Bladet Forskning

Skepsis i Finnmark

Høgskolen i Finnmark - verdens nordligste høyskole - ble etablert i 1994 som en fusjon av tre høyskoler i Alta og Hammerfest. Etter fusjonen har den statlige budsjettildelingen pr. student gått ned, og rektor Pål Markusson frykter at tilstramningen skal fortsette.

Skrevet av: bjarne røsjø

– Hvis du spør om hvordan Høgskolen i Finnmark ser på tanken om Norgesnettet, kan jeg fortelle at vi er skeptiske. Tanken virker besnærende på et overordnet og ideologisk plan. Foreløpig er det uklart hvordan nettet kommer til å utvikle seg, men på den annen side: Høgskolen i Finnmark ble etablert i større grad for å tjene regionen enn nasjonen, og den målsetningen føler vi relativt sterkt. Derfor kan det bli vanskelig for oss å spesialisere oss på et avgrenset område for å komplettere en nasjonal helhet, sier Markusson.

Høgskolen i Finnmark består av tidligere Finnmark distriktshøgskole, Alta lærerhøgskole og Finnmark sykepleierhøgskole i Hammerfest. Fusjonen ble gjennomført etter et initiativ fra daværende statsråd Gudmund Hernes, som var opptatt av å etablere mer bærekraftige institusjoner innen høyere utdanning. Departementet tok derfor fatt i ca. 100 høyskoler rundt omkring i landet og fusjonerte dem til 26 institusjoner.

Tvetydige erfaringer

Rektor Markusson forteller at erfaringene med fusjonsprosessen er tvetydige. – Utgangspunktet for fusjonen var blant annet at det skulle frigjøres en del ressurser på sikt, men i første omgang koster det faktisk penger å fusjonere! Det vi opplevde, var at man fra sentralt hold tok ut den antatte fusjonsgevinsten med en gang. Resultatet ble at vi har fått redusert våre budsjetter pr. student i reelle, lønns- og prisjusterte tall fra 43 300 kroner i 1994 til 41 200 kroner i 1997. Riktignok har vi hatt en betydelig vekst i antall studenter, og departementet vil nok si at vi har hatt vekst, men vi har aldeles ikke fått mer ressurser til å drive med faglig utviklingsarbeid, forklarer Markusson.

– Men det har vel ikke bare vært negative virkninger av fusjonen?

– Neida, vi har begynt å se konturene av noen plusseffekter. Blant annet har vi fått åpnet opp fagmiljøene, slik at enhver fagperson i dag har større anledning til å jobbe med det han eller hun er best på. Tidligere måtte man ofte spre seg på mange ulike funksjoner i en liten institusjon, svarer Markusson.

Barents-profil

Høgskolen i Finnmark har definert og fått aksept på en profil som handler om Barentsregionens natur og kultur. Rektor Markusson er likevel ikke helt i mål når det gjelder å definere institusjonen i forhold til Norgesnettet.

– Vi er blant dem som har fått beskjed om å jobbe videre med å presisere vår faglige profil. Det har vi gjort, og det nye forslaget til profil med satsingsområder og forslag til knutepunktfunksjoner er ute på høring i disse dager. Vi tar sikte på styrebehandling i desember, og deretter skal forslagene inn til departementet for behandling, får Forskning vite. Forslaget innebærer blant annet at Høgskolen i Finnmark skal få et nasjonalt ansvar for reiselivsutdanning og spesialpedagogikk.

– Selv om vi har fått aksept for Barents-profilen, finnes det forhold som kan komplisere bildet. For eksempel har vi nå fått et forslag til en ny rammeplan for lærerutdanningen, som legger opp til en veldig sterk nasjonal styring av det faglige innholdet i utdanningen. Når høyskolen blir pålagt å drive med lærerutdanning i stadig større grad, kan det bli stadig mindre handlingsrom til å realisere den regionale profilen, påpeker Markusson.

Kulturendringer tar tid

– Når det gjelder Norgesnettet, er vi som nevnt spent på hvilke konsekvenser en videreføring vil få i praksis. Vil det gi oss økte ressurser til å styrke knutepunktfunksjonene, eller blir resultatet at vi må styre ordinære ressurser mot de områdene? Da kan vi få problemer med å opprettholde Barents-profilen vår, sier Markusson.

– Vi er også spent på hvordan vi skal håndtere dette indrepolitisk. Det er jo slik at høyskolesektoren ikke har noen sterk tradisjon for en stram planlegging og styring. For å sette det litt på spissen, er det mer snakk om et anarkistisk system hvor individers og enkeltmiljøers frihet har vært sterk. Det skal en ganske stor kulturendring til for å gjennomføre den sentrale styringen som både departementet og Norges forskningsråd er opptatt av. Vi som er institusjonsstyrere, har jo forstått hvor landet ligger, men det skal jobbes hardt i et demokratisk system for å få oppslutning om den nye stilen. De sentrale myndighetene bør huske på at slike kulturendringer ikke skjer over natten.

Lite kultur, mye infrastruktur

Høyskolens Barents-profil arter seg blant annet ved at institusjonen samarbeider med flere institusjoner i Nordvest-Russland om undervisningsopplegg og studentutveksling. Russiskstudentene i Alta oppholder seg for eksempel et halvt år ved Pomor-universitetet i Arkhangelsk, og høyskolens treårige reiselivslinje har for tiden ni russiske studenter fra Murmansk, Arkhangelsk, Petrosavodsk og Apatity. Det foregår også et visst samarbeid mellom norske og russiske forskere.

Etter at Sovjetunionen hadde gått i oppløsning, engasjerte blant annet daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg seg sterkt for å dra i gang et Barents-samarbeid mellom Norge, Finland, Sverige og Nordvest-Russland. Ved Høgskolen i Finnmark er man ikke helt fornøyd med retningen dette samarbeidet har tatt.

– Vi hadde vel forestilt oss at kultur og utdanning skulle få en høyere profil og prioritet, og at det kanskje skulle stilles til rådighet en del midler til slike formål. Isteden har man valgt å prioritere store og tunge miljø- og infrastrukturprosjekter i Nordvest-Russland. Det er jo for så vidt veldig bra, men disse tunge satsingene stikker av med veldig mye av midlene, og det blir lite til overs til andre ting, påpeker Markusson.

   

Visjon eller virkelighet?

Ideen om Norgesnettet for forskning og utdanning ble lansert av Hernes-utvalget i rapporten «Med viten og vilje» (NOU 1988: 28). Hensikten, slik den kommer til uttrykk i den nye universitets- og høyskoleloven, er at universiteter, vitenskapelige høyskoler og statlige høyskoler – i alt 36 institusjoner – skal samarbeide og utfylle hverandre "innenfor et nasjonalt nettverk for høyere utdanning og forskning (Norgesnettet)".

Forskning setter i en artikkelserie fokus på Norgesnettet. Vi har tidligere besøkt Universitetet i Oslo (Nr. 2/96), Universitetet i Bergen (nr. 3/96), Universitetet i Tromsø (nr. 4/96), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (nr. 5/96) og de vitenskapelige høyskolene (nr. 6/96), representert ved Norges veterinærhøgskole og Norges landbrukshøgskole. Denne gangen er turen kommet til de statlige høyskolene, representert ved Høgskolen i Finnmark og Samisk høgskole.

Høgskolen i Finnmark i 1996:

Totalbudsjett:
116 mill. kr.
Antall ansatte:
201
Antall studenter:
1857
Forskningsstipendiater:
2 interne,
5 eksternt finansierte
Forskerveiledere:
1 professor,
2 professor II

Internett-adresse: http://www.hifm.no/

Skriv ut siden