Bladet Forskning

Søkelys på mat

Forskningsrådet, i samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn, øker nå satsningen på kunnskapsoppbygging om matvarekvalitet og forbrukernes tillit til maten vi spiser. Dette skyldes at Regjeringen ønsker å frembringe mer kunnskap på dette området.

Skrevet av: siw ellen jakobsen

I 1999 bruker Forskningsrådet om lag 30 millioner kroner på denne forskningen. Dette er en økning med hele 35 prosent fra tidligere år.

– Endringer i de handelspolitiske rammevilkår innebærer at vi fra å leve i en skjermet tilværelse med mors kjøttkaker, nå er utsatt for en sterk internasjonalisering av det norske matfatet, sa direktør Gunnar Jordfald i Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) på oppstartsseminaret som presenterte et nytt satsingsområde i Forskningsrådet; matvarekvalitet og forbrukertrygghet. – Dette innebærer at vi mister mye av muligheten til å styre innholdet i maten vi spiser gjennom nasjonal produksjonskontroll. Den positive siden er at vi som forbrukere får et større mangfold av produkter å velge mellom, fortsatte han.

Som en oppfølging av Matmeldingen (meld. nr. 40, 1996–97: Matvarekvalitet og forbrukertrygghet) fra Regjeringen ble det over Landbruksdepartementets budsjett for 1998 tildelt om lag åtte millioner kroner til økt satsing på langsiktig kompetanseoppbygging på dette viktige området. Gjennom en dialog mellom SNT og Forskningsrådet ble forvaltningen av midlene lagt til Næringsmiddelindustriprogrammet i Forskningsrådet.

Forbrukeren i førersetet

Tidligere direktør i SNT, nå spesialrådgiver i Landbruksdepartementet, Atle Ørbeck Sørheim, mener det er viktig å få mer kunnskap om maten. Men samtidig trenger vi også å vite mer om forbrukeren. – I matpolitikken sitter forbrukeren ved rattet, og det i enda sterkere grad nå enn før. Det er generelt et sterkere engasjement knyttet til mat. Folks kunnskapstilgang øker, samtidig som den generelle allmennkunnskapen om mat er på retur. Det er en stor utfordring for forskere å få kunnskap om matvarekvalitet ut til forbrukeren under slike betingelser, sa Ørbeck Sørheim.

Både maten og forbrukeren blir dekket godt i den nye satsingen, mener Ørbeck Sørheim. I alt 12 prosjekter er i gang, bådeinnenfor den samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige disiplinen.

Prosjekter innenfor satsingen på matkvalitet og forbrukertrygghet

  • Næringsmiddelbårne virus: Overvåking og utbruddssituasjoner
  • Overføring av virulensgener til potensielt patogene bakterier gjennom "nakent" DNA
  • Genomic typing of strains of Listeria monocytogenes in Norway
  • Utvikling av metodikk for påvisning og kvantifisering av produkter fra genmodifiserte organismer i næringsmidler
  • Matglede og mattradisjon
  • Festemekanismer for bakterier/overflatebehandling/sanitasjon
  • Offentlig håndtering av risiko ved maten – sammenliknende studie av bruk av virkemidler
  • Moderne kjøttkontroll – med fokus på matkvalitet og forbrukertrygghet
  • Identifikasjon av organiske fremmedstoffer fra materialer i kontakt med drikkevann og påvisning av sensorisk kvalitet
  • Koksidiostatika i broiler/slaktekylling
  • Eksponeringskarakterisering for østrogene forbindelser i næringsmidler
  • Forbrukertrygghet og tillit i et komparativt perspektiv
  • Risikokommunikasjon: Mat, risiko og media

Vi har tillit til maten

Norske forbrukere stoler på maten som ligger i butikkhyllene i Norge. Hele 94 prosent av de spurte sier i en spørreundersøkelse at de er trygge på at matvarene vi får kjøpt her i landet ikke er skadelige for helsen. Men stadig flere blir i tvil.

Rundt 40 prosent tenker en del på tilsetningsstoffer, sprøytemidler eller miljøgifter. Halvparten av disse mener at de har endret matvaner som følge av betenkeligheter til maten. — Det "rører" seg noe i det norske folk. Norske forbrukeres tillit til maten er fortsatt stor, men det er en gryende usikkerhet å spore. Dette sier forsker Unni Kjærnes ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Kjærnes har fått midler fra Næringsmiddelprogrammet til å studere endringer i forbrukernes holdninger til mat over tid. Markeds- og mediainstituttet gjorde en stor undersøkelse for SIFO i 1994 om dette temaet, og denne skal følges opp i 1999. Kjærnes skal også studere om det finnes forskjeller i forbrukernes tillit til mat mellom land i Nord-Europa.

Skriv ut siden