Bladet Forskning

Norden som innovasjonsbase

Hva med Norden i disse EU-tider? De nordiske næringsministrene er utfordret til å begynne å tenke i nye baner. For nå vil Nordisk Ministerråd sørge for økt innovasjonskraft.

Skrevet av: odd letnes

STYRKING: — Norden er et viktig "hjemmemarked" for våre FoU-miljøer. Vi må styrke det nordiske samarbeidet, sier administrerende direktør i Nordisk Industrifond, Reinhold Enqvist. (Foto: Odd Letnes)

Enkelte vil ha det til at klimaet for nordisk samarbeid nå er så tørt at det ikke gir grobunn for noe som helst. Men slike synspunkter preller av i Nordisk Ministerråd: – Med rådets rapport "Hele Norden som base" har de nordiske næringsministrene fått en interessant inspirasjonskilde til å tenke i nye baner, sier Stefan Kovacs, som fungerer som sekretariat for prosessen (se egen faktaboks). En embedsmannsgruppe under de nordiske næringsministrene har nettopp avsluttet sin vurdering av rapporten. Synspunktene vil bli formidlet videre til de nordiske næringsministrene.

– I de nordiske landene er det enighet om at et velfungerende innovasjonssystem er viktig for landenes fremtidige velstand. Det har dessuten vært en nokså parallell utvikling i utdannings- og forskningspolitikken, vi har tradisjoner for samarbeid og vi har en fellesnordisk identitet. Mye kan løses innenfor EU, men det er ikke noe poeng å gå over bekken etter vann, sier Kovacs.

Nordisk Industrifond

– "Hele Norden som base" burde være hjemmelekse for alle som er opptatt av innovasjon, mener administrerende direktør i Nordisk Industrifond, Reinhold Enqvist. Fondet er en av institusjonene under Nordisk Ministerråd, og tillegges en sentral rolle i rapporten. – Utredningen peker på at næringslivet aldri tidligere har opplevd så stor integrasjon. Det forteller at den strategiske tenkemåten er ganske lik, mener Enqvist.

– Utredningen viser også at man i FoU-sektoren endelig har forlatt den lineære innovasjonsmodellen fra idé til produkt, og erkjenner at innovasjon er et samspill mellom en rekke politikkområder og sektorer. Jeg håper derfor at både politikere, byråkrater, forskere og næringslivsledere tar rapporten på alvor og setter seg inn i den og bidrar til en fruktbar oppfølging, sier han.

"Eurosklerose"

Finnen Enqvist har selv en rekke erfaringer fra nordisk samarbeid. Han er utdannet diplomingeniør i kjemi og har hele sitt liv slitt sine bukser i næringslivet både innenfor forskning, strategiutvikling og administrasjon. Fusjoner og handel på tvers av grensene i Norden har vært en del av rytmen. Nå ser han likhetstrekk mellom Norden i dag og Europa på 60- og 70-tallet. – Det politiske samarbeidet gikk tregt. Det oppstod uttrykk som "eurosklerose". Da var det næringslivet som tok initiativer til samarbeid og presset fram et bedre politisk samarbeid. Det er nå tegn til at det samme vil skje i Norden.

Enqvist legger ikke skjul på at nordisk samarbeid ofte er kommet i en klemme mellom EU og de nasjonale hensynene: – Da Finland kom med i EU, ble man på få måneder tvunget til å endre politikk på en rekke områder for å tilfredsstille de nye kravene. Blant politikere er det enighet om at EU er viktig, men går man til næringslivet og forskningsmiljøene, er det voksende enighet om at det også er viktig å satse på Norden. For vi har en rekke gode erfaringer fra nordiske forsknings- og utviklingsprosjekter. De er lette å drive, raske, kostnadseffektive og målrettede. Og de gir ofte bedre kommersialiserbare resultater enn mange av de mer tungdrevne europeiske prosjektene.

Nordisk kompetanse

– Hvordan ser Nordisk Industrifond ut om fem år? Støtter du anbefalingen om å legge kursen mot et selvstendig fond med en stor pengebinge som kan skalte og valte som det vil?

– Jeg vil nødig foregripe resultatene av den prosessen som nå er i gang. Men jeg har vanskelig for å se for meg at det er politisk vilje til å overlate store millionbeløp til Nordisk Industrifond uten at landenes regjeringer får en finger med i spillet. De siste årene har dessverre vært preget av budsjettkutt. Det håper jeg stanser, og at vi i stedet får en trinnvis økning slik at vi både kan følge opp dagens prosjekter på en skikkelig måte og få muligheten til å starte opp flere spennende prosjekter.

En fare ved et svekket Norden er at for mange vender seg utover Nordens grenser. For enkelte typer kunnskap og kompetanse er det viktig å ta vare på og videreutvikle her i Norden. Men for å klare det, må vi kunne tilby våre innovasjonsmiljøer interessante betingelser og muligheter, avslutter Enqvist.

Hele Norden som base

Rapporten "Hele Norden som base" er utarbeidet av et dansk konsulentfirma på oppdrag fra Nordisk Ministerråd. Den inneholder en kartlegging av de nordiske innovasjonssystemene, en drøfting av forutsetningene for et mer aktivt nordisk samarbeid og en rekke anbefalinger. Noen hovedtrekk er:

  • Til tross for forskjeller i landenes innovasjonssystemer vurderer flesteparten av de bedriftene som har vært undersøkt, Norden som en viktig kunnskaps- og kompetansebase.
  • Det er ofte krevende å inngå samarbeid med parter i land med annerledes språk, kultur og skikk og bruk. Særlig små og mellomstore bedrifter opplever slike barrierer som så store at de ofte vegrer seg for å inngå internasjonalt samarbeid.
  • Erfaringer viser at nordisk og nasjonalt innovasjonssamarbeid resulterer i flere kommersielle resultater enn tilsvarende samarbeid på europeisk nivå.
  • Nordisk Industrifond må tillegges en sentral rolle. Det anbefales en utvikling av Fondet som synergiskapende aktør på kort sikt, og som selvstendig aktør på lang sikt. Det bør opprettes en "nordisk utviklingskontraktordning" rettet mot offentlige institusjoner, som ivaretas av Fondet.
  • Økt satsing innenfor området organisasjon og ledelse, også dette med Nordisk Industrifond som sentral aktør.
  • Etablering av et nordisk marked for risikovillig kapital. Allerede eksisterende nasjonale fond bør få mulighet til å engasjere seg på tvers av nasjonale grenser i Norden. Det bør også opprettes en nordisk "garantikasse".

Rapporten finnes på Internett: http://www.norden.org/innovation/

Skriv ut siden