Bladet Forskning

Skal finne bibliotekets verdi

Norske folkebibliotek er flittig besøkt, men vi ligger dårligst an i Norden når det gjelder offentlige bevilgninger til bibliotek. Hvilken nytte tilfører bibliotekene samfunnet, og er de verdt mer enn de koster?

Skrevet av: siw ellen jakobsen

MER ENN UTLÅN: — Bibliotekene har tatt på seg oppgaver som går mye lenger enn bare å låne ut bøker, sier forsker Svanhild Aabø. Hun skal undersøke folks betalingsvillighet for dette kollektive godet. (Foto: Siw Ellen Jacobsen)

Dette er spørsmål som blir belyst i et av forskningsprosjektene knyttet til Forskningsrådets Program for bibliotekforskning. Programmet har som mål å utvikle økt akademisk kompetanse innenfor det bibliotek- og informasjonsfaglige feltet i Norge.

Førsteamanuensis Svanhild Aabø ved Høgskolen i Oslo er i gang med et doktorgradsprosjekt der hun skal forsøke å sette en verdi på biblioteket. Hun ønsker å undersøke folks maksimale betalingsvillighet for bibliotektjenester. Undersøkelsen skal omfatte både dem som bruker bibliotekene, og dem som ikke bruker dem. – Min hypotese er at det er store ikke-bruksverdier. Jeg tror at det er mange også blant dem som ikke selv bruker folkebibliotekene, som likevel er interessert i at de finnes, fordi det er et av få fellesgoder i nærmiljøet og et fint tilbud for blant annet ungdommer og eldre.

Aabø vil benytte seg av en metode for å verdsette et gode som ikke har en vanlig pris i kroner og øre på markedet. Slike metoder har lang tradisjon innenfor helseøkonomi, miljøøkonomi og transportøkonomi, og blir nå også tatt i bruk for å verdsette kulturgoder. Kulturøkonomi er et relativt lite felt i Norge, men hun tror at slike verdsettingsmetoder vil bli tatt mer i bruk etter hvert som det reises spørsmål ved det økonomisk rasjonelle i å bruke penger på kulturformål.

Flere brukere

Halvparten av den norske befolkning har vært innom et folkebibliotek i løpet av det siste året. Bare seks prosent har aldri besøkt et bibliotek, ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Den samme statistikken viser at antall besøkende i folkebibliotekene har gått opp, mens antall utlån har gått ned de siste årene. Det er skjønnlitteraturen det har gått mest utover, mens det ikke har vært nedgang i bruken av faglitteratur. – Statistikken viser at folk bruker biblioteket til mange andre ting enn bare å låne bøker. Nesten halvparten bruker oppslagsverk som leksika og liknende, og leser aviser, tegneserier, ukeblader eller tidsskrifter. Bibliotekene har tatt på seg oppgaver som går mye lenger enn bare å låne ut bøker. Mange biblioteker har i dag barneteater, utstillinger, kommunal informasjon, fjernundervisningstilbud og Internett. Bibliotekene utgjør offentlige rom som er nyttige for folk på flere ulike måter, og ser ut til å spille en viktig rolle for det vi populært kaller "livslang læring", sier Aabø. Hun synes det er interessant at de unge guttene har funnet veien til bibliotekene. Ny statistikk viser at det er om lag ti prosent flere gutter enn jenter i aldersgruppen 12–15 år som har besøkt et folkebibliotek de tre siste månedene. – Dette er en ny utvikling. Det er ellers kvinner som i langt større grad enn menn bruker dette offentlige godet, forteller hun.

Bibliotekene lovfestet

Norge er et av få land i verden som har lovfestet at det skal være bibliotek i hver eneste kommune. Bibliotekloven sier også at alle kommuner skal ha en fagutdannet biblioteksjef. Aabø forteller om sin egen praksis som distriktsbibliotekar i Nord-Norge for et par tiår tilbake, da kravet om fagutdannet bibliotekar bare gjaldt kommuner med over 10000 innbyggere: – Det skar i mitt bibliotekarhjerte når jeg så hvordan mange av bibliotekene i småkommunene ble drevet den gangen, i kjelleren på ungdomsskolen og uten fagutdannet personell. Et sted ble bibliotekassistenten så nervøs når ikke alle bøkene var på plass, at hun ringte rundt til folk og spurte om de ikke snart skulle levere dem tilbake. Dessverre oppfattet noen sin rolle mer som voktere av bøkene enn en som skulle yte service til brukerne, sier hun. Disse erfaringene står i sterk kontrast til det som er hovedtrenden i dag, nemlig gode, levende folkebiblioteker med innbydende lokaler sentralt i byen eller bygda, og fagutdannet personell som setter brukerne i sentrum. Men variasjonen mellom kommunene er fortsatt stor. I mange kommuner har biblioteket veldig dårligelokaler, og bare 60 prosent av kommunene har fagutdannet biblioteksjef.

Skriv ut siden