Bladet Forskning

Skred, tsunamier og jordskjelv

Hvor er skredfaren størst? Hva gjør en tsunami farlig? Hvorfor rammes noen mennesker hardere av jordskjelv enn andre? Internasjonalt senter for geofarer har gitt svar som setter oss bedre i stand til å håndtere risiko.

Skrevet av: bård amundsen

NATURKATASTROFER: Jordskjelvet på Haiti i 2010 er ett av mange eksempler på at naturkatastrofer gjerne rammer de fattigste hardest. Å redde menneskeliv og å redusere materielle skader ved naturkatastrofer har vært det viktigste målet bak forskningen hos Internasjonalt senter for geofarer. NATURKATASTROFER: Jordskjelvet på Haiti i 2010 er ett av mange eksempler på at naturkatastrofer gjerne rammer de fattigste hardest. Å redde menneskeliv og å redusere materielle skader ved naturkatastrofer har vært det viktigste målet bak forskningen hos Internasjonalt senter for geofarer. (Foto: Shutterstock)

Skred og flom er de to viktigste geofarene i Norge. Internasjonalt er det jordskjelv som topper farelisten, med flomkatastrofer som en god nummer to. Mer overraskende for mange er at også vind koster et stort antall mennesker livet.

Tsunamiene som vi har lært å kjenne de siste årene, var katastrofer med stort omfang. Men de inntreffer sjelden. Derfor utgjør tsunamier totalt sett en mindre fare enn for eksempel jordskjelv.

Redde menneskeliv

Å redde menneskeliv og å redusere materielle skader ved naturkatastrofer har vært hovedformålet med dette SFF-senteret. Internasjonalt senter for geofarer (ICG) har hatt Norges Geotekniske Institutt (NGI) som vertsorganisasjon.

Slik kan vi berge flere menneskeliv neste gang en natur­kata­stro­fe helt sikkert inntreffer.

Utgangspunktet for senteret var: Geofarer (geohazards) kan møtes med ny kunnskap – kunnskap som bør deles med flest mulig. Slik kan vi redusere skadene på infrastruktur og miljø, og slik kan vi berge flere menneskeliv neste gang en naturkatastrofe helt sikkert inntreffer.

Erfaring viser at naturkatastrofer gjerne rammer de fattigste hardest. Jordskjelvet på Haiti i 2010 er ett eksempel. Men også i et rikt land som Norge truer naturen: Flere enn 2000 mennesker har mistet livet i ulike typer skred i Norge de siste 150 årene.

Om SFF-en i Oslo i løpet av ti år har nådd målet om å bli verdens fremste senter for forskning på geofarer, mener senterets leder Farrokh Nadim og nestleder Bjørn Kalsnes det må være opptil andre å avgjøre. Senterets internasjonale status sladrer likevel kontorlandskapet de sitter i ganske tydelig om. Her er Nadim og Kalsnes nesten de eneste norsktalende.

Skred i Europa

Et stort prosjekt senterledelsen ser tilbake på med en viss stolthet, er det felleseuropeiske SafeLand, som avsluttes i 2012.

Det har gått flere gigant­­skred på hav­­bunnen i Nord­sjøen.

Med ICG i spissen fikk 27 partnere fordelt på 12 europeiske land en plass i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Totalt hadde SafeLand-deltakerne ni millioner euro til disposisjon for å forutsi skredfare i Europa, sett i lys av klimaendring, befolkningsutvikling og bosetting i verdensdelen de neste 100 årene.

– Dette store prosjektet hadde ikke vært mulig uten SFF-en vår, konstaterer Bjørn Kalsnes.

Nordsjøen

ICGs store prosjekt Offshore Geohazards, der forskerne har studert skredfaren på havbunnen i Nordsjøen, er nok et prosjekt senterlederne mener de har god grunn til å se tilbake på som vellykket.

– Det har gått flere gigantskred på havbunnen i Nordsjøen. Slike skred er en trussel mot oljeplattformer og andre installasjoner, ikke minst nå som de flyttes ut på dypere vann. Skred på havbunnen kan også ødelegge oljeledninger, forteller Farrokh Nadim.

– Det er ingen tvil om at den norske geoekspertisen på dette feltet nå er kommet lenger.

Tsunamier

Bjørn Kalsnes (t.v.) og Farrokh Nadim Bjørn Kalsnes (t.v.) og Farrokh Nadim (Foto: Bård Amundsen) Et tredje forskningsfelt geofare­eks­pertene i Oslo gjerne vil trekke fram, er det flerfaglige tsunamiprosjektet.

– Her fikk vi muligheten til å kombinere ekspertise på havbunnjordskjelv med ekspertise på hvordan bølger beveger seg mot land. I tillegg knyttet vi ekspertise på bygninger og infrastruktur til prosjektet. Slik har vi lyktes med å utvikle en sammenhengende kunnskapskjede om risikoen mennesker utsettes for ved tsunamier.

Forskere fra en rekke land har kommet til senteret for å delta i de ulike prosjektene. Mange av dem er ankommet med egen finansiering. Sånn er det i løpet av de siste ti årene skapt et bredt, internasjonalt miljø på geofarer, med ICG som kjerne. Slik er det også blitt mulig for norske geoforskere å etablere et stort internasjonalt nettverk.

Risikohåndtering

– Vi har nådd alle målene vi satte oss for ti år siden. Noen målsettinger, for eksempel utdanning av studenter, har vi oppfylt to til tre ganger.

Når senterleder Farrokh Nadim blir spurt om hva som blir den aller viktigste utfordringen for forskningsfeltet geofarer videre fremover, peker han på risikohåndtering.

– Hvordan fattes beslutningene? Hva blir gjort galt? Naturkatastrofer handler ikke bare om tekniske ting. Like viktig er samfunnsperspektivet. Vi må utvilsomt lære oss å håndtere samfunnsrisikoen ved naturkatastrofer bedre.

Ekspertene ved ICG har i løpet av ti år skrevet over 400 publikasjoner. Deltakerne har bevisst ikke siktet mot prestisjetunge tidsskrifter. I stedet har de lagt vekt på å nå ut bredest mulig med resultatene fra forskningen.

– Det vi har drevet med disse ti årene, er først og fremst anvendt forskning. Derfor har vi hele tiden forsøkt å nå potensielle brukere av forskningen vår.

Internasjonalt senter for geofarer

International Centre for Geohazards (ICG)

Mål: Å identifisere og vurdere geofarer, og foreslå mulige tiltak. Skred, jordskjelv og tsunamier har vært viktigst. Ny kunnskap skal kunne brukes til å redde liv og materielle verdier.
Deltakere: NGI, Universitetet i Oslo, NTNU, NORSAR og NGU.
Årlig bevilgning fra Forskningsrådet: 12 millioner kroner
Totalt årlig budsjett: cirka 24 millioner kroner
Antall årsverk: 22–25
www.geohazards.no

 

Skriv ut siden