Bladet Forskning

Ny forskningsmelding med nye grep?

En større del av økningen i forskningsmidler bør heretter kanaliseres til konkurransebaserte ordninger. Det er et av forslagene i Forskningsrådets innspill til den nye forskningsmeldingen.

I MANGE ÅR: En ny forskningsmelding er i arbeid og skal etter planen legges fram i mars 2005. Mye av den samme politikken har gått igjen gjennom mange forskningsmeldinger. Men St meld nr 39 (1998–99) markerte et tidsskille. (Illustrasjon: Jon Solberg)

Litt historikk: I mai 1997 leverte Forskningsrådet et innspill til en ny forskningsmelding. I 1998 nærmet det seg ferdigstilling av meldingen, og Rådet arrangerte en bred forskningspolitisk konferanse. Der var forskere, byråkrater, næringslivsfolk og politikere skjønt enige om å gjøre alvor av planene om å gjøre Norge til en kunnskapsnasjon.

Forskningsrådets daværende administrerende direktør Christian Hambro viste til en gjennomgang av de foregående årenes forskningsmeldinger. – Mange av de momentene som stadig tas opp, har vært aktuell politikk i stortingsmeldinger siden 1975, uten at det har ført til noen oppfølging, fortalte han. – Det viser at avstanden mellom teori og praksis kan være stor.

Forskningsrådets daværende hovedstyreleder Halvor Stenstadvold oppsummerte debatten slik: – Det er fire nøkkelbegreper som går igjen og som det er viktig å følge videre: kvalitet, relevans, langsiktighet og formidling. Han mente at et hovedproblem innen forskning og utvikling (FoU) kunne være at man ikke klarte å få til noe trendbrudd. – Og det kan skyldes at vi ikke har tilstrekkelig makroøkonomisk trykk innen FoU, sa han den gangen i 1998.

Gjennomslag

Utfordringene er fortsatt store. Likevel har det skjedd mye i norsk forskning siden da, ikke minst når det gjelder bevilgningene, som har økt med ca. tre milliarder kroner. Næringslivets innsats har økt tilsvarende. Forskning er i stadig større grad satt på den politiske dagsordenen. Forskningsmeldingen som kom i 1999, har fått solid gjennomslag på en rekke felter.

Forskningsfondet kom omtrent samtidig med meldingen, og har vokst betydelig. Vi har fått SkatteFunn-ordningen for å øke næringslivets forskningsinnsats, vi har fått 13 Sentre for fremragende forskning , det har vært store reformer i UoH-sektoren, internasjonaliseringen har økt – ikke minst gjennom deltakelsen i EUs rammeprogram for forskning. Nå starter arbeidet med en ny forskningsmelding, og Forskningsrådet gav sitt innspill i mai.

På Rådets årsmiddag i april uttrykte utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet at hun gledet seg til arbeidet med den nye forskningsmeldingen. – Den forrige ble ingen papirtiger, sa hun, og så for seg at den nå skal «utkvitteres» ved at oppfølgeren kommer. –Arbeidet med meldingen er en prosess som er viktig i seg selv – det tvinger fram tenking, la hun til.

Forskningsrådet anbefaler å ta utgangspunkt i disse hovedutfordringene:

  1. God rekruttering, økt omfang og bedre kvalitet på norsk grunnforskning
  2. Sterkere innovasjonsevne gjennom målrettet satsing på anvendt forskning og økt forskningsinnsats i næringslivet
  3. Internasjonalisering av forskningen og forskningspolitikken.

Fortsatt kamp

I mange år har det vært en målsetting at norsk FoU-innsats skal opp på OECD-gjennomsnittet målt i forhold til bruttonasjonalproduktet – slik det også var uttrykt i forrige forskningsmelding. Selv om forskningsinnsatsen har økt, har ikke Norge kommet nærmere OECD-målet de siste fem årene. Andre land har økt sin innsats enda mer.

– Den sterke forskningssatsingen internasjonalt gjør det nødvendig å være enda mer ambisiøs. Derfor bør OECD-målet være et minimumsmål for Norge fremover, sier Hovedstyrets leder Geir Stene-Larse n.

– De budsjettøkningene som har vært gjennomført, begynner nå å gi resultater. I de internasjonale sammenlikningene av siteringsindeks for forskning ser man nå for første gang at Norge kan være på vei forbi både Sverige og Finland. Det viser at det nytter å satse. Men dette er bare et første skritt på veien. For at investeringene skal få varig verdi, må de holdes på et høyt nivå over lang tid, sier han.

Ny fordeling

I Norge er 34 prosent av forskningen ved universiteter og høyskoler (UoH) eksternt finansiert. I Danmark er tallet 38, mens Sverige og Finland ligger på hhv. 53 og 56 prosent. Ulikhetene er hovedsakelig knyttet til finansiering fra fond, stiftelser og forskningsråd – med andre ord den kvalitetsbaserte konkurransearenaen for forskning. De siste årene er disse forskjellene mellom Norge og andre nordiske land forsterket, fordi grunnbevilgningene til UoH-institusjonene har økt.

I opptrappingsplanen for 200105 er forutsetningen at økningen deles med 50 prosent via Forskningsrådet og 50 prosent direkte til forskningsinstitusjonene.

Med kvalitetsheving som uttrykt mål mener Forskningsrådet at det bør gjøres en annen fordeling i neste opptrappingsplan: en større andel via konkurransearenaer og en tilsvarende redusert andel direkte til institusjonene. Det bør vurderes om en endret fordeling tilsier at det utformes andre konkurransebaserte tildelingsordninger enn de som nå forvaltes gjennom Forskningsrådet og Utdannings- og forskningsdepartementet.

Anbefalinger til Forskningsmeldingen – noen hovedpunkter

  • OECD-målet settes som minimumsmål
  • Opptrapping av norsk forskning fram til 2010 på 22 milliarder kroner målt i faste 2005 – kroner
  • Innføre langtidsbudsjettering for forskningen
  • Styrke rekruttering og internasjonalisering
  • Styrke arenaen for konkurranse. En større andel av økningen i offentlig forskningsinnsats bør tilfalle konkurransebaserte ordninger. Forskningsrådet bør forvalte hele avkastningen av Forskningsfonde t
  • Det bør fastsettes tre overordnede prioriteringer:
    • forskning for livskvalitet
    • forskning i og for sterke næringer
    • forskning innenfor nye kunnskapsområder

Les hele innspillet på Internett: www.forskningsradet.no


 

Skriv ut siden