Bladet Forskning

Sveriges nye forskningspolitikk

Skrevet av: odd letnes

I Sverige foreslås nå en ny organisering av den offentlige forsknings-finansieringen der grunnforskning og anvendt forskning skal dekkes av samme organer, og der antall forskningsråd reduseres.

Den offentlige utredningen "Forskning 2000" (SOU 1998: 128) tar utgangspunkt i en samlet analyse av svensk forskningspolitikk. Selv om Sverige i dag har en ledende posisjon når det gjelder satsing på forskning og utvikling (FoU), står landet overfor store utfordringer:

  • De store svenske næringslivskonsernene kan komme til å flytte store deler av FoU-aktivitetene til andre land
  • Forsvarsforskningen går ned
  • Balansen mellom grunnforskning og anvendt forskning er kommet for langt i retning av det anvendte
  • Balansen mellom forskningsområder er i for stor grad historisk betinget. Dette gjelder også forskerutdanning
  • Organiseringen av den offentlige forskningsfinansieringen er for fragmentert
  • Organiseringen av det forskningsutførende ledd har fått stor bredde uten at rollefordeling og arbeidsdeling er gjennomtenkt. Mange forskningsmiljøer er svært små.

Forskningsrådene bør styrkes

Anbefalingene i utredningen innebærer en betydelig styrking av forskningsrådsnivået. Midler tilsvarende dagens forskningsrådsbudsjetter og hoveddelen av de midlene som går direkte til sektorforskningen, foreslås samlet innenfor rammen av fire nye råd som erstatter dagens sju: 1) Humaniora/samfunnsvitenskap, 2) Medisin, 3) Naturvitenskap og 4) Teknologi. De fire nye rådene får i tillegg ansvar for forskningsmidlene som i dag går til Rymdstyrelsen, Byggforskningsrådet, Kommunikationsforskningsberedningen, NUTEK, Rådet for arbetslivsforskning og Statens energimyndighet.

– Utvalget legger med andre ord opp til at forskningsrådene gis et samlet ansvar for grunnforskning og anvendt forskning, sier strategidirektør i Norges forskningsråd, Kari Kveseth, i en kommentar. Hun forteller også at det foreslås å opprette et samarbeidsorgan – "Forskningsrådenes samverkansnämnd" – som skal ha til oppgave å ta initiativ til og støtte tverrfaglig forskning som ikke faller innenfor ett av de fire rådene, og som også skal ha et særlig ansvar for kjønnsforskning og forskningsinformasjon. – Samlet sett likner det svenske forslaget på den forskningsrådsreformen som er gjennomført i Norge, sier hun.

Økte bevilgninger

I utredningen understrekes det at midler til grunnforskning og forskerutdanning må økes både over universitetenes budsjetter og for forskningsrådene. Teknologi og naturvitenskap er de områdene hvor behovet for styrking er størst. Samtidig blir det lagt vekt på at forskningsresultatene må nå bedre frem til brukere i næringsliv og samfunn.

Den peker også på at alle statlige organer bør ta ansvar for FoU innenfor sine ansvarsområder, at sektorforskningen må styrkes.

Forskningsstrategier

Den parlamentariske gruppen bak utredningen understreker at det ikke er hensiktsmessig å lage noen plan for svensk forskning, men legger vekt på at både myndigheter og andre organer arbeider mer aktivt med kunnskapsstrategier som omfatter utdanning, forskning, utviklingsarbeid og formidling. Både forskningsrådene og universitetene bør utarbeide forskningsstrategier. De foreslår også å opprette et institutt for studier av forskning og høyere utdanning som kan gi kunnskapsgrunnlag og analyser i et internasjonalt perspektiv.

Det foreslås at Undervisningsministeriet legger fram en proposisjon for regjeringen våren år 2000, slik at de nye kunnskaps- og forskningsstrategiene Riksdageneventuelt måtte vedta, kan tas med i budsjettarbeidet for år 2001.

Skriv ut siden