Bladet Forskning

Ny base for medisinske forsknings- resultater

- Vi har mistet oversikten over hva vi vet. Utbyggingen av Cochrane-netteverket er et tiltak som skal gi oss et nytt grep om hva vi faktisk vet om medisinsk tiltaksforskning.

Skrevet av: odd letnes

Det er overlege Arild Bjørndal ved Folkehelsa som sier dette til Forskning. Han er prosjektansvarlig for den norske deltakelsen i det internasjonale Cochrane Collaboration. Organisasjonen har som mål å analysere og systematisere all tilgjengelig medisinsk kunnskap om effekten av helsetjenester og gjøre resultatene tilgjengelige for klinikere, forskere, beslutningstakere og publikum. Initiativet til å opprette en slik oversikt over kvalitetssikret medisinsk forskning, ble tatt av den engelske medisinske forskeren Archie Cochrane tidlig på 1970-tallet. Etter at Forskningsrådets bevilget 300 000 kroner i fjor høst, er også Norge nå kommet med i dette samarbeidet.

Høy internasjonal aktivitet

Aktiviteten i Cochrane-samarbeidet meget stor. Antallet aktive deltakere som analyserer medisinske forskningsresultater er fordoblet det siste halvår, fra 1500 til 3 000. Det etableres stadig nye review-grupper som ser på nye temaer, forteller Bjørndal, som sammen med Andy Oxman ved Folkehelsa er i gang med å analysere dokumentasjon på området "hvordan forandre legers atferd i retning av en mer kunnskapsbasert praksis".

– Målet med disse analysene er å hindre at leger ukritisk fortsetter å vandre i tradisjonens og vanens fotspor i stedet for å innhente ny og ofte avgjørende kunnskap. Mindre erfaringsbasert og mer kunnskapsbasert praksis vil gi bedre kvalitet på behandlingen og mindre farlig og ressurskrevende variasjon i klinisk praksis.

Kunnskap for alle

– Hvem skal bruke tjenestene?

– Målet er at alle skal kunne dra nytte av den kunnskapen som etter hvert vil bli gjort tilgjengelig. Foreløpig er bare en modul helt ferdig, den som handler om behandlingstiltak under svangerskap, fødsel og i nyfødtperioden. Kunnskapen formidles både vitenskapelig og allment. Men tilgjengeligheten i dag er ikke tilfredsstillende nok. Språket er foreløpig engelsk, og brukeren må gå via Folkehelsa, eller henvende seg til en annen i Cochrane-nettverket, og bestille en diskett om det temaet man ønsker å vite noe om. Men vi ser for oss at det i framtiden vil bli mulig å søke i Cochrane-basen for eksempel gjennom Internet og på ens eget morsmål, sier Arild Bjørndal. Han legger imidlertid til at man foreløpig mangler ressurser til å utnytte denne kunnskapsdatabasen fullt ut i Norge.

Skriv ut siden