Bladet Forskning

Nærmere terroristen

Hvordan blir et menneske til en terrorist? Det spørsmålet har Laila Bokhari fått mange ganger de siste ukene. Svaret har hun ikke. Men hun nærmer seg.

Skrevet av: bård amundsen

INTERNASJONAL: Født i London med norsk mor og pakistansk far er Laila Bokhari blitt en av våre fremste terrorforskere. (Foto: BÅRD GUDIM)

Terrorforskeren smiler opprømt i regnværet utenfor Nationaltheatret stasjon. Hun er blitt tante! Barnet har hun akkurat sett for første gang. Og det på samme dag som hun selv fyller 37 år! Og om to timer skal hele familien hennes møtes i Oslo.

Jeg håper 22. juli-kommisjonen ikke vil vike tilbake for å ta opp også de ubehagelige spørsmålene

Norsk-pakistanske Laila Bokhari er oppvokst i London, Islamabad og på Lillehammer. Med ski på beina og antakelig et stort smil om munnen. Statsviteren fra Amsterdam og London er via et par tilfeldigheter og noen omveier blitt en av våre fremste eksperter på terrorisme. Delvis takket være enkel forskningslogistikk: Farens familie kommer fra provinsen Punjab, bare noen timers biltur unna verdens verste terrorreir i grensetraktene mellom Pakistan og Afghanistan. Og så snakker hun sånn noenlunde både urdu og arabisk.

22. juli-kommisjonen

Nå er hun oppnevnt som medlem av 22. juli-kommisjonen. Som samfunnsviter og terrorforsker er det spennende – og vanskelig – synes Bokhari.

– Jeg føler et stort ansvar, ikke minst med tanke på ofrene og de pårørende. Vi må gjennom mange problematiske saker. Jeg håper kommisjonen ikke vil vike tilbake for å ta opp også de ubehagelige spørsmålene.

Kanskje hadde vi fått se det samme unike norske samholdet også om en muslim var gjerningsmannen

Iført høyskaftede boots og orientalskinspirerte smykker er hun nettopp hjemkommet fra halvannet år som politisk ambassadesekretær for UD ved ambassaden i Islamabad. Før det var hun terrorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Hun har også jobbet for FNs sikkerhetsråds Al-Qaida Taliban Monitoring-team i New York.

– Du kan ikke bare sitte på et kontor og forske på terrorisme. Du må ut og møte folk. Jeg er så fryktelig opptatt av å finne svar, forklarer Bokhari og tvinner i flere omganger av seg det tre meter lange, stripete skjerfet i duse nyanser.

Hun innrømmer at hun noen ganger er redd.

Det er lett å være etterpåklok og hevde at dette burde noen sett komme.

Mest redd blir Bokhari når hun møter de karismatiske lederne som med stor selvtillit finner de riktige ordene, og slik får med seg unge mennesker. Redd blir hun også i møte med mødrene til «martyrer», kvinner som forteller hvor stolte de er over hva sønnen deres gjorde da han døde. – Jeg vil ut og møte mennesker, se den konteksten de lever i. Når du forstår alvoret, blir du også redd.

Behring Breivik

De to første timene etter bomben i Oslo var hun livredd for at det skulle stå muslimer bak. – Jeg vet at veldig mange muslimer i Norge tenkte slik. Kanskje hadde vi fått se det samme unike norske samholdet også om en muslim var gjerningsmannen. Jeg vet ikke … det er vanskelig å vite …

Intellektualisering og forsøk på logisk argumentering dukker stadig opp i terrorverdenen

Hva som gjorde Anders Behring Breivik til terrorist, har ikke Bokhari lyst til å gå nærmere inn på. Dels fordi mye ennå er usikkert, dels fordi hun sitter i 22. juli-kommisjonen, som nettopp skal forsøke å finne svar. Men Behring Breivik er nok ingen «mad man», fremholder hun. Han er en smart fyr som har gått veldig planmessig til verks.

– Du jobber med et forskningsfelt hvor samfunnet og beslutningstakere skriker etter mer kunnskap. Føler du deg presset?

– Det som er vanskelig, er at folk ofte tror vi forskere skal ha alle svarene. At jeg må forklare journalister og politikere at det ikke er så enkelt. Terrorisme er et lite forstått fenomen. Mange av begrepene vi terrorforskere opererer med, er uklare. Det er veldig mye vi ikke vet, innrømmer Bokhari blankt. Selv har hun spesialisert seg på det som gjerne kalles «islamsk terrorisme».

Jeg ville forsøke å forklare hva som gjør at noen griper til våpen. Hva mødrene til terroristene tenker

– Et forferdelig uttrykk! Jeg kaller det «Al Qaida-inspirert terrorisme», eller så snakker jeg om «grupper inspirert av Al-Qaida». Det er viktig å huske på at Al-Qaida ikke er ett fenomen. Vi snakker om ulike grupper, ulike motivasjoner og så videre.

Intellektuelle terrorister

– Hvorfor ga ingen terroreksperter oss noe forvarsel om at en høyreekstremist som Behring Breivik kunne dukke opp?

– Forskermiljøene har vært oppmerksomme på flere grupper, også høyreekstremister og dyrevernaktivister. Men det kan nok hende at en de siste årene har konsentrert seg mest om Al-Qaida-inspirerte miljøer. Mange sier at det nesten er umulig å sikre seg mot «ensomme ulver» som Behring Breivik. Det tror jeg nok er rett.

Pakistans skolevesen er fullt av offentlige «spøkelsesskoler

Det er lett å være etterpåklok og hevde at dette burde noen sett komme. Men vi må ikke glemme hvor unik denne hendelsen er. Det finnes knapt internasjonale eksempler på noe liknende.

