Bladet Forskning

På nanotur til Paris

I disse dager møtes norske og franske nanoforskere i Paris. De skal blant annet diskutere spennende forskningsideer som kan bli felles søknader til EU.

Skrevet av: karin totland

Forsknings- og teknologisamarbeidet mellom Norge og Frankrike har sterke røtter. For snart hundre år siden reiste norske Ellen Gleditsch til Paris som en av de kvinnelige pionerene i kjemi. Der jobbet hun sammen med ingen ringere enn Marie Curie, og temaet var radiokjemi.

(Foto: FORSKNINSGSRÅDET)

I nyere tid har mye av teknologisamarbeidet mellom de to landene vært knyttet til energi, olje og gass, særlig i forbindelse med den norske oljeutvinningen, der franske aktører var med fra starten.

Siden har nye områder kommet i tillegg. Da Frankrike og Norge nylig styrket forsknings- og teknologisamarbeidet, ble nano- og materialteknologi utpekt som ett av seks prioriterte områder.

Avtale i særklasse

Det var i 2008 at forskningsminister Tora Aasland og hennes franske kollega Valérie Pécresse undertegnet den bilaterale avtalen om forsknings- og teknologisamarbeid.

Et materiale som har vært studert, er nanoleire

– Det er interessant å merke seg at Frankrike er det eneste europeiske landet som Norge har en bilateral forskningsavtale med, påpeker avdelingsdirektør Kristin Danielsen, som er leder for Internasjonalt koordineringsutvalg i Forskningsrådet.

– Avtalen fungerer som en paraply over en rekke tidligere avtaler som er blitt inngått mellom de to landene. Den skal forankre og styrke det samarbeidet vi allerede har med Frankrike, forklarer Danielsen.

I tillegg til nanoteknologi er de to landene blitt enige om å satse i fellesskap på forskningsinfrastruktur, nordområdene, romforskning, matematikk og landbruk, klima og mat.

Drar nytte av godt nettverk

I den konkrete oppfølgingen av avtalen samarbeider Forskningsrådet tett med Fransk-norsk stiftelse for vitenskapelig og teknisk forskning og industriell utvikling (FNS). FNS ble etablert i 1983 for å fremme forskningssamarbeidet mellom de to landene.

(Foto: FORSKNINGSRÅDET)

Siden oppstarten har FNS gitt støtte til mer enn 100 felles FoU-prosjekter. Den mottar en årlig bevilgning på tre millioner kroner, på norsk side fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD).

– Vel så viktig som pengene er det store nettverket til FNS. Dette er av stor betydning når vi nå jobber for å utvide samarbeidet mellom Norge og Frankrike, sier rådgiver Randi Aarekol Basmadjian, som er sekretariatsleder for FNS.

Skal utveksle ideer

Et konkret tiltak i oppfølgingen på nano- og materialteknologi er et seminar for franske og norske forskere som arrangeres i Paris nå i juni.

– Seminaret er tenkt som en inkubator for nytt og varig forskningssamarbeid, sier spesialrådgiver Vidar Skagestad, som er programkoordinator for Forskningsrådets store program Nanoteknologi og nye materialer (NANOMAT). Skagestad er oppnevnt av NHD som medlem i arbeidsgruppen som skal følge opp den bilaterale avtalen.

(Foto: FORSKNINGSRÅDET)

I to dager utveksler forskerne ideer til nye, felles forskningsprosjekter. – Vi håper at seminaret vil legge grunnlaget for felles søknader til den neste utlysningen i EUs 7. rammeprogram om forskning (7RP), som vil ha frist utpå høsten 2011, sier Skagestad.

Det jobbes også for å avklare mulighetene for en felles, bilateral utlysning mellom norsk og fransk forskningsråd.

Vil styrke EU-samarbeid

Frankrike er Norges tredje viktigste samarbeidsland når det gjelder innstilte prosjekter så langt i 7RP. Innenfor temaområdet nanoteknologi, materialer og produksjon pågår det 20 EU-prosjekter med fransk-norsk samarbeid.

– Det er et godt utgangspunkt, men det er mer å gå på. Vi må legge til rette for at norske forskere henter hjem en større andel av de drøyt 800 millionene som Norge årlig betaler inn til EU, sier Danielsen.

– Vi har stor tro på at slike møteplasser der forskerne kan diskutere og danne nye nettverk, kan bidra til utvidet samarbeid og nye felles søknader, legger hun til.

Fra cellefysikk til nanoleire

Blant de påmeldte deltakerne på seminaret er Alexandre Micoulet fra Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen. Micoulet er franskmann i Norge og spesialist på fysiske mekanismer i celler. Instituttet har gode samarbeidsrelasjoner med partnere i Frankrike, og arrangerte i 2009 et bilateralt symposium om temaet nanoteknologi for helse.

– Det eksisterer mye godt samarbeid mellom franske og norske forskere innenfor nanoteknologi, med støtte både fra EU, FNS og nasjonale programmer. Men FNS har en ambisjon om å utvide omfanget av det bilaterale forskningssamarbeidet, sier Skagestad.

Det norske forskningsnettverket COMPLEX har også i en årrekke hatt utstrakt samarbeid med Frankrike. Et materiale som har vært studert i felles prosjekter mellom de to landene, er nanoleire, som likner litt på en kortstokk der kortene er en nanometer tykke. Nanoleire har interessante egenskaper som kanskje kan bli nyttige for å lage støtdempere i biler.

Eurostjerne på kreftmedisin

Basmadjian forklarer at selv de begrensede midlene fra FNS har utløst mye aktivitet, ikke minst ved at støtten øker mulighetene for finansiering fra andre europeiske og nasjonale programmer.

– Blant annet er flere av prosjektene blitt videreført innenfor 7RP, sier hun.

Et stjerneeksempel er bedriften Epitarget, som har utviklet en metode for å gi kreftmedisin på en slik måte at medisinen bare angriper kreftcellene. Dette skjer ved at medisinen «pakkes inn» i bitte små kapsler som føres inn i kroppen. Når kapslene kommer fram til kreftcellene, blir de utsatt for ultralydbølger, som gjør at de åpner seg og medisinen angriper målrettet.

Epitarget har støtte fra både NANOMAT og FNS. Nylig har bedriften sammen med franske partnere fått finansiering fra det europeiske EUROSTARS-programmet, som skal fremme samarbeid mellom FoU-intensive små og mellomstore bedrifter (SMB).

Store muligheter

Danielsen beskriver samarbeidet på nanoområdet som en pilot når det gjelder oppfølgingen av Forskningsrådets internasjonale strategi.

– Dette er et flott eksempel på hvordan bilateralt samarbeid kan styrkes ved at tematiske programmer i to land jobber sammen. Det blir spennende å følge med på den videre utviklingen, både når det gjelder seminaret og en mulig fellesutlysning, sier hun.

Også Skagestad er optimistisk.

– Frankrike har en stor og omfattende satsing på nanoteknologi og materialer. En styrking av forskningssamarbeidet med Frankrike vil være positivt for Norge på dette området, sier han avslutningsvis.

Den fransk-norske bilaterale avtalen om forsknings- og teknologisamarbeid

  • Inngått i 2008
  • Forskningsrådet samarbeider med Fransk-norsk stiftelse for vitenskapelig og teknisk forskning og industriell utvikling (FNS) om oppfølgingen
  • Nano- og materialteknologi er ett av seks prioriterte områder
  • Et seminar for norske og franske nanoforskere, i Paris 9. og 10. juni i år, skal legge grunnlaget for økt forskningssamarbeid, i første rekke i form av EU-prosjekter


Skriv ut siden