Bladet Forskning

På parti med forskningen?

Skrevet av: dag kavlie

Henrik Ibsen, kritisk til hjemlandets manglende evne til å tenke stort, forfattet for over 100 år siden følgende linjer:
"Ånden bekjenner I alle med kjevene, dog aktes kun det, som kan fakkes med nevene".

I norsk forskningspolitikk kunne vi ønske oss mer håndfaste tegn på støtte, nemlig ressurser til å gjennomføre alle de gode hensikter. For gode hensikter mangler det ikke på. I dette nummeret av Forskning presenteres partiprogrammenes innhold når det gjelder forskning. Hovedbildet er meget positivt. Særlig gledelig, sett fra Forskningsrådets ståsted, er den brede oppslutningen om grunnforskningen og at flere partier spesielt har trukket fram satsing på marin forskning.

Nå er utsagn på et partiprogram en ting, en annen er handling fra regjering og Storting. Vi har i siste stortingsperiode opplevd at forskning har vært på vikende front. Bevilgningene, også til prioriterte områder, har blitt kuttet når budsjettbalansen skulle opprettholdes.

Vi venter ikke å finne sterke og spesifiserte handlingsplaner i mer generelle politiske erklæringer. Men det ville vært gledelig om de siste årenes økende innsikt i betydningen av innovasjonssystemer og forskning hadde inspirert til sterkere og mer forpliktende erklæringer. Vi ser et behov for en mer aktiv dialog mellom politikk og forskning.

Det er lett å tenke at Norge går jo så bra, oljepengene strømmer inn. Kommende stortingspolitikere kan ordne opp om nødvendig. Men i en utvikling mot et mer kunnskapsbasert samfunn snakker vi om et perspektiv på minst ti år fra en sår til en kan begynne å høste. Intensiv skogplanting gir ikke mer tømmer året etter.

Finland har vedtatt en sterk økning av de offentlige bevilgningene både til grunnforskning og industriell forskning og utvikling, finansiert ved salg av statseiendommer. Sverige har brukt L?ntagarfondet til store strategiske forskningsprogrammer. Danmark har opprettet et grunnforskningsfond på to milliarder kroner i tillegg til økte regulære forskningsbevilgninger. Disse landene har langt trangere offentlige budsjetter enn oss, men mener at å være på parti med forskningen er å være på parti med fremtiden.

Det er et tilbakevendende spørsmål hvordan vi i Norge skal oppnå økt offentlig forståelse for hvor avhengige vi er av forskning. Ethvert moderne samfunn bygger på et omfattende kunnskapssystem. Forskning har utviklet vår evne til kritisk tolkning av verden. Grunnlaget for vår velferd er utviklet gjennom forskning. Den enkeltes dagligliv er preget av produkter og tjenester som neppe ville ha vært tilgjengelig uten forskningsbasert kompetanse. Politikere blir stilt overfor spørsmål hvor en solid og uavhengig forskningsbasert innsikt er av avgjørende betydning for å treffe kloke valg.

Vi vil utfordre våre forskere til selv å opptre mer utadvendt, og formidle entusiasme og stolthet over ny kunnskap. Videre kunne vi håpe at de som gjør bruk av kunnskap, enten det skjer i næringslivet eller i andre sektorer av samfunnet, også demonstrerer tilsvarende følelser.

Opinionspåvirkning med dette som basis vil kunne bidra til å få forskningsspørsmål lenger fram på den politiske dagsordenen også i Norge.

Dag Kavlie er direktør for strategi i Forskningsrådet.

Skriv ut siden