Bladet Forskning

Norgesnettets energiske lillesøster

Samisk høgskole er den minste av landets 26 høyskoler og Norgesnettets ubestridte lillesøster. Men høyskolen er også den mest særpregede i sitt slag, i kraft av å være tillagt et nasjonalt ansvar for samisk høyere utdanning. Den jobben kan være tung å bære, men av og til oppstår det situasjoner som gir lønn for strevet.

Skrevet av: bjarne røsjø

Samisk høgskole i Kautokeino, eller Sámi allaskuvla som navnet lyder på skolens arbeidsspråk, ble etablert i 1989 etter å ha levd som en avdeling under Høgskolen i Finnmark i mange år. Høyskolen er så liten at den såvidt tilfredsstiller et krav fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om å undervise 165 studenter pr. år. Rektor Asta Balto forklarer mer enn gjerne hvorfor det kravet er vanskelig å innfri.

– Ett av utgangspunktene våre er at lovendringen som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen, faktisk kom så sent som i 1985. De elevene som nå går på videregående skole og er 17 år gamle, er med andre ord det første samiske årskullet som har fått lov til å bli undervist i alle fag på sitt eget språk, påpeker rektor Balto.

– Riktignok var det mange som brøt loven i det stille før 1985 og underviste på samisk, men den sene lovendringen er likevel med på å forklare bakgrunnen for at Samisk høgskole i dagens situasjon ikke kan rekruttere store studentkull. Det er nemlig slik at vi skal kreve samisk språklig kompetanse av studentene våre, og det er rett og slett ikke mange som har den kompetansen ennå. La meg legge til at vi tilbyr et samisk innføringskurs som ikke er på høyskolenivå, for at vi ikke skal diskriminere de samene som har mistet språket, legger Balto til.

Den samiske høyskolen i Kautokeino er med andre ord midt inne i arbeidet med å bygge opp et samisk skoleløp fra bunnen av, og det er ikke gjort i en håndvending. En saksopplysning til dem som måtte ha glemt det: Samenes språk og kultur har vært grundig undertrykt av det norske storsamfunnet, blant annet ved at det samiske språket ikke var tillatt i skoleverket fra slutten av 1800-tallet.

Forankret i samisk kultur

Etter etableringen har Samisk høgskole hele tiden vært forankret i samisk kultur og tradisjon, samtidig som institusjonen skal utdanne elever til et moderne samfunn. – I Norgesnett-sammenheng har høyskolen det nasjonale ansvaret for samisk høyere utdanning, og vi har en knutepunktfunksjon for samisk lærerutdanning, forteller Balto.

Høyskolen skal konkret utdanne høyt kvalifiserte lærere, førskolelærere, faglærere og andre kandidater med spesiell kompetanse. Hittil har høyskolen i alt utdannet 58 lærere og 30 førskolelærere. De ferdige kandidatene blir neppe arbeidsledige: Samisk utdanningsråd mener at behovet pr. i dag er ca. 200 lærere, og at behovet er økende.

Høyskolen i Kautokeino har nordsamisk som arbeidsspråk, mens Høgskolen i Levanger har ansvaret for sørsamisk og Høgskolen i Bodø har ansvaret for lulesamisk. Den nordsamiske profilen medfører at Samisk høgskole kan rekruttere studenter og ansatte fra både Finland, Sverige og til dels Russland.

Polarsirkelen ingen hindring

Samisk høgskoles samarbeidsprosjekter stanser imidlertid ikke ved Polarsirkelen. – Vi må i stor grad gå ut over det nasjonale perspektivet for å finne faglige fellesskap, og en av våre nærmeste samarbeidspartnere er Trinity College i Camarthen i Wales. De har også tospråklighet og forholdet til flere kulturer som sentrale pilarer i sin utdanning, og vi har hatt stort utbytte av å utveksle erfaringer, forteller Balto.

Selv om staben ved Samisk høgskole til tider kan være hardt presset, tar de seg gjerne tid til å møte utenlandske delegasjoner som kommer for å studere "The Sami Example". I mange andre land er nemlig samenes kamp for anerkjennelse et eksempel til etterfølgelse.

Samekofta som forbilde

– Dette opplevde vi veldig sterkt da Santalmisjonen formidlet kontakt med en gruppe quichuaindianere fra Ecuador for et par år siden. Quichuaene har en veldig vanskelig situasjon og blir overhodet ikke respektert av flertallet i hjemlandet, og vi sa naturligvis "ja" da vi ble bedt om å lage et tremåneders opplegg for en liten gruppe. Vi viste dem blant annet hvordan vi jobber med å bygge opp en utdanningslinje helt fra barnehage til høyskole, og dette ble etter hvert veldig interessant for begge parter. Men det jeg skulle fortelle, var en episode fra avslutningsmiddagen. Da reiste lederen seg, han het José, og holdt en tale som virkelig rørte oss. Han fortalte at han hadde hatt ett stort ønske da han reiste fra Ecuador, og den drømmen gikk rett og slett ut på å få ta på seg en samekofte. Dermed fikk han straks en kofte fra en av dem som var til stede, og slik gikk drømmen hans i oppfyllelse. Men det var en tankevekker for oss, at en samekofte skulle ha en sånn symbolkraft og være noe andre betraktet som stort og flott. Du vet, vi samer er mer vant med vondord enn å bli sett opp til, sier Asta Balto.

– Slike episoder viser jo at samene i Norge er i en veldig fin posisjon i forhold til mange andre urbefolkninger, fordi vi lever i et demokratisk land og en velferdsstat, konkluderer rektor Balto, mens hun sender en varm tanke til quichuaindianeren José i Ecuador.

– Det skulle da også bare mangle, at ikke samene skulle få del i velstandsutviklingen? skyter Forskning inn.

– Ja, DET er jeg enig i! sier Asta Balto og ler godt.

Samisk høgskole i 1996

Totalregnskap: 19,6 mill. kr.
Antall ansatte: 30
Antall studenter: 165

Skriv ut siden