mohr var den første lederen av Bioteknologinemnda. Gjennom årene har han fulgt den bioteknologiske utviklingen i Norge bl.a. som leder i Den Nasjonale Komit (Foto: Eva Brænd) Vi er på Rikshospitalet, i forskningslokalene. Viggo Mohr kommer fossende med en hale av mennesker etter seg. Han står i spissen for en delegasjon fra Forskningsrådet som har vært landet rundt for å besøke Norges 13 Sentre for fremragende forskning (SFF). Mohr er sjefen for SFF-sekretariatet.

 

Nå står Centre for Molecular Biology and Neuroscience ved Universitetet i Oslo for tur. De ansatte har forberedt seg godt. Her er Mohr på hjemmebane. Dette er bioteknologi.

Han nikker anerkjennende under orienteringene om fremdrift og resultater, før følget beveger seg dit hvor vevssnitt fra rottehjerner blir preparert for elektronmikroskopi. Et typisk laboratorium med kolber, pipetter, reagensrør og hvite benker. Og så er det en enorm, hvit paraply der. Fotografen står ferdig opprigget og venter på professoren som skal «besøke sine røtter». – Vil du stille deg ved benken der, sier hun til Mohr. – Så skal vi ta et «hjemmebilde».

– Nei, slike dingser har aldri jeg holdt på med, protesterer han lattermildt og viser til noen flasker med ubestemmelig innhold.

Klikk! Det gode humøret er fanget i linsen og ingen bryr seg om flaskene.

Hjerneceller

Han likner ikke en som skal til å trappe ned. Nå mot slutten av en milelang akademisk karriere figurerer han tvert imot som en frontfigur innenfor noe av det mest fremtidsrettede vi har. Det må være humoren som er medisinen. Mohrs tørrvittige replikk går det gjetord om. Således skal han selv ha æren for denne artikkelens overskrift.

Ferden går videre rundt til de mange spesiallaboratoriene. Forskerne peker og forklarer. Mohr er som en ivrig skolegutt og spør og graver. Man kan ikke høre på ham at han har bodd 40 av sine 70 år utenfor Oslo. – Jeg vokste opp på Bislet og kom til Bergen som tiåring. Så ble det studier og arbeid i Trondheim.

I neste nå står vi tettpakket inne i et lite rom der man måler elektrisk aktivitet (membranpotensialer) i hjerneceller. Mohr bøyer seg mot sidemannen. – Det er naturligvis en glede for meg å se at det spirer og gror i den norske bioteknologiske have, hvisker han høytidsstemt og med rent kongelig intonasjon. Eller ser vi et lite flir bak den aristokratiske masken? Han kan tilsynelatende fremstå som en person som enkelte ville tiltro å tale i noe patetiske vendinger om viktige ting. Og det er en bommert å tro at han bare tøyser, ifølge dem som kjenner ham. Men dette minner om Mohrironi. – Jeg vet å Mohre meg.

Mye jenter

– Jeg har to trønderdøtre! Naturligvis, siden NTH var basen i årene da familieforøkelsen pågikk. – De fire barnebarna mine er også jenter. Så det er veldig mye jenter – min kone er nemlig også kvinne, orienterer han.

– Vi har kjøpt en liten bil. Motorens kraft tilsvarer 30 støvsugere, tenk på det. Slik kommer vi oss lettere til den nybygde hytta på Sørlandet.

Han gjør ikke bil av støvsugere, men det er omtrent det eneste han ikke gjør. Viggo Mohr er nemlig en meget habil tryllekunstner! Dessuten eier han et moderne teleskop. Selv trekker han gjerne fram musikkinteressen hvis det først skal snakkes om fritiden. Bach, for eksempel. – Nå holder jeg på med en gjennomgang av hans kirkekantater, de er fantastiske. Over halvparten av dem er gått tapt. Et eksempel på hvordan verden har mistet mange av sine kulturskatter gjennom århundrene.

I sentrum av begivenhetene

Tilbake på kontoret i Forskningsrådet: – Du som har stått midt oppe i den rivende bioteknologiutviklingen, hva er din opplevelse av den?

– Jo, nå skal du høre. Jeg har nemlig intervjuet meg selv! Vær så god, sier han muntert skadefro og avleverer en punktliste lang som et… lang som mange, mange gode år. Her får man som man ber om. En hel, liten historikk. Det handler om en fantastisk internasjonal utvikling innenfor bio- og genteknologien.

– Den har gitt oss helt unike muligheter til å forstå hvordan levende organismer er bygd opp og fungerer. Norge har stått for et svært restriktivt syn sett med internasjonale øyne. I Forskningsrådet har vi alltid talt forskningens sak, og prøvd å motvirke at våre forskere skulle bli avskåret fra å bidra til den internasjonale kunnskapsoppbyggingen.

Samtidig må man selvsagt ta hensyn til folkeopinionen. Mange sier at politikernes skepsis og befolkningens uro har vært en bremsekloss, men det vil jeg ikke uttale meg om. Uansett har vi utvilsomt miljøer i dag som ligger i internasjonal front. Men kommersialiseringen av bioteknologi i næringslivet har skjedd skuffende langsomt.

