Bladet Forskning

Siste nytt om superledning

Den sveitsiske nobelprisvinneren Karl Alexander M?ller presenterte siste nytt om superledning da den internasjonale Geilo-skolen i fysikk feiret 25-års-jubileum i uken etter påske. I 1986 påviste M?ller superledning ved høye temperaturer, og nå har han påvist overraskende effekter i enkelte magnetiske oksider.

Skrevet av: bjarne røsjø

Nærmere 100 fremtredende fysikere fra 24 land deltok på årets ti dager lange Geilo-skole, som ble avviklet på Bardøla Høyfjellshotell for 14. gang siden 1981. Skolen har det offisielle navnet NATO Advanced Study Institute (ASI) og er finansiert av NATOs vitenskapskontor, men det er grunnforskning uten militære aspekter som står i sentrum.

Professor M?ller og kollegaen Johannes Georg Bednorz, begge fra IBMs forskningssenter i Z?rich, påviste i 1986 superledning ved vesentlig høyere temperaturer enn det som tidligere var kjent. Fenomenet superledning går ut på at elektrisitet kan strømme gjennom et materiale uten motstand, og de to sveitsiske forskerne fikk nobelprisen i fysikk i 1987. Under foredraget på Bardøla redegjorde M?ller for overraskende oksygenisotopeffekter han nylig har påvist i enkelte superledende magnetiske oksider. Effektene er foreløpig ikke forklart til bunns, men kan bane veien for en ny revolusjonerende vending innenfor fagområdet superledning.

Geilo-skolene har også sine muntre innslag – blant annet utdeles det som regel priser for fortjenstfull innsats innen ulike kategorier. Denne gangen fikk M?ller prisen i åpen klasse for "Generell forbedring": Siden forrige gang han deltok på Geilo i 1983, har han fått nobelprisen i fysikk og blitt sitert i ca. 50 000 vitenskapelige artikler!

Norge på verdenskartet

Det var avdøde professor Tormod Riste som var opphavsmann til Geilo-skolene, som på mange måter har satt norsk fysikk på verdenskartet. Under avslutningsmiddagen ble Riste og hans pionerkollega Gerd Jarrett hedret ved at professor Arne Skjeltorp ved Institutt for energiteknikk (IFE) overrakte en minneplate som skal settes opp i høyfjellshotellets auditorium. Til sammen har rundt 1000 fysikkstudenter fra hele verden deltatt på Geilo, og tre av dem er senere blitt nobelprisvinnere.

Årets Geilo-skole fokuserte på ukonvensjonelle magnetiske systemers dynamiske egenskaper. Nyere oppdagelser innen dette feltet kan blant annet gi muligheter for tettere lagring av data på platelagre og sikrere og hurtigere innskriving og utlesing av dataene.

Innimellom all den avanserte fysikken, fikk deltakerne anledning til å gå på ski og foreta aerodynamiske studier samt eksperimentere med gravitasjon i utforbakker, noe som resulterte i et par brukne ribben og noen oppskrubbede neser. En virkelysten italiensk fysiker hogg dessuten hull i isen på Bardølas utendørs svømmebasseng, slik at det oppsto et avkjølingssted med egenskapen &Aelig;T = 100 K i forhold til den nærliggende badstuen.

 

Skriv ut siden