– Dagens terrorister virker som de har et behov for å fremstå som intellektuelle, Anders Behring Breivik gjennom et skriftstykke på 1500 sider.

– Intellektualisering og forsøk på logisk argumentering dukker stadig opp i terrorverdenen. Selv om noe ikke henger på greip for oss, så kan det virke logisk for en Behring Breivik. Vi som forsker på terrorisme, må gå inn i dette og forsøke å forstå det. Alle forsøker vi å legitimere det vi gjør, og religion kan brukes til slik legitimering. Det gjør også Behring Breivik, og det samme ser vi hos andre terrorister.

Lillehammer og Lahore

Hadde ikke Laila Bokhari litt tilfeldig begynt ved Forsvarets forskningsinstitutt i august 2001, og hadde ikke terrorister styrtet flyene inn i World Trade Center tre uker senere, hadde hun neppe holdt på med det hun gjør i dag.

I en globalisert verden eksporteres tanker og læring raskt over landegrensene.

Moren til Laila er fra Lillehammer og lurer på hvorfor datteren må forske på noe så forferdelig. Faren er fra Faisalabad noen mil sør for millionbyen Lahore, og han ble stolt da datteren ble ansatt ved den norske ambassaden i hjemlandet.

– Du har skrevet en bok om Pakistan og terrorisme, «Hellig vrede», der du går utradisjonelt til verks som forsker. Det er en journalistisk dokumentarbok hvor du smugler inn den akademiske kunnskapen. Har noen kjøpt boken din?

– Ja, den har solgt bra! Nå er den til og med kommet i pocket! Kvinnen som må være født med et blidt ansikt, fortsetter: – Ekstra hyggelig er det med tilbakemeldingene jeg får på boken. Eldre menn sender håndskrevne brev til meg med spørsmål. Både ungdom og lærere kontakter meg.

Da jeg begynte å skrive boken, tok jeg et klart valg om å formidle kunnskap om terrorisme til et bredere publikum. Jeg ville forsøke å forklare hva som gjør at noen griper til våpen. Hva mødrene til terroristene tenker.

Bokhari tilhører en generasjon forskere som mener at formidling er en forpliktelse som følger med jobben: – Som forsker får jeg penger fra samfunnet til å drive forskningen min. Da har jeg også et klart ansvar for å formidle det jeg vet. Jeg må jobbe med å gjøre forskningen min anvendelig.

Islam og spøkelsesskoler

– Du er blant annet opptatt av hvordan Pakistan ikke har greid å etablere et fungerende utdanningssystem, og at det har vært med på å bane veien for rekruttering til terrornettverk.

– Både tilbud og kvalitet mangler i Pakistans skolevesen. Landet er fullt av offentlige «spøkelsesskoler», skoler som bare eksisterer på papiret. Samtidig har du en stor ungdomsbefolkning. Når utdanning ikke blir prioritert, får du mange frustrerte, unge menn. En del av dem er blitt rekruttert til madrassaer, islamske skoler. Noen av disse er heller tvilsomme steder.

– Men noen terrorister har mye utdanning?

LAILIA BOKHARI (Foto: BÅRD GUDIM)

– Det finnes ikke én type terrorister. Utdanning kan også være et problem, om du føler at du ikke får brukt den til noe, eller at den ikke blir verdsatt. Mange høyt utdannede i utviklingsland opplever det. Men terrorister flest er ikke høyt utdannet. Lederne har noen ganger høyere utdanning, men fotsoldatene blant terrorister har oftest liten utdanning.

– Kan vi ha terrorceller av personer med muslimsk bakgrunn i Norge?

– I Norge har vi vært heldige, i den forstand at vi ikke har sett de samme radikale muslimske grupperingene her som de har hatt i for eksempel Storbritannia og Danmark. Men vi kan ikke utelukke noen ting. I en globalisert verden eksporteres tanker og læring raskt over landegrensene. Samtidig har de siste hendelsene i Oslo vist hvor farlig det er å tenke i båser.

– Er vi besatt av islam i Norge og Vesten?

– Det er flere sider ved islam som vi har ansvar for å få fram i lyset. Samtidig mener jeg det er noe som nesten likner på en paranoia når det gjelder å finne alt som er negativt ved islam. For de aller fleste muslimer er islam ganske enkelt en del av livet deres, vanskeligere er det ikke.

Mange spørsmål rundt religionen blir i Vesten problematisert på en måte de ikke fortjener. Hva er egentlig problemet med at noen kvinner vil ha på seg en hijab? Selvfølgelig er det utfordringer, spørsmål som må og skal debatteres, men jeg tror vi må bli flinkere til å balansere både diskursen og retorikken. Mener terrorforskeren. Før hun smilende setter av gårde i bootsene og den korte skinnjakken gjennom betongtunnelen på Nationaltheatret stasjon, for å møte familien.

Laila Bokhari

  • Født i London i 1974.
  • Statsviter fra England og Nederland.
  • Ekspert på terrorisme med opphav i Pakistan og Afghanistan. Har også studert arabisk og Midtøsten-politikk.
  • Ansatt ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) fra 2001 til 2009, ved NUPI fra 2009 til 2010 og i UD ved ambassaden i Pakistan siste halvannet år. Har også arbeidet for FNs sikkerhetsråds Al-Qaida Taliban Monitoring-team, for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), for Flyktninghjelpen og for observatørstyrken TIPH på Vestbredden.
  • Satt i regjeringens sikkerhetspolitiske utvalg (2007–09).
  • Er oppnevnt som medlem av 22. juli-kommisjonen.

Skriv ut siden