Mobilisering

Samtidig med opprustningen av den bioteknologiske forskningen i Norge skjedde det altså en mobilisering når det gjaldt de etiske og samfunnsmessige sidene. Regjeringen Brundtland satte i 1989 i gang arbeidet med en stortingsmelding om bioteknologi, og Mohr ble knyttet til statsministerens kontor for å arbeide med den.

Som resultat av stortingsmeldingen ble Bioteknologinemnda opprettet, med Mohr som leder. I Nemnda satt humanetikeren og realisten Mohr bl.a. sammen med biskop Sigurd Osberg, som i dag sier at det var en lykke å få en leder av Mohrs støpning. – Han var en betydelig fagmann og hadde samtidig den fasthet som trengtes for å få til et godt samarbeid. Som teolog med oppdrag å fokusere på det etiske, opplevde jeg Mohr som veldig inkluderende. Han var ikke «den som visste best». Det kjennes rett og slett trygt at Nemndas leder hadde forståelse for medlemmenes kompetanse, og forstand til å oppmuntre dem til å bruke den, sier Osberg.

Papirløst

Kontoret er ryddig, utrolig ryddig. Skulle nesten tro han allerede var over i Det papirløse samfunn. Han er på vei dit, han også, men synes ikke det går helt smertefritt. Som han betrodde en kollega: – Mulig det har med tryllingen å gjøre, men jeg hater å være forsøkskanin. Etter å ha vært med på å prøve ut nye opplegg for elektronisk saksbehandling, fikk jeg stor beundring for dem som klarte å sende oss elektronisk søknad. Fremragende!

Likevel, i tillegg til biologien har teknikk alltid vært en stor interesse. Han var veldig opptatt av fly som liten, og bygde seg dessuten en stjernekikkert. Den hadde han stor glede av når han ikke dissekerte diverse biologisk materiale under mikroskopet sitt. – Jeg konstaterer at to av mine gamle interesser – biologi og astronomi – i dag representerer noen av de mest erkjennelsessprengende, moderne vitenskaper…

Tilbakeblikk

Mohr tenker tilbake. – Alle i den generasjonen er merket av krigen, sier han. – Den satte dype spor i familien vår. Både min far og flere nære slektninger satt i fangenskap.

Etter krigen var norsk vitenskap helt utarmet. Det man gjorde var å sende de beste ut i verden. De kom tilbake og grunnla viktige deler av våre fagmiljøer. Det er en av de beste investeringene som er gjort i norsk vitenskap, i hvert fall sett i forhold til ressursene!

Tidlig ønsket jeg å studere biokjemi. Det var forholdsvis nytt som fag på 50-tallet. Jeg kom inn i det gjennom mikrobiokjemien på NTH, og så ble det næringsmiddelbiokjemi. Jeg spesialiserte meg i Cambridge og Aberdeen.

Nye kapitler

Mohr ble på NTH helt til 1993. Men allerede fra midten av 80-tallet var han tungt med innenfor forskningsadministrasjon og -politikk. – Så ble jeg forespurt om å ta jobben som direktør for Område for bioproduksjon og foredling i det nyetablerte Forskningsrådet. Jeg sa ja etter relativt kort betenkningstid. Så da begynte det kapittelet…

– Han viste en fantastisk stayerevne i en veldig vanskelig tid, noe som virkelig gav resultater, sier nære medarbeidere.

I 1999, da han fylte 65, ønsket han ikke å forlenge direktøråremålet. Han ble spesialrådgiver. – Fint å få det privilegium å gi spesielle råd… Iallfall fint å få færre, større oppgaver. Han ledet SFF-prosessen fra utredning til gjennomføring (se Forskning nr. 5/02). Nå er han travelt opptatt med den nye ordningen Yngre fremragende forskere, og Forskningsrådet gir ikke slipp på ham riktig ennå.

– Vi vil hjelpe fram våre unge talenter, gi dem skikkelig vitenskapelig slagkraft og satse på fremtiden. Men dette må mine etterfølgere ta hånd om – hvis de får det til. Først skal jeg bæres sprellende ut…

Viggo Mohr

  1. Norges tekniske høgskole (NTH): siv.ing. 1958, deretter forsker, så dosent og så professor ved Institutt for bioteknologi til 1993
  2. Rådgiver og første leder av Sintefs bioteknologiprogram 1975–78
  3. Rådgiver i bioteknologi ved Statsministerens kontor 1984–91
  4. Rådsleder og senere styreleder i Norges Fiskeriforskningsråd 1984–92
  5. Ledet komiteen som utarbeidet den første Nasjonal handlingsplan for bioteknologi 1985, og den andre i 1989
  6. Leder av Den Nasjonale Komité for Bioteknologi 1986–91
  7. Første leder av den regjeringsoppnevnte Bioteknologinemnda 1991–93, gikk av ved tiltredelsen i Forskningsrådet
  8. Direktør, Bioproduksjon og foredling, Forskningsrådet 1993–99, deretter spesialrådgiver
  9. 70 vitenskapelige publikasjoner
  10. Internasjonale patenter på tekniske og medisinske anvendelser av enzymer
  11. Leder/medlem av en rekke komiteer, råd og utvalg innenfor bioteknologi, nasjonalt og internasjonalt
  12. Medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi siden 1987.


 

Skriv ut siden