Bladet Forskning

Prosessindustrien vil doble FoU-innsatsen

Nå svarer industrien på tiltale: De akter å gjøre noe med den begredelige jumboplassen Norge har når det gjelder FoU-innsats i næringslivet. De kommende seks årene nesten dobler norske bedrifter FoU-aktiviteten og legger 1,5 milliarder kroner i forskningsprogrammet Prosmat. Forskningsrådet bidrar med ytterligere en milliard.

Skrevet av: håvard simonsen

– Dette vil gi et forskningsløft vi ikke har sett maken til. Jeg er meget optimistisk, forutsatt at alle blir med og jobber. Satsingen er forankret i industriens egne ønsker. Vi viser vilje til å dra oss etter håret. Samtidig er situasjonen såpass alvorlig at Forskningsrådet ser behovet for å løfte i flokk, sier Knut Kringstad. Han er forskningsdirektør i Norske Skog og leder den strategiske komitéen for prosess- og materialindustri i Norges forskningsråd.

En oversikt fra 1991 viser at norsk næringsliv ligger dårlig an sammenliknet med viktige konkurrentland. Svensk industri satser dobbelt så mye og amerikansk og japansk industri tre ganger så mye på forskning og utvikling som norske bedrifter. Det er selvfølgelig knyttet usikkerhet til slike tall, men Kringstad og Brit Wolden i Nycomed Imaging, som også har vært med på å utarbeide Prosmat-programmet, deler virkelighetsbeskrivelsen og er bekymret over situasjonen.

– Mange spør seg kanskje hvorfor Forskningsrådet skal kjenne ansvar for at det står så dårlig til. Er ikke dette industriens eget verk? Men da vil jeg vise til at hovedstyreleder Halvor Stenstadvold har pekt på at situasjonen er så alvorlig at det må være en nasjonal oppgave å snu utviklingen. For en som kommer fra industrien, er det selvfølgelig lett å være enig i det. Men jeg har tro på dette, også! Forskningsrådet har en rolle å spille ved å bruke sine midler som «seed money» for å få industrien i gang, og for å få til bedre samarbeid innenfor industrien og mellom industri og forskningsmiljøer, sier Kringstad. Han minner om at myndighetene i andre land går tungt inn med forskningsressurser.

Foruten myndighetene, er også Prosessindustriens Landsforening (PIL) trukket med i etableringen av programmet.

Prosmat 2000

Prosmat 2000 bygger bl.a. på aktiviteten i de tidligere programmene Expomat, Forfor og Fin- og spesialkjemikalier, men har en betydelig tyngre økonomisk satsing. Prosmat er planlagt og utarbeidet i området for Industri og energi i Forskningsrådet. Det er et brukerstyrt program for prosess- og materialindustrien, som omfatter bransjer som treforedling, farmasøytisk industri, petrokjemi og metaller. Til sammen har disse bransjene 50 000 ansatte, eller omlag 20 prosent av alle industrisysselsatte i Norge. Et tilsvarende antall er knyttet til underleverandører og annen aktivitet som prosessindustrien skaper. Selv om store bedrifter preger denne industrien, er virksomheten spredt over det ganske land i til sammen 400–500 virksomheter. Totalt omsetter prosess- og materialindustrien for 100 milliarder kroner i året, og av dette går 60 milliarder til eksport.

Målet for Prosmat er å skape en FoU-basert årlig meromsetning på rundt ti milliarder innen år 2005. I tillegg håper man å oppnå kostnadsreduksjoner på 1,5-2 milliarder.

– Er det realistisk å få industrien med på et så stort løft?

– Da vi begynte å planlegge denne satsingen, satte Forskningsrådet i gang et utredningsarbeid for hver bransje for å få deres syn og ønsker om den framtidige FoU-aktiviteten. Beløpene vi nå opererer med er hentet fra disse utredningene. Jeg regner det som hundre prosent sikkert at disse tallene er godt forankret i industriens eget arbeid. Dette er det industrien selv som ønsker å gjennomføre, sier Kringstad.

Må øke egen kompetanse

Kringstad og Wolden legger ikke skjul på at en så stor satsing vil kreve mer folk og ressurser både i industrien og forskningsinstituttene. Ikke minst gjelder dette industrien, som må få den nødvendige kompetanse og kapasitet til å utnytte forskningen.

– En del av målsettingen for Prosmat er å få ansatt flere forskere i industrien. For å utvikle seg, er det nødvendig at industrien ikke bare blar opp noen hundre millioner, men at den også øker sin egen kunnskap. Industrien må være i stand til å definere problemstillingene og utnytte forskningsresultatene, sier de. Grunnen til at det svikter på dette feltet i Norge, mener de skyldes tradisjon, relativt små bedrifter og for sterk satsing instituttsektoren.

– I dag er det en ubalanse mellom FoU-kapasiteten i industrien og instituttene, sier Kringstad. Han ser positivt på mobilitetsprogrammet for å få flere forskere til å ta arbeid i industrien, som området for Naturvitenskap og teknologi har satt i gang, men undestreker at man må få en mer varig styrking av industriens FoU-kapasitet. Her vil Prosmat ha en viktig funksjon.

Krever resultater

– Det Prosmat går på, er å få mer kunnskap inn i produktene, og da fokuserer vi både på nye produkter og prosessforbedringer. Doktorgrader er ikke noe mål i seg selv. Vitenskapelige publikasjoner løser ikke industrielle problemer. Ekte brukerstyring bygger på at problemstillingene forankres med utgangspunkt i industriens egne behov. Vi har selv erfart at det kan være konflikt mellom doktorgraden som skal tas og industriens krav til resultater. I slike tilfeller må det være mulig å finne løsninger, f.eks. ved å fristille partene, sier Wolden, som selv er utviklingssjef og ansvarlig for industrialisering av forskningsidéer i Nycomed Imaging.

– Å drive industriell FoU er vanskeligere enn bare å drive vitenskapelig arbeid. I vitenskapen kommer man alltid fram til et resultat. Det gjør man også i industrien, men det kan være svært nedslående når det skal omsettes i praktiske prosesser, sier Kringstad.

Tiden inne

I planleggingen av Prosmat har cluster-tankegangen stått sentralt. Kringstad og Wolden legger vekt på å etablere samarbeidsprosjekter, både mellom bedrifter og i forhold til forskningsmiljøer og underleverandører. Men det er ikke alltid like lett å få industrien med på dette.

– Er dere også villig til å benytte økonomiske virkemidler for å få dette til?

– Uten at vi gjør det, tror jeg ikke dette vil gå. Vi har også drøftet tanken om lokomotiv-bedrifter som kan hjelpe de mindre bedriftene. Selv synes jeg det er en meget sympatisk tanke. Men det må bli resultater av dette, og da kan ikke aktiviteten smuldre opp i for mange og små prosjekter, sier Kringstad.

Han understreker at alle må være villig til å satse dersom Prosmat skal lykkes, men han er optimist.

– Tiden er inne. Alle, ikke minst politkerne, snakker om at vi skal bygge opp vår fastlandsindustri før oljeinntektene begynner å falle. Så får vi se om de står for sine ord. Vi har i alle fall demonstrert vår vilje, sier han.

Skriv ut siden