Bladet Forskning

Norsk forskning inntar Kina

Næringslivsinteresser, samfunnsvitere og humanister har gått sammen om å etablere et Skandinavisk senter ved Fudan-universitetet i Shanghai. De forventningsfulle deltakerne mener instituttet gir en enestående mulighet til forskningssamarbeid med et av de mest spennende og raskest voksende samfunn i verden.

Skrevet av: odd letnes

Det norske "Fudan-utvalget" – professor Kjell A. Eliassen ved handelshøyskolen BI, (leder), professor Christoph Harbsmeier og direktør Sigrid Holtermann ved Universitetet i Oslo, og professor Stein Kuhnle ved Universitetet i Bergen – har nylig kommet tilbake fra Fudan-universitetet, der de ble enige om en rekke konkrete aktiviteter allerede i inneværende år.

I intensjonserklæringen som er inngått mellom de norske deltakerne og Fudan-universitetet, legges det opp til workshops for skandinaviske forretningsfolk om hvordan man driver business i Shanghai, utgivelse av en kinesisk-norsk ordbok, introduksjon av norsk som studiefag ved Fudan, musikkkpedagogisk program basert på arbeider av professor Jon Roar Bjørkvold ved Universitetet i Oslo, samt seminar om skandinavisk økonomi, politikk og kultur. Fudan-universitetets rektor Fuija Yang, som har vært en ildsjel på kinesisk side, skal stå som direktør for det skandinaviske senteret.

Det er Handelshøyskolen BI, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo som står bak initiativet. Utenriksdepartementet har bevilget penger til etableringen gjennom sin Asia-plan, mens institusjonene selv må bidra til å dekke infrastruktur. Trolig vil en søke Forskningsrådet om midler til stipend og personutveksling.

Muligheter for næringslivet

Det som ifølge Eliassen er nytt med Fudan-senteret i forhold til tilsvarende sentre, er koblingen mellom business management og kulturelle interesser.

– Senteret åpner for en ny og tverrfaglig mulighet til samarbeid med Kina og Asia, som for tiden kanskje er den mest dynamiske verdensdelen både økonomisk og politisk. For BI er det en del av vår Asia-satsing. Målet er både å kunne gi tilbud til kinesiske og norske studenter, forskere og næringslivsinteresser, sier Eliassen, og fortsetter:

– Mye av aktiviteten ved senteret vil være en form for langsiktig kompetanseoppbygging og ha en klart internasjonal profil. Jeg håper derfor at Forskningsrådet på en eller annen måte kan bidra til den langsiktig finansieringen. For selv om målet er å få overskudd av salg av tjenester til norsk og kinesisk næringsliv, viser erfaringer fra liknende sentre at det er viktig å sørge for en stabil ressurstilgang på lengre sikt.

Eliassen forteller at også de andre skandinaviske universitetene er invitert til å delta, og at hans inntrykk er at interessen er positiv.

Utkikkspost til Kina

For Universitetet i Bergen er det foreløpig statsviterne som har deltatt i forberedelsene til å etablere Fudan-senteret. Professor Stein Kuhnle forteller at Institutt for sammenliknende politikk etablerte kontakt allerede for ti år siden da førsteamanuensis Torstein Hjellum var på besøk ved Fudan. Siden har kontakten blitt videreutviklet, og Kuhnle ser på det forestående instituttet som en god mulighet til å utvide perspektivet både for norske og kinensiske forskere.

– Fudan-instituttet vil både gi norske forskere og studenter et godt innblikk i kinesiske samfunnsforhold og gi oss en ny utkikkspost til Asia. På den andre siden er det viktig å la kineserne bli bedre kjent med norske og skandinaviske forhold. Vi legger for eksempel opp til å gjennomføre en type analytiske og komparative kurser i statsvitenskap med et annet innhold enn det man får gjennom det samarbeidet vi hittil har hatt med amerikanerne, sier Kuhnle.

Globalisering i praksis

Realiseringen av Fudan-instituttet kan ses som en konkret oppfølging av intensjoner om globalisering og internasjonalisering, mener professor i sinologi, Christoph Harbsmeier ved Universitetet i Oslo.

– Hensikten med senteret er ikke at vi skal lære masse eksotisk om Kina. Jeg ser senteret som en mulighet til å åpne en reell dialog mellom Skandinavia og Kina. Hittil har den globale offentlige debatten stort sett foregått i vår del av verden. Det er karakteristisk at 90 prosent av det mediene formidler, filtreres gjennom de store europeiske og amerikanske nyhetsbyråene, sier Harbsmeier.

– Historisk sett er det Europas borgerskap som de siste par hundre år har lagt premissene for vår menneskerettstenkning. Det er hovedsakelig de individuelle rettighetene vi har vært opptatt av. Det er pussig at det er vi, med vår lille andel av jordas befolkning, som setter de universelle verdistandardene. Det er naturlig at Kina, med over tjue prosent av verdens befolkning, trekkes inn i denne dialogen, sier han.

Harbsmeier mener et globalt perspektiv på menneskerettighetene også må ta hensyn til kollektive, kulturelle og etniske verdier.

– For oss kan det virke naturlig å sloss for trykke- og meningsfrihet. Men sett fra andre sider av kloden, kan slike rettigheter virke mer som særtilfeller. I Kina kan det oppleves som viktigere å foreta en massealfabetisering eller å hindre at fem millioner mennesker dør av hungersnød enn at en person skal få utgi sine tanker i en bok.

– Tror du vi står overfor et skifte i synet på menneskerettigheter?

– Absolutt. Etter hvert som land og verdensdeler knyttes sammen gjennom internasjonale avtaler, samahandlingsformer og informasjonsutviklingen, vil ikke den tredje verden finne seg i at verdens orden blir styrt fra Nord.

– Jeg mener at Forskningsrådet har et intellektuelt og moralsk ansvar for å støtte opp under den globaliseringsprosessen som er i gang.Å etablere et universitetssenter i Kina er et skritt i den retningen, sier Harbsmeier.

Skriv ut siden