Bladet Forskning

Nye brikker i psykosepuslespillet

Det er ikke bare én gåte, men mange forskjellige gåter knyttet til schizofreni og bipolar lidelse. I løpet av de neste ti årene vil Senter for forskning på mentale lidelser forsøke å løse så mange som mulig av disse.

Skrevet av: elin fugelsnes

Foto: Filweb Mediaserver «ET VAKKERT SINN»: Skuespiller Russell Crowe spilte i 2001 rollen som John Forbes Nash, mattegeniet som kjempet mot sin paranoide schizofreni og mottok nobelpris for sitt arbeid innenfor matematikken (spillteori) i 1994. (Foto: Filweb Mediaserver) Disse alvorlige psykiske lidelsene inntreffer vanligvis i ung alder. I Norge er rundt 40 000 mennesker rammet.

– Omkostningene er store både på individ- og samfunnsnivå, påpeker psykiatriprofessor Ole A. Andreassen, som leder Senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) ved Universitetet i Oslo.

Men hvorfor utvikler noen personer sansebedrag eller vrangforestillinger? Og hvorfor går enkelte inn i dype depresjoner eller oppstemte, maniske faser?

– Sykdomsmekanismene er komplekse, og kunnskapen om hva som forårsaker dem, er svært begrenset, mener Andreassen.

Byttet roing med forskning

Senterlederen ble nysgjerrig på menneskets psyke allerede på medisinstudiet. Interessen for roing, som blant annet hadde brakt ham til OL i Seoul i 1988, ble gradvis erstattet av en trang til å forstå mer av den mystiske hjernen.

Det viste seg at Andreassen også hadde talent for forskning, og som 38-åring fikk han tildelt stipend under ordningen Yngre fremragende forskere med gener og psykiske lidelser som tema.

– Sammenhengen mellom psyke og biologi er fascinerende. Vi forstår ennå ikke fullt ut den friske hjernen, og enda mindre hva som går galt når en psykisk lidelse oppstår, påpeker Andreassen.

Han mener psykiatrifeltet generelt har vært sett på som lite forskbart og preget av lite kunnskap. Nå er trenden i ferd med å snu. Flere ser betydningen av mer kunnskap om psykiske lidelser. Samtidig gjør ny teknologi som hjerneavbildning og genanalyser det langt lettere å forske på feltet.

En av de viktigste målsettingene ved NORMENT er å kartlegge genetiske og miljømessige årsaksforhold.

– Vi tror ikke lenger det er slik at det finnes ett schizofreni-gen – det finnes mange. Og det er viktig å huske at genene virker i samspill med miljø og sosiale faktorer, sier Andreassen.

Problematiske bivirkninger

Foto: Elin Fugelsnes Ole A. Andreassen (Foto: Elin Fugelsnes) For å få komme til bunns i disse komplekse lidelsene er det nødvendig å jobbe på tvers av ulike fagfelt, mener psykiatriprofessoren.

– I NORMENT vil det ikke være slik at én gruppe jobber med én problemstilling og en annen gruppe med noe annet. Ulike fagpersoner vil bruke sin spesialekspertise og jobbe mot samme mål, forklarer han. Viktige temaer ved senteret er hjernens funksjon, genetikk, medisiner og hvordan man kan forutsi pasientforløp.

– Antipsykotiske medisiner er effektive ved schizofreni, og de senere årene er de også blitt tatt i bruk ved bipolar lidelse. Men medisinene virker ikke like godt på alle og gir ofte problematiske bivirkninger, forklarer Andreassen.

Kan det henge sammen med immunsystemet vårt eller fettstoffer i kroppen? Fors-kerne skal bruke dyremodeller til å undersøke virkningsmekanismene ved behandling med antipsykotiske medisiner.

– Vi håper det vil bidra til å øke de effektene vi ønsker, og redusere bivirkningene, sier Andreassen.

Skal jakte på nye gener

Både schizofreni og bipolar lidelse har høy arvelighet. Sannsynligvis er mange gener involvert, men variantene som er funnet så langt, forklarer bare en liten del av sårbarheten for lidelsene.

Andreassen og kollegene vil finne nye, sjeldne genvarianter og kartlegge grundigere de variantene som har liten effekt hver for seg. Blant annet skal de bruke nye metoder for gensekvensering.

Psykiatrifeltet har vært sett på som lite forskbart.

Ved hjelp av hjerneavbildning skal fors-kerne også undersøke om endringer i hjernestrukturen, som ofte kjennetegner pasienter med schizofreni og bipolar lidelse, er arvelige. – Målet er å få mer kunnskap om sårbarbarhet og arvelighet.

Følger pasienter over tid

Schizofrenipasienter lever opptil 20 år kortere enn befolkningen generelt, men det er stor variasjon i hvordan alvorlige psykiske lidelser utvikler seg. I dag kan klinikere bare uttale seg på generelt grunnlag.

– Ved å kombinere hjerneavbildning med kunnskap om genetiske og miljømessige risikofaktorer og kliniske kjennetegn håper vi å gjøre det mulig å si mer om enkeltpasienters utsikter, forklarer Andreassen.

Senteret skal følge pasienter over tid og undersøke dem med jevne mellomrom, både med tanke på sykdomsgrad, unormale forhold i hjernen og stressende livshendelser.

Skal spre kunnskapen

Andreassen er opptatt av å rekruttere nye, friske hoder til forskningsfeltet, og ambisjonen er intet mindre enn å gjøre senteret til Norges ledende innenfor utdannelse av doktorander.

– Hittil har det vært langt færre doktorgrader innenfor psykologi og psykiatri enn på de fleste andre helsefaglige områder. Vi ønsker å få inn mange stipendiater til NORMENT, som kan bidra til å løfte forskningen og øke kunnskapen raskt, fastslår han.

– Vi vil også bidra til spredning av kunnskap til kliniske miljøer, slik at ny kunnskap kjapt kommer pasientene til gode.

 

Norsk senter for forskning på mentale lidelser/Norwegian Centre for Mental Disorders Research (NORMENT)

  • Mål: Å finne ut mer om årsakene til alvorlige psykiske lidelser gjennom å kartlegge genetiske og miljømessige årsaksforhold, og hvordan sykdommene utvikler seg over tid.
  • Senterleder: Ole A. Andreassen
  • Samarbeidspartnere: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Oslo universitetssykehus
  • Årlig bevilgning fra Forskningsrådet: 17,5 millioner
  • Antall årsverk: 60
  • Antall planlagte doktorgrader: Cirka 75
  • Samarbeidspartnere: Universitetet i bergen, Oslo universitetssykehus HF
www.med.uio.no/norment/

 

 

Skriv ut siden